Unge funksjonshemmede har lansert en etterspurt inkluderingsveileder rettet mot aktivitetstilbydere for å øke inkludering av unge med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer

Regjeringens handlingsplan for universell utforming 2021–2025 skal bidra til et bærekraftig og likestilt samfunn gjennom utforming av fysiske og tekniske omgivelser. Handlingsplanen omfatter blant annet tiltak innen arealplanlegging, infrastruktur, bygg, transport og digitalisering i tillegg til utvikling av universelle løsninger på nye områder.

Helsedirektoratet har lansert veilederen Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming. Her beskrives god praksis på områder som individuell tilrettelegging, livsoverganger, habilitering, helseoppfølging, og samarbeid med pårørende og verge.

Universell utforming er viktig for å bidra til gode liv for alle og et samfunn som er tilgjengelig for alle.

Svein Bergem er idrettspedagog ved Valnesfjord Helsesportssenter og stipendiat ved Fakultet for sykepleie og helsevitenskap (FSH) og Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser. 7. mai 2021 disputerte han for ph.d. i studier av profesjonspraksis. Ph.d.-prosjektet har vært gjennomført med støtte fra Stiftelsen Sophies Minde.​​

Redd Barna har lansert rapporten "Fritid for alle - uten fordommer. Fortellinger om fritid fra barn og unge med funksjonsnedsettelser".

Regjeringen har utarbeidet en nasjonal melding rundt barne- og ungdomskulturfeltet. Målet med denne handler om er å sikre barn og ungdom delaktighet i utviklingen av et godt kunst og kulturtilbud til alle.

Strategien skal bidra til en helhetlig tilnærming til utsatte barn og unge gjennom å koble myndigheter, tjenester, brukere, frivillig sektor, forskningsmiljøer og høyere utdanning nærmere sammen.  Tre viktige stikkord er forskning, utdanning og innovasjon / praksis. I tillegg løftes ledelse og partnerskap fram som sentralt. I det videre presenteres et kort utdrag av strategien.

Deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter er for barn og ungdom viktig for å oppleve fellesskap, utvikling av identitet og mestring. I en ny forskningsrapport pekes det på hvordan sosial ulikhet blant unge kan hindre slik deltakelse.

Forskning viser at barn og unge med funksjonsnedsettelser i de nordiske land ikke har like muligheter til å delta sosialt og utvikle sine ferdigheter, som sine jevnaldrende. I en ny rapport fra Nordens Velferdssenter formidles kunnskap som trengs for å gi alle unge likeverdige muligheter.

Regjeringen har satt i gang et arbeid med å utrede og prøve ut en nasjonal fritidskortordning. Nå har et ungdomspanel gitt sine anbefalinger til Barne- og familiedepartementet.

Bufdir, Frivillighet Norge og KS inviterte kommuner, fylkeskommuner og lokale frivillige til å delta på nettverksamlinger. Målet var å dele erfaringer rundt oppfølgningen av fritidserklæringen, ungdomsråd og strategien for barn og unge som lever i lavinntekter. Nå har de laget et eksempelhefte til inspirasjon fra samlingene.

Hvordan kan bruk av metoder og erfaringer støtte og kvalifisere utsatte og sårbare barn og ungdom til økt deltakelse og medvirkning på arenaer som skole og fritid? Det forsøker forfatterne av fagboken «Veje til deltagelse» å gi svar på.

Hva skal elever lære i kroppsøving? Faget skal inspirere til bevegelsesglede gjennom utforsking og samhandling i lek, friluftsliv, idretts- og andre bevegelsesaktiviteter. Boka belyser sentrale tema om læring og deltagelse i kroppsøving som kan få særlig betydning når elevene har en funksjonsnedsettelse. 

Hvilke behov har personer med funksjonsnedsettelse i møte med den organiserte idretten og hva kan idretten gjøre for å motivere flere til deltakelse i organisert idrett? 

Det gjenstår fortsatt mye arbeid for at skoler skal være universelt utformet og tilgjengelig for alle, viser en ny rapport NTNU samfunnsforskning har utarbeidet på oppdrag fra Bufdir. Rapporten tydeliggjør at manglende tilrettelegging påvirket opplevelse av fellesskap, vennskap og deltakelse i fritidsaktiviteter med jevnaldrende.

Hvorfor reiser voksne personer med utviklingshemming mindre på ferie enn andre? Dette er et av spørsmålene som stilles i forskningsprosjektet "Ferie for alle". Målet er gjennom prosjektet å se nærmere på lovverket, hvordan tilrettelegging av feriereiser har blitt organisert over tid og ikke minst få frem hva personer med utviklingshemming selv tenker om ferie.

Den store bredden av frivillige organisasjoner spiller en viktig rolle i Norge. Lag og foreninger fremmer holdninger og verdier, og kan være brobyggere mellom ulike grupper. Denne boken viser hvordan frivillig og kommunal sektor sammen kan utløse ressurser som har positiv innvirkning for kommunens innbyggere.

Roald Undlien har gjennom sin doktorgradsavhandling synliggjort at frivillig arbeid kan endre utviklingshemmedes livssituasjon.

NOVA har på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet (BFD) utarbeidet en kunnskapsoversikt over familiefeltet.

Oslo Economics har i samarbeid med professor Dag Vidar Hanstad ved Norges idrettshøgskole utarbeidet et faktagrunnlag om kostnadene ved deltakelse i organisert idrett. Arbeidet er blitt utført på oppdrag fra Kulturdepartementet.

Ansatte og frivillige i Lillestrøm kommune har skrevet en fagbok i samarbeid med fagpersoner ved VID, USN og knutepunktet Fritid for alle ved Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser. Boken viser eksempler på hvordan en kan tilrettelegge kultur- og fritidsaktiviteter overfor voksne mennesker med utviklingshemming.

Aktivitet og deltakelse er viktig i alle barns liv. For barn og unge med funksjonsnedsettelse er aktivitet og deltakelse i fellesskap med andre også viktige virkemidler i habilitering og rehabilitering.

Barne- og familiedepartementet (BFD) har nedsatt en koordineringsgruppe som skal vurdere tjenestetilbudet til barn og unge under covid-19 pandemien. Gruppen skal levere jevnlige rapporter til departementet. Arbeidet ledes av Bufdir. 

Hvilken rolle har kommuner og fylkeskommuner med å tilrettelegge for lokal frivillighet: Dette er et av spørsmålene som Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor forsøker å gi svar på i en ny forskningsrapport.

God saksbehandling er en forutsetning for at helse- og omsorgstjenesteloven skal fungere godt. Veilederen ble utgitt i 2016, og revidert i 2017.

Verdens helseorganisasjon (WHO) har utarbeidet en rapporten om kunnskapsgrunnlaget for kunst, kultur og helse. Den ble nylig lansert i Finland, og slår fast at kunst og kultur fremmer god helse.

Fritidsklubber og ungdomskulturhus er åpne og inkluderende møteplasser for mange ungdom. Hvilken betydning har de i et folkehelseperspektiv? Det har NOVA nå forskt å gi svar på i en ny rapport.

Når barna våre trenger hjelp gir praktisk informasjon om hjelpesystemet som foreldre til barn og unge med funksjonsnedsettelse og ansatte trenger for å kunne gi gode tilbud.

Gatelagsfotball er Norsk Toppfotballs lavterskeltilbud for alle som har eller har hatt langvarige rusutfordringer. 20 klubber i Norge som organiserer egne lag som tilbyr treninger og kamper i egen liga og cuper. Nå har forskningssenteret SESAM ved USN gjennomført et forskningsprosjekt som tydeliggjør betydningen lagene har for rusmestring.

