Bilde av forsiden til Evaluering av prosjekter for utvikling av habiliteringstjenester til barn og ungeI de fleste prosjektene valgte kommunen ut enkeltbrukere eller grupper av brukere hvor det forelå vedtak om støttekontakt eller avlastning som fikk tilbud om aktivitet. Andre startet åpne tilbud for barn og unge med habiliteringsbehov generelt. Felles for alle prosjektene var en målsetning om å få til økt aktivitet og sosialt samvær med andre.

Barn og unge med habiliteringsbehov er en sammensatt gruppe som i mange tilfeller har svak tilknytning til fritidsarenaen. Evalueringen fokuserer på hvordan kommunene sikrer barn og unges deltakelse i selvvalgte kultur- og fritidsaktiviteter gjennom videreutvikling av den kommunale, lovpålagte støttekontakttjenesten, aktivitetsbasert avlastning, gjennom annen organisering, eller i samarbeid med frivillige organisasjoner.

Evalueringen har også sett på helsefremmende og forebyggende arbeid overfor barn og unge med funksjonsnedsettelser.

Det presenteres i evalueringen en beskrivelse av prosessen i tiltakene fra søknad til implementering og resultat. På bakgrunn av kjennskap til aktørene, prosessen, og rammevilkårene er effekten av tiltakene vurdert, både med utgangspunkt i målene for tilskuddsregelverket og aktuelle tiltak i Handlingsplan for habilitering av barn og unge.

Det er valgt en bred kvalitativ tilnærming til evalueringen, i form av intervjuer med involverte aktører i kommunene (prosjektledere, samarbeidspartnere i kommunen og frivillig sektor og brukerrepresentanter), fagpersoner på feltet og personer i utvalgte kontrollkommuner. Det kvalitative intervjugrunnlaget er supplert med gjennomgang av relevante litteratur.

Noen funn fra evalueringen

Evalueringen anbefales lest i sin helhet, men her er noen av de mange funnene som trekkes frem i evalueringen:

  • En av tre kommuner har lykkes med å overføre tiltakene til ordinær drift i den form de hadde under prosjektperioden. Et kjennetegn ved disse kommunene er at de helt fra oppstarten har vært bevisste på at tiltakene skulle bli levedyktige og kunne implementeres i det øvrige tjenestetilbudet i kommunen. En svært viktig forutsetning for å få dette til var å forankre prosjektet hos enhets- eller virksomhetsledere, kommunalsjef eller rådmann.
  • To av tre kommuner har overført erfaringene fra prosjektet til ordinær drift. Felles for disse kommunene er at de har en forankring i et tjenestested med ansvar for habiliteringstjenester til barn og unge, eller andre tjenestesteder med ansvar for et bredt spekter av tjenester.
  • Intervjuene tydeliggjør at det kreves spesielle styrker og egenskaper for å jobbe på fritidsfeltet. Kommuner som har hatt suksess har hatt personer som er kreative, fleksible, lekne, og med en åpen holdning.
  • Læring og erfaringsutveksling på tvers av kommunegrenser har hatt svært stor betydning i arbeidet til flere av kommunene i utvalget. Flere av kommunene ble oppmerksomme på tilskuddsordningen gjennom de regionale nettverkene på fritidsfeltet. Kontakten med andre kommuner har for mange gitt retning til prosjektarbeidet, og vært viktig i arbeidet med å identifisere hvor det er behov og hvordan man kan få i gang nye tilbud.
  • Arbeid med fritidsaktiviteter overfor barn og unge med habiliteringsbehov krever fleksibilitet og i mange tilfeller endringsvilje. Evalueringen peker på at etablerte kulturer og holdninger kan være barrierer for å oppnå suksess med å styrke og videreutvikle tjenestetilbudet. Et eksempel fra materialet er motstand fra personer som jobbet med tjenester til brukergruppen, som ansatte i avlastningstjenesten eller støttekontakter. Dette kan handle om viljen til å gjøre endringer i etablerte arbeidsformer eller arbeidstider.
  • For å bidra til aktiv fritidsutfoldelse kreves god kunnskap om brukergruppen og behovene for tilrettelegging som følger av en funksjonsnedsettelse. Samtidig har barn og unge individuelle ønsker, drømmer og forutsetninger. Det gjelder å se mulighetene fremfor begrensningene, og det friske i barnet fremfor funksjonsnedsettelse.
     
  • Tiltak har bidratt til å synliggjøre barn og unges ressurser og evner også overfor foreldrene. Dette er erfaringer som kan skape gode synergieffekter i familiene, som økt aktivtetsnivå og en mer aktiv livsstil.

Hele evalueringsrapporten «Evaluering av prosjekter for utvikling av habiliteringstjenester til barn og unge» kan du laste ned her:

Evaluering av prosjekter for utvikling av habiliteringstjenester til barn og unge IS-0516.pdf

Se også:

Handlingsplanen for habilitering av barn og unge:
Handlingsplan-for-habilitering-av-barn-og-unge-IS-1692.pdf