I Nordsjælland gjennomførte en fra 2006 til 2009 et prosjekt hvo en rettet seg mot utviklingshemmede som har lyst til å utføre frivillig sosialt arbeid. Erfaringene fra prosjektet synliggjør at utviklingshemmede kan gjøre en viktig innsats som f.eks. besøksvenn, hundelufter og ledsager for blinde/ svaksynt.

Erfaringene fra prosjektet er godt beskrevet, og synliggjør bl.a. følgende fire erfaringer:

1. For å bli godkjent som besøksvenn skal en som utviklingshemmet oppfylle de samme krav som ikke-utviklingshemmede. Han eller hun må ha lyst til å være frivillig, ønsker å bli kjent med et annet menneske og kunneoverholde sine avtaler.

2. De frivillige utviklingshemmede utfyller et tomrom på den måten at de er besøksvenner for mottakere som ellers ikke ville få besøk. For eksempel er det vanskelig for mange besøkstjenester å finne besøksvenner til gamle som bor på sykehjem.

3. Metoden i matchning mellom frivillig og mottakerer den samme, som i andre besøksvenn forhold. Forskjellen er at hver matchning tar ca fem ganger lenger tid.

4. Når partene har lært hverandre å kjenne, er koordinators arbeid med å følge den samme som i andre besøksvennforhold.

Av Anders Midtsundstad