Kulturdepartementet ga i 2015 og 2016 midler til 30 prosjekt som fikk tilskuddsmidler hvor målet var å stimulere til økt deltakelse i fritidsaktiviteter blant unge som bor i inntektsfattige familier. Rambøll fikk oppgaven med å evaluere måloppnåelse og effekter med prosjektene.

Stortinget vedtok i 2018 en bestemmelse i ny kommunelov om at alle kommuner og fylkeskommuner plikter å opprette råd for ungdom, eldre og personer med funksjonsnedsettelse og for ungdom. En ny forskrift skal sikre alle målgruppene medvirkning.

Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge (NDFU) er et bredt engasjement som består av frivillige organisasjoner, fagmiljøer og foreninger. Nå har Fafo evaluert ALLEMED har blitt brukt som verktøy i mange kommuner for å bekjempe utenforskap blant barn og unge.

Omsorg 2020 er regjeringens plan for omsorgsfeltet i perioden 2015 – 2020. Helsedirektoratet følger opp mange av tiltakene for å styrke kvalitet og kompetansen i omsorgstjenesten. Bedre tilrettelegging av tjenester innenfor feltet støttekontakt, kultur og avlastning er et av områdene.

Kjersti Skarstad har skrevet den første norske læreboken om funksjonshemmedes menneskerettigheter. Boken gir en innføring i hvordan menneskerettigheter bør forstås og praktiseres. Boken anbefales derfor lest av alle som arbeider innenfor feltet støttekontakt, kultur- og fritidsdeltakelse.

Kultur og fritid pekes på som et av de fire innsatsområder i regjeringens strategi for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse for perioden 2020-2030.

En ny rapport fra funksjonshemmedes organisasjoner dokumenterer omfattende menneskerettighetsbrudd i Norge. Rapporten er nå sendt til FN.

Regjeringen vedtok i 2018 en ny handlingsplan for friluftsliv. Planen som retter seg mot alle inneholder flere tiltak.

Et sentralt formål med en kommunal frivillighetspolitikk er at den skal stimulere til økt samspill og samarbeid mellom kommunen/bydelen og foreningene og mellom foreningene. Hva anbefaler lag og foreninger lokalt?

Et grunnleggende prinsipp for frivillighetspolitikken er selvstendigheten til frivilligheten. Det er ikke staten som setter mål for frivilligheten, men frivilligheten selv.

Det har lenge vært arbeidet med å utvikle et arbeidsverktøy for ansatte som har ansvar for å administrere støttekontakttjenesten. Nå er den her. Vi håper at den kan bidra til å gi praksisfeltet økt kunnskap, trygghet og kvalitetssikring av tjenesten.

Stiftelsen SOR har gitt ut en rapport som tydeliggjør løsninger og krav til hvordan ny Stortingsmelding og oppfølgingen av «NOU 2016:17 på Lik Linje» må sikre menneskerettighetene for personer med utviklingshemming.

Nordiska ministerrådet har utarbeidet et strategisk samarbeidsdokument (2018 – 2022) for å fremme arbeidet med å tilrettelegge for økt inkludering for personer med funksjonsnedsettelser.

Reformen Leve hele livet skal bidra til at eldre kan mestre livet lenger, ha trygghet for at de får god hjelp når de har behov for det, at pårørende kan bidra uten at de blir utslitt og at ansatte kan bruke sin kompetanse i tjenestene. 

Socialstyrelsen i Danmark har utarbeidet et idéhefte som viser tretti eksempler på hvordan en kan støtte personer med en funksjonsnedsettelse til økt deltakelse i samfunnet.

Nasjonal Kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser (NKBUF) har som ett av sine mål å systematisere og sammenfatte eksisterende nasjonal og internasjonal kunnskap innen feltet Deltakelse i familie/fritid og skole/barnehage til barn og unge med nedsatt funksjonsevne, med særlig fokus på deltakelse i fysisk aktivitet.

Frivillighet Norge, KS og Helse- og omsorgsdepartementet lanserte høsten 2015 en ny strategi for frivillig arbeid i helse- og omsorgsektoren.

Senter for omsorgsforskning Vest har utarbeidet en rapport som oppsummerer kunnskap og forskningsresultater som har betydning for aktiviteter, deltakelse og felleskap for eldre. Rapporten er utarbeidet som et ledd kunnskapsgrunnlaget for Leve hele livet.

Fritid sammen med andre handler om hvordan man kan støtte barn, ungdom og voksne med ulike utfordringer til deltakelse i selvvalgte fritidsaktiviteter og sosiale fellesskap.

I 2016 var det 355 635 personer som mottok en eller flere kommunale helse- og omsorgstjenester. Det betyr at 6,7 % av hele befolkningen mottar slike tjenester. Statistisk sentralbyrå lager årlig statistikk om tjenester og tjenestemottakere som viser utviklingen

Siv Elin Nord Sæbjørnsen har gjennom sin doktorgradsavhandling intervjuet 28 ungdommer i barnevernet for å høre deres syn på erfaringer fra barnevernets ansvarsgrupper. Felles for alle ungdommene var at de også var brukere av psykisk helsehjelp.

Helsedirektoratet har utviklet en veileder for oppfølging av pasienter og brukere med store og sammensatte behov for helse- og omsorgstjenester.

Trondheim kommune har gjennomført et prosjekt for å se nærmere på hvilke krav som må stilles til en selvorganiserende digital plattform for barn og unge som deltar i fritidsaktiviteter.

Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor har utarbeidet en rapport hvor de oppsummerer forskningen som de har gjennomført i perioden 2013-2017. Rapporten gir en god oversikt over utviklingstrender for frivillig arbeid i vårt land.

I et landsomfattende tilsyn med helse- og omsorgstjenestene til personer med utviklingshemming, har fylkesmennene funnet lovbrudd i 45 av 57 kommuner. Tjenestene som inngår i personlig assistanse er i mange kommuner mangelfull og lite individuelt tilpasset.

Norge må levere rapporter til FNs barnekomité med jevne mellomrom. Slik overvåker komiteen at alle land oppfyller FNs barnekonvensjon. Norge leverte sin femte og sjette rapport i 2016.

26. september 2017 ble denne supplert med tre rapporter: fra Barneombudet, Forum for barnekonvensjonen og en helt egen rapport fra barn og unge selv.

Det er nærliggende å tenke at ensomme barn blir innesluttede og resignerte. Forskning viser at det er mer nyansert enn som så.

Regjeringens strategi for god psykisk helse (2017–2022) er underskrevet av syv ministere. Målet og ønsket er at denne skal bidra til å rette oppmerksomhet rundt tiltak som vil skape et samfunn som fremmer mestring, tilhørighet og opplevelse av mening.

Norge skal være universelt utformet i 2025. Dette er regjeringens visjon for å motvirke diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne og for å gi bedre omgivelser for hele befolkningen. Målet skal nås med stor satsing på universell utforming innenfor ulike samfunnsområder.

God ledelse er en forutsetning for å kunne gi gode helse- og omsorgstjenester. Nå kommer klarere krav til lederskap i helse- og omsorgstjenesten.

Torgeir Skrunes og Jenny Eline Thorkildsen forsøker å belyse gjennom sin bachloroppgave i sosialt arbeid hvordan metoden Fritid med Bistand (FmB) kan bidra til nye nettverksdannelser, økt livskvalitet og rusmestring overfor deltakere i legemiddelassistert rehabilitering (LAR).

