Ledsageordningen.

Ledsageordningen ble innført i Danmark i 1998. Kommunene har ansvaret for å administrere og tilrettelegge for dette tjenestetilbudet som har mange likhetstrekk med tjenestetilbudet støttekontakt. Ordningen innebærer at mennesker med fysisk og psykisk funksjonshemmede mellom 16 og 67 år kan få inntil "15 timers ledsagelse" i måneden til de formål personen selv velger. Innenfor ordningen ligger det også en mulighet for brukeren å "spare" timer i inntil seks måneder slik at en kan ha inntil 90 ledsagertimer til sin rådighet i løpet av en måned. 

Fra 2005 ble det gjort en lovendring som gir brukeren en rett til å velge sin ledsager, men kommunen skal godkjenne og ansette personen. Ordningen ble på samme tid endret slik at det gis kommunene en mulighet til å tilby ledsageordningen som en økonomisk godtgjørelse til den, som er berettiget til en ledsageordning. 

Målgruppen for tjenestetilbudet er bevegelseshemmede, blinde- og svaksynte, utviklingshemmede og andre som ikke er i stand til å ferdes på egen hånd. Formålet er å gi den enkelte brukeren muligheter for å delta i aktiviteter utenfor sitt hjem etter eget valg og på den måte unngå isolasjon. Videre skal ordningen medvirke til normalisering og integrasjon i samfunnet og øke den enkeltes muligheter for selvstandighet, valgfrihet og ansvar for egen tilværelse. 

Det kan søke kommunen om en årlig utgiftsdekning som i 2007 er på kr 692.-. Utover dette må brukeren selv dekke ledsagerens utgifter. 

Tjenestetilbudet er regulert i Lov om social service kapittel 7 og 11. 

Støtte- og kontaktpersonordningen.

Denne ordningen ble innført i 1996.  Lovgrunnlaget er Servicelovens § 80 som pålegger kommunene å sørge for et tilbud om en støtte- og kontaktperson til personer med psykiske lidelser over 18 år. Ordningen er nylig utvidet til også å omfatte målgruppen rusavhengige og bostedsløse.Målgruppen er personer som lever et isolert liv og som har sammensatte behov for omsorg, støtte og service. Målet med støtte- og kontaktpersonordningen er:

  • Å øke den utsattes livskvalitet og kontakt med andre mennesker
  • Å styrke brukernes sosiale kompetanse
  • Å styrke den personlige utvikling og dermed sette den enkelte i stand til bedre at takle dialog med for eksempel offentlige myndigheter og leger
  • Å oppnå fysiske og psykiske forandringer så kontakten også medvirker til at nedsette misbruk av narkotiske stoffer og alkohol
  • Å hjelpe med at gjenskape eller etablere nye sosiale nettverk

I Danmark forventes det at ca. 2.500 nye personer i årene fremover vil benytte sig av ordning etter at målgruppen for tjenestetilbudet ble utvidet. 5.500 personer med psykiske lidelser har i dag knyttet til denne ordningen.I denne ordningen finnes det ikke bare profesjonelle støtte- og kontaktpersoner, men også ufaglærte som her betegnes med tittelen honorarlønnede.
Enkelte steder gis det også tilbud om frivillige støtte- og kontaktpersoner. Det legges vekt på at honorarlønnende og frivillige ikke skal erstatte de profesjonelle støtte- og kontaktpersoner. Deres innsats sees derimot som et viktig supplement.  

Tilbud til barn og ungdom under 16 år.

Camilla Jydebjerg som jobber ved Center for Ligebehandling af Handicappede forteller at serviceloven § 41 gis muligheter til å dekke bl.a. merutgifter knyttet til fritidsaktiviteter for barn og ungdom under 18 år med funksjonshemning eller en langvarig sykdom.
Foreldre kan også etter denne bestemmelsen få hjelp til å ansette en hjelper i hjemmet.
Jydebjerg forteller at dette dessverre ikke løser alle behov barn kan ha nettopp knyttet til deltakelse i fritidsaktiviteter.
I løpet av 2007 er Jydebjerg ansvarlig for gjennomføringen av en kartlegging som skal belyse behov for barn med funksjonsnedsettelse, og komme med forslag til løsningsmodeller.

Rapporten presenteres på nettstedet når den foreligger, men vil også presenteres på Center for Ligebehandling.