Asker: Ut av ensomheten med "Aktive muligheter"

Tips en venn Skriv ut

Tre Asker-jenter med lettere utviklingshemming har trent seg ut av ensomhet og passivitet. I et idrettslag ble de hjulpet til å finne hverandre - og bli inkludert i en større sammenheng

Torill Haug Og Randi Høghau I DrammenDet er ikke bare de tre som har vunnet på at de fikk del i prosjektet "Aktive muligheter" - også foreldrene ble tryggere.  

- Det er ikke så enkelt for foreldre som har en strevsom hverdag fra før, å skulle ta kontakt for et barn med spesielle behov. Da er det lettere når vi er mellomledd og får til avtaler om aktiviter, sier prosjektleder Randi Høghaug ( bildet, til høyre).

Sammen med prosjektmedarbeider Toril Haug (bildet, til venstre) gikk hun i dialog med idrettslaget, og jentene fikk de egen trener, men trente på de samme tidene som de andre medlemmer. På det neste kurset hadde det meldt seg fem nye, og den nye instruktøren kjente ikke de tre jentenes situasjon. Da følte foreldrene at jentene fikk for lite oppmerksomhet. Det løste seg da laget satt inn en ekstra trener, som tar seg spesielt av de tre, men også tar ansvar for de andre fem. Kommunen var beredt til å betale for en ekstra trener, men laget ordnet det selv, sier Høghaug, og legger til at mødrene deres har vært veldig flinke til å hjelpe jentene til å møtes. Da Haug spurte laget om de kunne ta inn ett barn til med spesielle behov, svarte instruktøren: "Bare kom!".

I Asker brukes bestiller/utførermodellen, og vedtakskontoret fatter vedtak på støttekontakt etter den tre-delte støttekontaktmodellen. "Aktiv fritid" er nå organisert i helse og omsorg, tidligere var de organisert innenfor kultur. Det er en stor styrke at hele støttekontakttjenesten er samlet i samme hus, mener Høghaug.

Aktiv fritid setter vedtaket ut i livet, og sammen med brukeren og pårørende eller andre støttepersoner, prøver de å finne den aktiviteten som egner seg best. Det de velger, blir finansiert med støttekontaktmidler. Asker er vertskommune for hele prosjektet "Aktive muligheter". De skal sørge for at rapporter, revisorgodkjent regnskap og ny søknad for alle prosjektkommunene blir sendt inn til rett tid.

Rendyrker FmB-metoden

Toril Haug har fra før bred kompetanse med å tilrettelegge for gruppeaktiviteter og ferieturer for  utviklingshemmede. Hun har opplæring i metoden Fritid med bistand (FmB), mens Randi Høghaug  i tre år jobbet med metoden på rus-psykr feltet. Der hadde hun en bruker som er i ferd med å bli instruktør. Det var mulig fordi  noen pengene til støttekontakt ble omdisponert til kurskontingrent. Når han er ferdig med kurset, har han muligheter for å få jobb i klubben.

- I Asker Aktiv fritid  har vi valgt å rendyrke FmB. Det er en veldig kreativ metode - det er ikke så mange begrensninger for hva vi kan finne på når vi bruker den metoden, og enhetslederne er positiv til hva vi finner fram til. Vi har fra før en god støttekontakttjeneste, og er sterke på individuell støttekontakt og gruppetilbud. FmB kompletterer støttekontakttjenesten slik at det er tilbud for enhver smak. I tillegg er vi heldig med tidspunktet siden Asker Idrettsråd og Akershus idrettskrets samarbeider med kommunen i prosjektet "Idrettsglede for alle". Det skal skape mer aktivitet for personer med nedsatt funksjonsevne i samarbeid med idrettslag, sier Høghaug, og viser fram en innholdsrik brosjyre med en rekke  tilrettelagte tilbud fra foreninger og lag i Asker. Alle kan være med, også de uten vedtak, og får som andre trene på gunstige treningstider.  Selv har Haug og Høghaug  laget en informasjonsbrosjyre om "Aktive muligheter", som de deler ut både i fagmiljø  og til deltagere. De har også informert om prosjektet for sin egen enhet ( Arbeid, fritid og avlastning) og barne- og familieetaten. Disse enhetene har  tett kontakt med brukerne og pårørende, som de gir informasjonen videre til.

Fagfolk som viktige støttespillere

Fagpersoner og saksbehandlere i Aktiv fritid er viktige faglige støttespillere for å realisere "Aktive muligheter", sier Haug og Høghaug, som samarbeider tett med de andre fagfolkene for å iverksette vedtak. De opplever også at andre saksbehandlere søker råd hos dem.

- Vedtakskontorets vilje til å fatte vedtak raskt er viktig, og vi trenger godt samarbeid med frivillige lag og foreninger. Men det er brukeren selv og eventuelle pårørende som er viktigst for å få til gode løsninger, sier Høghaug, som også peker på hvor viktig det er å ha en ledelse som har vilje til å prøve ut nye ordninger, og nettverkssamlinger der de kan høre om erfaringene i andre kommuner.

Ikke bare fagfolk, men også noen av politikerne i Asker har vist stor interesse:

- Enkelte politikere  inviterer seg inn hos oss for å høre om det vi driver med. Vi tar imot dem og gir dem en veldig god innføring, forsikrer Høghaug. 

Noen flaskehalser

For Haug og Høghaug er flaskehalsene i prosjektet å få tak i deltagerne på dagtid. Det kan også være vanskelig når en forening har få voksne ledere, og dermed lite ressurser til å ta imot en deltager uten ledsager. I noen tilfeller ville de nok tatt imot dem, dersom kommunen hadde betalt for en ledsager.

- Et eksempel kan være lettere utviklingshemmede som opplever at de ikke mestrer en ordinær aktivitet på lik linje med sine jevngamle, eller at de klarer det sosiale.  De ønsker ikke nødvendigvis en individuell støttekontakt, men et gruppetilbud for å holde på med aktiviteter, og få venner, noe de får med kompetente trenere, sier Høghaug, som også har god erfaring med å lete etter alternativer når noen foreninger sier nei:

- En jente som satt i rullestol ville gjerne delta i en kulturgruppe, men det ble vanskelig på grunn av problemer med tilgjengeligheten . Men så fikk hun tilbud om å delta i kulturell aktivitet i en ungdomsklubb, der ungdommene lærer å ta ansvar for arrangementer og hverandre.

Haug har erfart at det er  nødvendig å gi  rom for prøving og feiling før koblingene sitter : - Jeg foreslo noen aktiviteter for en 20-åring, men han ønsket ikke å fortsette med dem. Nå skal han prøve den private musikkskolen. Der øver de inn to sanger, så samles de  en gang i måneden med alle instrumentene, og øver sammen. Mitt mål er å få ham dit, forteller Haug, som har fått til vellykkete koblinger med en deltaker og golf, mens en annen deltaker som boltrer seg i klatreveggen, og en tredje higer etter å drive med spinning, friluft og ski.

Du kan lese mere om samarbeidsprosjektet her.

Tekst og foto: Ingebjørg Jensen, ingis.jensen@gmail.com