Personer med funksjonsnedsettelser har rett på gode og helhetlige tjenester og likeverdige liv. Derfor setter regjeringen i gang arbeidet med en ny strategiplan, sier barne- og likestillingsminister Solveig Horne (FrP).

God sakshandsaming er viktig for at dei som treng kommunale helse- og omsorgstenester skal få riktige tenester.

Gunnar Breivik og Kolbjørn Rafoss har på oppdrag for Helsedirektoratet skrevet en rapport som beskriver og analyserer utviklingen i fysisk aktivitet i vårt land. Hvilke aktiviteter folk deltar i, hvor ofte, med hvem, motiver og barrierer mot trening er eksempler på spørsmålene de forsøker å finne svar på.

Barn er nå overrepresentert i lavinntektsstatistikken. Hva slags familier vokser disse barna opp i, hvordan har de det og hva slags fremtidsutsikter har de? Disse spørsmålene diskuteres i Oppvekstrapporten 2017, som ble lansert 30. mars på Bufdirs Oppvekstkonferanse 2017.

Støttekontakter blir brukt i stort omfang i forhold til mennesker med ulike former for funksjonshemninger, psykiske lidelser og rusproblemer og i forhold til barn og ungdom. Boken setter et kritisk søkelys på hjelpetiltaket ut fra ulike perspektiver på velferdsstaten, teorier om sosialt arbeid og forskning og erfaring på feltet. 

Opptrappingsplanen retter seg i hovedsak mot brukere med funksjonsnedsettelser, og peker på hovedutfordringene på habiliterings- og rehabiliteringsfeltet.

Helsedirektoratet har publisert Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten. Veilederen omfatter alle pårørendegrupper, uavhengig av pasienten eller brukerens diagnose, og inkluderer eldre, voksne, barn og ungdom som pårørende.

PROBA samfunnsanalyse har etter oppdrag for KS gjennomført en kartlegging av kommunenes bruk og organisering av avlastere og støttekontakter etter helse- og omsorgstjenesteloven. De gjennomførte to spørreundersøkelser og en intervjuundersøkelse til kommunene våren 2016

Rettighetsutvalget ble oppnevnt den 3. oktober 2014 for å analysere og vurdere hvilke endringer som er nødvendig for å sikre oppfyllelsen av grunnleggende rettigheter til personer med utviklingshemming. Utvalget overleverte utredningen På lik linje til Barne- og likestillingsdepartementet den 3. oktober 2016.

I dag lanseres heftet «Aktive muligheter» som kort sammenfatter erfaringene fra et forsknings- og utviklingsprosjekt initiert og finansiert av Helsedirektoratet.

Foreldre til barn med funksjonsnedsettelser opplever ofte at informasjonen om hjelpesystemet og tjenestene er mangelfull og tilfeldig. De må da selv finne ut av hvordan de skal skaffe seg hjelp, noe som kan føre til en skjevfordeling av hjelpen.

Mennesker med utviklingshemming utgjør en gruppe som trenger andres oppmerksomhet og innsats for å oppleve selvbestemmelse i sin deltakelse på de ulike livsarenaene.

«Sett, hørt og forstått? Om profesjonelle møter med unge i sårbare livssituasjoner» er redigert av Reidun Follesø og Catrine Torbjørnsen Halås, begge tilknyttet Nord universitet, og Cecilie Høj Anvik ved Nordlandsforskning. Boka har sitt utspring i forskningsgruppa «unge i risiko» ved Nord universitet, og et langvarig samarbeid mellom universitetet og Nordlandsforskning.

Lene Fisker Brogaard har skrevet sin masteroppgave i spesialpedagogikk med tittelen "At nå nye højder – Deltagelse på Arctivity. Hvordan risikosportaktiviteter bidrager til mestring og mening hos mennesker med fysiske funktionsnedsættelser."

I Stockholm stad har en gjennomført et prosjekt for å se nærmere på forutsetningene til de ansatte som arbeider overfor voksne utviklingshemmede med oppfølgningsbehov i fritidsaktiviteter. Målet har vært å finne frem til hvordan en bedre kan hjelpe enkeltpersoner til bedre fritid og helse.

Norges første nasjonale ungdomshelsestrategi er utarbeidet. Planen har som mål å hjelpe unge til å mestre egne utfordringer og leve gode liv. Syv departementer står bak strategien.

Regjeringen vil sørge for rask og god integrering av innvandrere. I den nye meldingen til Stortinget legges det frem flere tiltak for å fremme integreringen.

Staten, kommunene og frivilligheten går nå sammen om en felles innsats for at alle barn, uavhengig av foreldrenes sosiale og økonomiske situasjon, skal få mulighet til å delta jevnlig i én organisert fritidsaktivitet.

Sosial- og helsedirektoratet etablerte i 2007 et faglig knutepunkt for feltet "Støttekontakt, kultur- og fritidsdeltakelse".

En ny rapport som bygger på data fra lokale ungdomsundersøkelser (Ungdata) viser at ungdom fra høyere sosiale lag oftere enn andre deltar i organiserte fritidsaktiviteter, mens ungdom fra lavere sosiale lag bruker mest tid på ulike skjermbaserte aktiviteter.

Den 7. mai gikk en tilråding fra Helse- og omsorgsdepartementet til Stortinget. Meldingen omhandler forslag til hvordan den kommunale helse- og omsorgstjenesten kan utvikles for å møte dagens og fremtidens utfordringer. Forslagene omhandler tiltak som skal legge til rette for en flerfaglig og helhetlig kommunal helse- og omsorgstjeneste, med god kvalitet og kompetanse.

Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser arrangerte 4. og 5. februar 2016 sin årskonferanse på Union Scene i Drammen. Her deltok mange ansatte som arbeider innenfor feltet støttekontakt, kultur- og fritidsdeltakelse. Kompetansetjenesten har et ansvar for å følge opp knutepunktet Fritid for alle, og vil i årene som kommer legge vekt på at den årlige konferansen overtar rollen som en nasjonal møteplass for personer som arbeider med å tilrettelegge kultur- og fritidstjenester for andre.

Brosjyren presenterer over hundre fritidsaktiviteter og er et viktig verktøy i kartleggingen for å hjelpe barn, ungdom og voksne til finne en selvvalgt fritidsaktivitet. Brosjyren kan lastes ned gratis eller bestilles i papirutgave.

Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU) utgir bladet UTVIKLING fire ganger årlig.

Helsedirektoratet retter i den nye veilederen søkelyset på saksbehandling og tildeling innenfor de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

Regjeringen prioriterer arbeidet for barn og ungdom høyt, og har lagt frem en samlet plan for satsingen på barne- og ungdomspolitikken.

Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet har utarbeidet en veilederen som har som mål å bidra til at barn og unge med funksjonsnedsettelser eller kroniske sykdommer får mulighet til aktiv deltakelse i samfunnet.

Ipsos MMI har på oppdrag fra Helsedirektoratet evaluert 18 kommunale prosjekter hvor en har arbeidet for å sikre barn og unges deltakelse i selvvalgte kultur- og fritidsaktiviteter. Prosjektene ble gjennomført i tidsperioden 2009-2014. Tilskuddsmidlene ble gitt som et ledd i utvikling av habiliteringstjenester til barn og unge.

Helse- og omsorgsdepartementet offentliggjort 18. desember et rundskriv som beskriver rettigheter rundt tjenesten brukerstyrt personlig assistanse (BPA).

Omsorg 2020 er regjeringens plan for omsorgsfeltet i perioden 2015 – 2020. 

Norges Skytterforbund har laget en informativ brosjyre som er en veiledning for klubber, utøvere, foreldre, helsepersonell og ikke minst funksjonshemmede som ønsker å starte med skyting.

Denne boken presenterer forskningsbasert kunnskap om utviklingshemmedes muligheter for deltakelse på fritidsarenaen. Bidragene gir samlet et bilde av hvordan situasjonen er for de utviklingshemmede i dag når det gjelder fritid, og gir grunnlag for å styrke og videreutvikle tjenestetilbudet på kultur- og fritidsarenaen overfor personer med utviklingshemming.
 

Brukere og pasienter skal få tilbud om rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator i samsvar med sine behov. For å bidra til dette har Helsedirektoratet laget en elektronisk veileder.

Uteteamet i Drammen gjennomførte i tidsrommet 2006 – 2010 et prosjekt hvor målet var å utvikle en forebyggende arbeidsmodell for ungdom og foreldre til ungdom med etnisk minoritetsbakgrunn.

Fritid med Bistand (FmB) handler om å hjelpe mennesker med ulike bistandsbehov til å bli medlem av fritidsorganisasjoner og til å kunne delta på fritidsaktiviteter og slik bli inkluderte og likeverdige deltakere på fritidsarenaen.

I rapporten «Kommunale avlastningstilbud. Fra tradisjonelle tjenester til fleksible løsninger?» kommer det frem at det er store forskjeller i hvordan det lovpålagte kommunale avlastningstilbudet organiseres i Norge.

Trenger du et verktøy for å hjelpe deg selv eller andre i gang med fysisk aktivitet?

Hvordan kan et Livsgledesykehjem fremme opplevelse av livskvalitet for sine beboere. Dette forsøker vernepleier Camilla Rasch å svare på i en eksamensoppgave skrevet som student på "Videreutdanning for organisering og veiledning av støttekontakter, avlastere og frivillige".

Hvilke erfaringer har barna selv med bruk av aktivitetshjelpemidler? Dette er et sentralt spørsmål som fysioterapeut Berit Gjessing forsøker å svare på i sin mastergradsoppgave. Oppgaven bygger på funn fra intervjuer med barn i alderen 9 til 12 år.

I Trondheim kommune har "Tilrettelagt fritid" ansvar for å organisere kultur- og fritidsaktiviteter for mennesker med bistandsbehov over 18 år. En ny brukerundersøkelse er nå med på å gi retning for deres videre arbeid.

Mette Langnes reflekterer i denne studentoppgaven over hvordan treningskontakt kan organiseres på en god måte overfor utviklingshemmede i Oslo kommune.

Helsedirektoratet har utarbeidet en rapport om status og råd for videreutvikling av folkehelsearbeidet i Norge

Prosjektet «Mitt hjem – Min arbeidsplass» handler om utfordringer med å motta hjelp hjemme og å gi hjelp i private hjem for mennesker med utviklingshemming. E-læringsprogrammet omfatter seks filmer og et arbeidshefte.

Er fritid og fritidsaktiviteter utelukkende positive for barn og unge med funksjonsnedsettelser? Dette er et av spørsmålene vernepleier Inga Stokke stiller seg i en studentoppgave hvor hun reflekterer over hvilken kunnskap en trenger for å gi tilrettelegging i fritidsaktiviteter.

Fylkesmannen i Hordaland har undersøkt hvilken praksis kommunene følger når de ikke klarer å rekruttere tjenesten støttekontakt til de som får tjenesten innvilget etter Helse- og omsorgstjenesteloven.

Kulturelle og sosiale opplevelser er viktig for alle. Eldre som bor i institusjoner eller i bofellesskap er en viktig målgruppe. Som hjelpemiddel i hverdagen for de som jobber i omsorgstjenesten har Lier kommune laget en rutinehåndbok med tips og ideer.

Eirin Pålsdatter Eidshaug har gjennomført en kvalitativ studie om livssituasjonen til unge kvinner som kom til Norge som enslige mindreårige flyktninger. Svarene hun fikk presenteres i en mastergradsoppgave som gir viktig kunnskap til alle som jobber for å integrere unge i målgruppen på ulike livsarenaer.

"Meningsfull fritid - Informasjon om støttekontakttjenesten" som er utgitt av Helsedirektoratet presenterer tjenesten på en enkel og god måte. Vi anbefaler alle landets kommuner å bruke denne i sin presentasjon av denne lovpålagte tjenesten.

​​Barn og unge med nedsatt funksjonsevne og familiene deres har behov for tjenester som ofte gis av mange forskjellige instanser og etater. Rettigheter er hjemlet i lover og forskrifter, og informasjonen er i liten grad samlet. ​Mange bruker mye tid og krefter på å orientere seg i lovverk og tjenestetilbud. Dette heftet er ment å gjøre det lettere å finne fram.

Unge funksjonshemmede har utarbeidet en rapport om beskriver tilgang og tilgjengelighet til rehabiliteringstilbud for ungdom og unge voksne.

I denne rapporten legger regjeringen frem en oversikt over mål og tiltak for barn og unge med nedsatt funksjonsevne.

Regjeringen fremmet i statsråd 21. juni 2013 en melding til Stortinget som beskriver dagens situasjonen og målene for morgendagens politikk overfor mennesker med utviklingshemning.

En ny mastergradsoppgave skrevet av Ina Kambo og Ingunn Skipnes viser at voksne utviklingshemmede er bevisste på drømmenes betydning for eget liv.

Hilde Hauge har gjennom et doktorgradsprosjekt studert hestens effekt på ungdoms mestringstro, selvfølelse og sosial kompetanse.

Ellen Berg Svendby viser i en doktorgradsavhandling at barn og unge med en sjelden diagnose har kompetanse og ressurser til å være fysisk aktive. Dessverre erfarer mange at dette ikke blir anerkjent og verdsatt i kroppsøvningstimene.

Anne-Merete Kissow har i sin doktorgradsavhandling sett på sammenhengen mellom deltagelse i idrett og andre livsarenaer hos mennesker med en fysisk funksjonsnedsettelse.

Thomas Edvardsen har i sin mastergradsoppgave undersøkt hvilken betydning støttekontakttjenesten har som tiltak i barnevernet i Bærum kommune

Mandag 3. juni ratifiserte Norge FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Konvensjonen innebærer en plikt for Norge til å bekjempe diskriminering og arbeide for et mer tilgjengelig samfunn.

I en ny stortingsmelding legges det vekt på at mange av fremtidens utfordringer i omsorgssektoren kan løses ved å bruke ressursene på nye måter, og innføre nye metoder og arbeidsformer.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har sendt på høring et notat om levekår og tiltak for mennesker med utviklingshemning.

Frisklivssentraler er en ny helse- og omsorgstjeneste i vekst. For å gi kommunene et godt verktøy for etablering, drift og videre utvikling av dette viktige arbeidet er veilederen revidert.

I Danmark har en gjennomført et prosjekt hvor en med utgangspunkt i bruk av erfaringer med metoden Fritid med Bistand i kommunene Esbjerg, Vejle, Sorø og København. Erfaringene fra prosjektet er nå samlet i et hefte utgitt av Socialstyrelsen.

Hvordan kan Alta kommune organisere støttekontaktordningen til barn og unge med nedsatt funksjonsevne med tanke på brukermedvirkning og brukertilfredshet? Dette spørsmålet danner utgangspunkt for en mastergradsoppgave skrevet av Maja Kristine Mathisen.

Wenche Haslie er leder for en enhet med mange ansatte. Hun er opptatt av at virksomheten utvikles og forbedres slik at myndighetskravene i sosial- og helselovgivningen etterleves. Dette var tema i hennes eksamensoppgave på videreutdanningen ”Organisering og veiledning av støttekontakter, avlastere og frivillige”.

I Danmark er barn og unge med som trenger "det lille ekstra" en av flere målgrupper i deres politiske satsning på breddeidrett. Syddansk Universitet har nå gjennomført en evaluering av en satsning med utgangspunkt i 53 prosjekter i danske idrettsforeninger

Marit Kollstad, Anne-Stine Dolva, Bjarne Dybvik og Astrid Smedsrud Johansen ved Høgskolen i Lillehammer har skrevet en artikkel hvor de beskriver rullestolhåndball som en lagidrett for spillere både med og uten funksjonsnedsettelse.

Barne­, likestillings­ og inkluderingsdepartementet har gitt ut en eksempelsamling hvor de løfter fram noen gode metoder og eksempler på ulike former for åpne og inkluderende møteplasser for barn og ungdom.

I fagboken "Fritid med Bistand, En metode for å støtte sosial inkludering" presenteres metoden og teorigrunnlaget den bygger på.

Hvilken effekt har et rehabliteringsopphold på fysisk aktivitet og deltakelse i fritidsaktiviteter for barn og unge med funksjonsnedsettelser? Dette spørsmålet forsøker idrettspedagog Tove Pedersen Bergkvist å svare på i sin mastergradsoppgave.

Astrid J, Nyquist har med sitt doktorgradsstudie om barn med funksjonsnedsettelser og fysisk aktivitet, dokumentert den aktivitetsgleden de får når de får være sammen med jevnaldrende. Avhandlingen hennes kan du lese her.

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) har utgitt et refleksjonshefte og håndbok for tjenesteytere om hva det vil si å gi likeverdige tjenester.

I denne rapporten presenteres en kartlegging av status, eksisterende tiltak, dagens utdanningstilbud og fremtidige behov for utvikling av et kompetanseutviklingsprogram for å styrke fagfeltet knyttet til Aktiv omsorg.

Brosjyren "Meningsfull fritid - Informasjon om støttekontakttjenesten" presenterer støttekontakttjenesten på en enkel og god måte.

Muligheten til å musisere for personer med en utviklingshemning, enten alene eller sammen med andre , kan bidra til å knytte sosiale bånd, innta nye roller og oppnå en følelse av aksept og mening. Dette skriver Jannicke Høiseth i sin mastergradsoppgave som bygger på intervjuer av personer med utviklingshemning som er medlemmer av et band.

Louise Larsen Dahl har intervjuet støttekontakter og treningskontakter for å se på potensiale for økt oppmerksomhet på sunn ernæring i støttekontakttjenesten i sin mastergradsoppgave.

Regjeringen legger i en ny stortingsmelding vekt på at personer med rusproblemer settes i stand til å delta i ordinære kultur- og fritidsaktiviteter. Dette er et av mange mål i meldingen som legger vekt på å sikre den enkelte mer helhetlig og sammenhengende helse-, omsorgs- og velferdstjenester som skal være.

Om personer med demens, deres pårørende og personell i demensomsorgen involveres i planleggingen av tjenestene, øker livskvaliteten og muligheten for å delta i samfunnslivet. Dette viser en ny doktorgrad ved Nordic School of Public Health NHV.

Støttekontakter innenfor demensomsorgen etterlyser veiledning og undervisning. Dette kommer frem i en forskningsartikkel skrevet på bakgrunn av en forskningsstudie gjennomført av stipendiat Aud Johannessen ved Nasjonalt kompetansesenter for demens/ Nordiska högskolan för folkhälsovetenskap.

Nikolaj er speider. Han har Down syndrom og går til daglig i en spesialskole i Danmark, men i speideren er han bare en i flokken.

Et samarbeid mellom Høgskolen i Bergen og Fana botjeneste har satt fokus på utviklingen av sosialt fellesskap for mennesker med lett utviklingshemning. Erfaringene er beskrevet i en artikkel som du kan lese her.

Hvordan kan en hjelpe inaktive mennesker med en nedsatt funksjonsnedsettelse til mer aktiv fritid? I en ny svensk metodebok presenteres en fremgangsmåte basert på erfaringer fra "Livsstilprosjektet".

Helsetilsynets landsomfattende tilsyn i 2011 med kommunalt barneven avdekket mangler i arbeidet med undersøkelser, evaluering av hjelpetiltak og barns medvirkning.

Deltakelse og medvirkning på fritidsarenaen har fått bred plass i en ny rapport som er gitt ut av Barne- ungdoms- og familiedirektoratet. Rapporten har fokus på barn og unges oppvekstvilkår.

Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen presenterte denne uken Helsedirektoratets rapport med nøkkeltall for helsesektoren som bl. a. synliggjør at ungdom på 15 år er mer stillesittende en eldre over 65 år.

Et prosjekt gjennomført i Danmark synliggjør erfaringer med å bruke lettere utviklingshemmede som frivillige besøksvenner.

Ingunn Torsrud reflekterer i denne oppgaven rundt bruk av Fritid med Bistand. Hun synliggjør her metodens muligheter og utfordringer med bakgrunn i sin praksishverdag.

Stortingsmelding nr. 10 (2011-2012) Kultur, inkludering og deltaking presenterer mål og tiltak på kultur- og fritidsarenaen.

I mastergradsoppgaven "Fritid og funksjonshemming - Unge funksjonshemmedes forhold til mestring og hindringer i fritid" presenterer David Bertelsen Rodrigues Eusèbio eksisterende litteratur, teori og begreper om temaet barn og ungdom med funksjonshemminger og deres forhold til fritid.

Hvordan en kan skape rom for gudstjenestedeltakelse for utviklingshemmede? Dette er tema i mastergradsoppgaven til Leif Arne Økland.

Samarbeidsprosjektet "Fra bruker til utøver" er et samarbeid mellom seks særforbund i Norges idrettsforbund som ønsker å sikre oppfølging inn i idrettslag etter opphold på Beitostølen helsesportsenter.

Tor Røkkum har i 13 år vært engasjert som støttekontakt for flere brukere. I en reportasje i bladet "Vi over 60" forteller han om de ukentlige positive opplevelsene sammen med brukerne.

For å styrke fagfeltet ”støttekontakt, kultur- og fritidsdeltakelse” gjennomførte Helsedirektoratet utviklingsprosjektet ”Fritid for alle” i tidsperioden 2007 - 2010. Sluttrapporten fra dette nasjonale prosjektet kan du lese her.

Opplysningsfilmen "Å være sammen" er utviklet av engasjerte oppdragstakere innenfor støttekontakttjenesten i samarbeid med kommunene i Sør- Rogaland og Jæren DPS

En eksamensoppgave på videreutdanningen "Organisering og veiledning av støttekontakter, avlastere og frivillige" har gitt Kvinnherad kommune 3 årsverk til å arbeide etter metoden FmB over flere år.

Formålet med denne rapporten har vært å bidra til økt kunnskap om situasjonen til barn og unge som har funksjonsnedsettelser, og som er under barnevernets omsorg.

Nytt verktøy for kvalitetssikring i forhold til voksne med multifunksjonshemning eller dyp utviklingshemning.

Hordaland idrettskrets har med midler fra Helsedirektoratet utarbeidet en informasjonsfilm om ordningen treningskontakt hvor flere oppdragstakere og brukere deler sine erfaringer.

Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet presenterer i informasjons- og utviklingsprogrammet 2010 - 2013 tiltak som er satt i gang eller som det er vedtakk å sette i gang.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har laget en eksempelsamlingen som handler om å inkludere barn og unge med funksjonsnedsettelser i fritidsaktiviteter.

For å øke deltakelsen i fritidsaktiviteter har Valnesfjord helsesportsenter (VHSS) satt fokus på bruk av aktivitets- hjelpemidler. Sluttrapporten er nå klar.

Jannicke Waldersnes Baug konkluderer med at det er svært mange likhetstrekk mellom bruk av treningskontakter og individuelle støttekontakter i en mastergradsoppgave.

Helsedirektoratet har gitt ut en rapport som presenterer ulike teorier knyttet til begrepet sosial kapital i et folkehelseperspektiv.

Handicapidrættens Videnscenter i Danmark har i samarbeid med Valnesfjord Helsesportssenter i Norge utgitt en antologi om friluftsliv for mennesker med funksjonsnedsettelse.

Helsedirektoratet kom i 2010 med en ny oppdatert veileder til forskrift om individuell plan. Dette er et viktig verktøy for å sikre rettigheter og samarbeid.

Barn og unge kan bli ensomme av mye spesialundervisning utenfor klasserommet. Deltakelsen i et klassemiljø er viktig for å sikre sosial deltakelse er et av hovedfunnene i en doktorgradsavhandling skrevet av Christian Wendelborg.

Helsedirektoratet har gitt ut et nytt hefte som presenterer eksempler på tiltak i kommuner og helseforetak som bidrar til å styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet i forhold til barn og unge med funksjonsnedsettelser.

Heidi Smedsrud Hansen arbeider i tjenesten Tilrettelagt fritid i Drammen kommune. Hun er opptatt av å sikre støttekontakttjenestens oppdragstakere bedre oppfølgning.

Rapporten "Folkehelsearbeidet - veien til god helse for alle" som inngår i Helsedirektoratets rapportserie om utviklingstrekk og utfordringer peker på strategier for å styrke folkehelsearbeidet.

I det danske tidsskriftet Social Fokus presenteres erfaringene fra prosjektet ”Min Fritid” som bygger på bruk av metoden FmB.

I prosjektet ”Velge sjøl!” som vi tidligere har omtalt ble det gjennomført spørreundersøkelse blant unge med cerebral parese om fritidsaktiviteter. Resultatene kan du lese i en fagartikkel her.

Håkon Lorentzen hevder i en ny rapport at frivilligsentralene ikke har noen samlende identitet, og at de mangler generelle retningslinjer for hva de skal være i fremtiden.

Nordlandsforskning har gjennomført en følgeevaluering av prosjektet STØFRI hvor Valnesfjord Helsesportsenter hadde ansvaret.

Servicestyrelsen i Danmark har utarbeidet et idehefte som bygger på erfaringer fra 10 kommuner som gjennom en forsøksordning har arbeidet for å prøve ut ulike modeller for å sikre utsatte barn og unge deltakelse i fritidsorganisasjoner.

Helse- og omsorgsdepartementet legger vekt på at kravet om politiattester gjelder alle tilfeller hvor personell skal yte tjenester overfor barn eller utviklingshemmede på vegne av kommunen.

NTNU Samfunnsforskning AS har på oppdrag fra Norges idrettsforbund gjennomført et studie som gir en oversikt over forskning av funksjonshemmedes idrettsdeltakelse og fysisk aktivitet.

Gjennom spørreskjemaer og intervju har beboere og ansatte i midtnorske barneverninstitusjoner gitt svar på en rekke spørsmål som omhandler fritiden.

Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF), gjennomførte med støtte fra Helsedirektoratet prosjekt FysFunk. Hovedmålet var å sikre økt aktivitet for barn og unge med store støtte- og tilretteleggingsbehov.

Prosjektet STØFRI ønsket å bidra til å skape økt aktivitet på fritiden for barn og unge med en funksjonsnedsettelse i kommunene, gjennom å styrke støttekontakttjenesten. Nå kan du lese sluttrapporten.

Valnesfjord helsesportsenter har gjennomført et pilotprosjekt som beskriver hvordan en kan sikre tilgjengelighet for personer med funksjonsnedsettelse i Sjunkhatten nasjonalpark i Nordland.

Tros- og livssynsutøvelse er en menneskerettighet. Denne boken handler om hvordan mennesker med utviklingshemning og andre som er mottakere av offentlige tjenester, kan få ivaretatt denne retten.

I mai 2010 leverte Hjelpemiddelutvalget sin utredning med forslag til forbedringer knyttet til forvaltning og formidling av hjelpemidler til arbeidsminister Hanne Bjurstrøm. Utredningen er nå ute på høring til 15. oktober.

Oxford Research har gennomført en evaluering av en satsning hvor ti danske kommuner har prøvet ut ulike måter å gi kontingentstøtte og fritidsveiledning for å inkludere utsatte barn og unge inn i fritidsaktiviteter.

Regjeringens visjon er at Norge skal være universelt utformet innen 2025. For å sikre dette har det blitt utarbeidet en nasjonal handlingsplan for tidsperioden 2009 - 2013.

Fafo har på oppdrag fra Fagforbundet gjennomført en studie av bruken og omfanget av oppdragskontrakter som i dag brukes av de fleste kommunene.

Helsetilsynets tilsyn i 2009 av tjenestetilbudet i 75 kommuner/ bydeler synliggjør behov for gjennomgang av regelverket. Fysisk tilrettelegging er ikke regulert i lov, og på visse områder, som fritidsaktiviteter, er det uklart hva som kan kreves.

Statistisk sentralbyrå har utarbeidet et satellittregnskap for frivillig sektor som tallfester verdiskapingen og sysselsettingen i sektoren.

Helsedirektoratet har i samarbeid med kommuner og frivillige organisasjoner laget et inspirasjonshefte. Her synliggjøres hvordan frivillige organisasjoner kan inkludere medlemmer når de blir eldre og kanskje litt glemsk.

NOVA har på oppdrag av Nordisk Ministerråd laget en bok med eksempler på gode modeller for å fremme deltakelse blant barn og unge.

Barnehabilitering Østerlide ved Stavanger Universitetsykehus fikk i 2009 støtte til å gjennomføre et prosjekt hvor målsetningen har vært å øke fokus på ungdom, fritidsaktiviteter og fysioterapi i habiliteringstjenesten og kommunene.

Mer enn 8 av 10 kommuner styrker eller opprettholder tjenestetilbudet innen psykisk helse viser en ny undersøkelse foretatt av Helsedirektoratet.

Norsk Form har i samarbeid med flere kommuner utviklet et dokument som gir tips og inspirasjon til kommuner som ønsker å utvikle sin omsorgspolitikk for eldre.

Helsedirektoratet har utarbeidet et tipshefte for helsearbeidere og andre som vil iverksette tilbud om fysisk aktivitet for mennesker med psykiske lidelser.

En person som oppholder seg på en institusjon vil som regel ikke ha behov for ytterligere omsorg eller praktisk hjelp. Likevel kan det i enkelte tilfeller være åpenbart urimelig å ikke innvilge støttekontakt.

I denne boken synliggjøres på en god måte sosial kapital som et samlende begrep for en rekke forhold; sosial støtte, sosiale nettverk, sosiale bånd, ressurser, tillit, trygghet, deltakelse, det sivile samfunn og medborgerskap.

SINTEF har på oppdrag fra Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO) vurdert friluftslivets betydning for folkehelse og livskvalitet.

Kulturnettverket Innlandet har siden 2004 organisert et treningstilbud for mennesker med en alvorlig psykisk lidelse.

I voksenhabiliteringen ved Nordlandssykehuset i Bodø har det blitt gjennomført et ungdomsprosjekt med støtte fra Helsedirektoratet kalt ”Identitet, sjølråderett og tilhørighet”.

I rapporten ”Livskvalitet” skrevet av Jill Loga fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor slås det fast at kultur og frivillighet er svært viktige faktorer for livskvaliteten i et samfunn.

Habiliteringsteamet for voksne og Psykiatrisk innsatsteam ved Nordlandssykehuset har i samarbeid med Høgskolen i Bodø og Høgskolen i Harstad utarbeidet en brukerveileder for etablering av individuell plan.

Hvordan har det gått etter at at Norges Funksjonshemmedes Idrettsforbund ble nedlagt for to år siden?

I rapporten ”Ettervern RUS” presenteres en brukerundersøkelse av et utvalg Agderkommuners ettervernstilbud etter institusjonsbehandling for rusavhengige.

Servicestyrelsen i Danmark har utarbeidet rapporten "Handicap og foreningsliv 2009" som synliggjør at målene om likebehandling og lik adgang til foreningslivet for mennesker med en nedsatt funksjonsnedsettelse, ikke er innfridd i vårt naboland.

Kompetanse i funksjonstrening og aktivisering er viktig for å oppnå sosial deltakelse og inkludering for brukere av kommunale hjemmetjenester.

Hilde Næbb reflekterer i en studentoppgave rundt innholdet i avlastningstilbudet for ungdom. Hun etterlyser større oppmerksomhet knyttet innholdet i fritidstilbudet som gis til ungdom.

Helse- og omsorgsdepartementet ønsker med rundskriv I-6/2009 å sikre at alle som er avhengig av bistand fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal få ivaretatt sine muligheter til egen tros- og livssynsutøvelse.

Visste du at en åttiåring er like trenbar som en trettiåring? Dette er et utdrag fra en helt ny brosjyre om fysisk aktivitet for målgruppen 65+.

Noregs idrettshøgskole (NIH) har i samarbeid med ni andre høgskoler og universitet gjennomført en omfattende kartlegginga på oppdrag fra Helsedirektoratet.

Bergen kommune har laget en kulturplan for mennesker med utviklingshemming.

Friluftsrådenes Landsforbund (FL) har utarbeida kursopplegget "Klart det går..". Målgruppen er voksne som har ansvar for barn med funksjonsnedsettelser.

Statusrapporten for 2008 har et spesielt fokus på barn, ungdom og unge voksne. Nasjonalt dokumentsenter for personer med nedsatt funksjonsevne er utgiver av denne rapporten.

Likestillings- og diskrimineringsombudet og Norges idrettshøgskole står bak en rapport som bygger på resultater fra en undersøkelse om likestilling og mangfold i norsk idrett.

Helsedirektoratet har utarbeidet en handlingsplan for habilitering av barn og unge. Et av de 24 tiltakene som presenteres i planen er knyttet til å styrke og videreutvikle støttekontakttjenesten i kommunene.

En ny forskningsrapport fra NOVA synliggjør at mange ungdom og unge voksne med funksjonsnedsettelser faller utenfor når de prøver å delta i organiserte fritidsaktiviteter.

I en bachloroppgave peker Kari Ann Tobiassen på den betydningen deltakelse i fritidsaktiviteter har for mennesker som har behov for bistand for å oppleve mestring på fritidsarenaen.

Trenger sosialarbeiderutdanningene økt oppmerksomhet om hva som kan sikre flere mennesker med ulike bistandsbehov en meningsfull fritid?

Aud Johannessen er stipendiat ved Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. I sitt doktorgradsarbeid ønsker hun å se på bruk av støttekontakter i demensomsorgen.

Nærmere 1200 personer deltok på de regionale konferanser knyttet til individuell plan, som Helsedirektoratet gjennomførte i 2008. Tilbakemeldingene fra disse deltakerne kan du nå lese i en ny rapport.

Med tidsfastsatte mål og tiltak skal hele Norge være universelt utformet innen år 2025. Det er visjonen i regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus presenterer i et informasjonsskriv avklaringer knyttet til tjenesten støttekontakt gitt etter lov om sosiale tjenester.

I de nordiske land legges det vekt på å tilrettelegge for alle på kultur- og fritidsarenaen. Mulighetene for å sikre dette krever et samarbeid med frivillige organisasjoner. Det var hovedbudskapet i det norske bidraget som ble presentert i et eget symposium nettverket ”Aktiv fritid for alle” arrangerte på NNDR sin konferanse i Nyborg.

En ekspertgruppe leverte nylig sin utredning om ungdoms muligheter for et positivt fritidsmiljø til Barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt. Her pekes det også på tiltak knyttet til støttekontakttjenesten.

Gjennom arbeidet med denne planen legges det vekt på å både sikre mennesker med rusmiddelproblemer bedre tjenestetilbud og å styrke det rusforebyggende arbeid.

​Tidlig intervensjon på rusområdet er et prioritert satsingsområde i regjeringens opptrappingsplan for rusfeltet (St.prop.nr 1 (2007-2008)). Ansatte som kommer i kontakt med mennesker i risiko unnlater ofte å handle på grunnlag av bekymringen. I denne veilederen settes det fokus på hvordan en kan gå fra bekymring til handling.

Helsedirektoratet har laget en praktisk håndbok for bruk av fysisk aktivitet. Flere kommuner og helseforetak som bl.a.tilbyr treningskontakter peker på dette som et godt verktøy.

Helsedirektoratet har etter oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) utarbeidet en handlingsplan for habilitering av barn og unge.

I en ny stortingsmelding legges det vekt på behov for bedre samarbeid mellom helse- og omsorgstjenestens ulike aktører.

Ellen Saur har gjennom sin doktorgradsavhandling forsøkt å belyse om kunst og kulturarenaer kan oppleves som møteplasser for dialog mellom mennesker med utviklingshemninger og tilretteleggere.

Alle kommuner og bydeler plikter å kvalitetsikre sine sosial- og helsetjenester. Målsetningen er å bidra til at oppgaver som er nedfelt i sosial- og helselovgivningen blir utført, styrt og forbedret.

Linda Beathe Dalane og Ingvild-Jorna Bø Abusdal, som arbeider i henholdsvis Vennesla kommune og Kristiansand kommune, synliggjør i denne studentoppgaven at motiveringsarbeid i forhold til rehabilitering handler om å finne begripelige, håndterbare og meningsfulle tiltak og mål.

Lindås kommune har etablert eit spennande avlastingstilbod kalla aktivitetsbasert avlasting. Her kan du lese meir om tilbodet som nyleg vart presentert i ein artikkel i tidskriftet SOR -rapport.

Tone Pernille Østern er opptatt av å jobbe for en destabilisering av alle stereotypier som eksisterer om funksjonshemmede. Hun peker i denne sammenheng på scenekunstfeltet som en arena.

Anna M. Kittelsaa ved NAKU har nylig avlagt doktorgrad ved NTNU. Tittelen på avhandlingen hennes er "Et ganske normalt liv: Utviklingshemming, dagligliv og selvforståelse".

I denne artikkelen synliggjør Elisabeth Larsen erfaringer som bygger på en foreldreundersøkelse som er gjennomført i forbindelse med hennes doktorgradsarbeid.

Kristiansund kommune har i samarbeid med Røde Kors Besøkstjeneste startet en aktivitetsgruppe for voksne mennesker med psykiske vansker. Kristin Hatmosø har gjennom en studentoppgave skrevet om dette spennende samarbeidet.

Dette heftet beskriver prosessen i støttekontaktarbeidet. Forfatterne tar utgangspunkt i voksenpsykiatrisk arbeid, men er relevant overfor alle brukergrupper som får tildelt støttekontakt.

I denne oppgaven stilles det et spørsmål ved om sosialarbeidere kan benytte fritidsaktiviteter som er verktøy når målet er å legge til rette for at mennesker under rusrehabilitering kan få økt livskvalitet.

I boken ”Klare seg selv? - Faglige utfordringer i arbeid med unge funksjonshemmede” møter vi fire unge, hjelpetrengende jenter og tar del i deres erfaringer med et selvstendig liv på fritid.

I denne rapporten som bygger på en mastergradsoppgave har personer med utviklingshemning fått uttale seg om hva de oppfatter som god hjelp, og hvilke ønsker og krav de har til sine hjelpere. De skiller mellom støttekontakten og de andre hjelperne.

Det danske hefte "Vi er med" presenterer 10 unge mennesker som alle er idrettsinteresserte og aktive i sin idrett.

Advokat Petter Kramås erfarer at mange kommuner ønsker å redusere eller kutte støttekontakttilbudet overfor utviklingshemmede.

Rambøll gjennomførte på oppdrag for Kunnskapsdepartementet en kartlegging i 2008 hvor målet var å se nærmere på tilbud, ønsker, behov og barrierer rundt fritidstilbud for barn og unge med nedsatt funksjonsevne.

Hege Henriksen i Nedre Eiker skrev i sin eksamensoppgave på videreutdanningen "Organisering og veiledning av støttekontakter, avlastere og frivillige" om hvordan en kan følge opp støttekontaktene på en bedre måte.

I denne rapporten fra Nordlandsforskning fra 1997 presenteres resultatene fra en spørreundersøkelse som synliggjør omfang og bruk av de sosiale tjenestene avlastning og støttekontakt.

Denne planen er en av delplanene innenfor Omsorgsplan 2015 synliggjør virkemidler og tiltak for å bedre demensomsorgen.

Denne boken tar for seg begrepet empowerment fra ulike perspektiver. 11 forfattere fra Sverige og Norge som har bakgrunn fra ulike fagdisipliner redegjør her for begrepet og tar utgangspunkt i ulike empowermentorienterte prosjekter.

Tre av fire kommuner sliter med å gi innbyggerne gode nok avlastning- og støttekontakttjenester viser Helsetilsynet sin oppsummeringsrapport fra det nasjonale tilsynet i 2007.

I tidsskriftet "Samfunn for alle" ble arbeidsmetoden Fritid med bistand presentert.

I en rapport utgitt av Helsedirektoratet presenteres effektive tiltak for å øke aktivitetsnivået og aktivitetsgleden til barn og unge, både i skolehverdagen og i fritiden.

Norges idrettsforbund og olympiske og paraolympiske komitè har utarbeidet et hefte med gode eksempler på hvordan aktivitet for funksjonshemmede kan etableres og tilrettelegges i idrettslag.

Prosjektet ”Fysisk aktivitet og rehabilitering” i Danmark synliggjør hvordan en kan tilpasse idrett og bevegelse for mennesker med ervervet hjerneskade.

Norges idrettshøgskole har på oppdrag fra Helsedirektoratet sett på fysisk aktivitet blant barn og unge i Norge.

Rapporten ”Jeg kjenner mange, men har få venner” bygger på resultatet av dybdeintervjuer med fem barn med nedsatt funksjonsevne og samtaler med deres ledsagere.

I denne boken skriver Helge Gudmundsen om de erfaringene han har gjort seg som trener i 12 år for fotballlaget Flatås Lions. Laget ble først kjent for det norske folk gjennom NRK-dokumentaren "Løvene fra Flatåsen".

KS har laget en veileder som synliggjør hvordan en kommune i samarbeid med frivillig sektor kan utvikle en lokal frivillighetspolitikk.

I denne fagartikkelen settes det fokus på viktigheten av å utvikle tjenester som fremmer sosial inkludering i de nye arbeids- og velferdskontorene.

I denne boken reises sentrale problemstillinger knyttet til å sikre utviklingshemmede kvalitativt gode tjenester. For alle mennesker med hjelpebehov er det viktig å ha innflytelse på hovrdan tjenestene ytes. Selvbestemmelse, brukermedvirkning og empowerment-tenkning i samhandling med utviklingshemmede og demente er sentrale utfordringer som tas opp i denne boken.

Nordlandsforskning har evaluert videreutdanningen "Organisering og veiledning av støttekontakter, avlastere og frivillige".

Tina Hjelmeland i Fritid med Bistand i Kristiansand har skrevet en fagartikkel hvor hun viser betydningen av fritidsaktivitet som et viktig ledd på veien mot arbeid.

I statusrapporten ”Vi vil, vi vil, men får vi det til?” har Sosial- og helsedirektoratet samlet kunnskapen knyttet til levekår, tjenestetilbud og rettssikkerhet for mennesker med utviklingshemning.

Helse- og omsorgsdepartementet sendte i juni 2007 ut et rundskriv hvor det påpekes nødvendigheten av et helhetlig omsorgstilbud hvor kultur, aktivitet og trivsel må være grunnleggende elementer.

ECON har undersøkt ferievaner, feriebehov og ferietilbud for personer med omfattende bistandsbehov. Undersøkelsen synliggjør at det er behov for offentlig støtte til ferie om vi skal sikre at mennesker i denne målgruppen skal kunne reise på ferie som befolkningen ellers.

Her presenteres erfaringer med å tilby individuelle fritidstilbud i samarbeid med frivillige organisasjoner.

Målsetningen med denne veilederen er å øke kunnskapen om nødvendige tiltak for å sikre politisk medvirkning og deltakelse for alle.

Hvor mange funksjonshemmede er med i det alminnelige foreningslivet?

Støttekontakter er svaret - men hva er spørsmålene? En kvalitativ studie av sosialarbeideres begrunnelser for og forventninger til støttekontakter.

Helsedirektoratet skal bidra til kontinuerlig forbedring av helsetjenestene. Det er utarbeidet en nasjonal kvalitetsstrategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten som har navnet OG BEDRE SKAL DET BLI!

I denne fagartikkelen setter forfatteren Kristin Soldal søkelys på hva man kan vente av støttekontakten, og hva som skal til for at tiltaket skal bli vellykket både for bruker og hjelper?

Heftet utgitt av Sosial- og helsedirektoratet juni 2007.

Flermedieopplegget Bli støttekontakt ble utviklet av Norsk Fjernundervisning (NFU) for Sosialdepartementet i 1991. Det består av tre hefter samt en DVD og kan brukes til opplæring og veiledning av støttekontakter.

Prosjektet "Rustet for fritid" ble gjennomført i Kristiansand kommune for å implementere bruk av metoden Fritid med Bistand overfor rusavhenige under rehabilitering og unge i risiko.

Framtidas omsorgsutfordringer og hovedbrukerne av de kommunale helse- og omsorgstjenestene står i fokus i denne meldingen. De siste 20 årene har tjenestene gjennomgått flere store reformer som har berørt både eldreomsorgen og brukergrupper med ulike typer funksjonshemminger.

I denne mastergradsoppgaven presenterer Anders Midtsundstad et teoretisk perspektiv knyttet til sentrale begreper i inkluderingsprosesser, slik de møtes i arbeidet med metoden Fritid med Bistand.