Fire kommuner med i viktig prosjekt; utviklingshemmede skal få velge selv

Tips en venn Skriv ut

Utviklingshemmede i Asker, Drammen, Gjøvik og bydel Gamle Oslo skal ikke lenger brenne inne med drømmer om fritidsaktiviteter etter eget ønske: I prosjektet ” Aktive muligheter” brukes metoden Fritid med Bistand for til åpne dørene inn til lag og foreninger.

Gjennom samarbeidsprosjektet får de fire prosjektkommunene opplæring, veiledning og oppfølgning i prosessen med å videreutvikle støttekontakttjenesten lokalt av Aktiv Ung - Nasjonal kompetansetjeneste forbarn og unge som har ansvaret for praktisk oppfølgning og for å gjennomføre en følgeforskning. Prosjektmedarbeiderne møtes medFakta Om Aktive Muligheter kolleger fra de andre kommunene for å dele kunnskaper og erfaringer. Nettverket hadde oppstartsamling i Asker i november, og i mars i Gamle Oslo, der det også var representanter fra Socialstyrelsen i Danmark som fortalte om sine erfaringer med bruk av metoden FmB i et treårig prosjekt overfor målgruppen i kommunene København, Vejle, Sorø og Esbjerg.

Behovet for et prøveprosjekt er åpenbart: I de fleste kommuner har de som søker om støttekontakt fremdeles ikke annet valg enn å få individuell støttekontakt, selv om de heller ville deltatt i en aktivitetsgruppe eller ønsker å være med i en frivillig organisasjon. De fleste kommuner setter kun av midler til individuelle støttekontakter.

Et individuelt tilbud i samarbeid med en frivillig organisasjon.

For at kommunene skal kunne tilby aktivitetsgrupper eller hjelp til å komme inn i frivillige organisasjoner, trengs mer penger til faste stillinger. Det blir likevel billigere enn individuelle støttekontakter. Det har kommuner som bruker alle tre modellene erfart. Forklaringen er at gjennom aktivitetsgrupper eller medlemsskap i frivillige organisasjoner, er behovet for støtte som regel kortvarig - kommunen kan slippe taket når deltakerne har kommet på plass i et varig nettverk.

Drammen: Kartlegge først

I slutten av november 2012 startet avdeling for tilrettelagt fritid i Drammen med å besøke virksomheter som jobber for å finne ut hva som gjøres for å integrere utviklingshemmede i frivillige lag og foreninger. Konklusjonen var at de ikke hadde skaffet seg så mange erfaringer på dette området. Drammen har foreløpig kun takket ja til å delta i forprosjektet, som varer til 30. juni, sier prosjektansvarlig Amund Feyling.Amund Feyling

Feyling har inntrykk av at de virksomheter prosjektet har vært i kontakt med, synes at det er et interessant prosjekt. Kommunen var interessert i å få vite hva de vet om brukerne, og hvem de mener bør bli med - alle, eller bare noen.

 - Vi tenker at vi i første omgang skal rette fokus mot den gruppen som er " lettere" utviklingshemmet, og alle vi snakket med var enige i at den "lettere" gruppen egner seg best. Metoden FmB krever at brukeren skal kunne klare en del selv, for å kunne bli selvstendige i aktiviteten etter hvert. Ut fra den kartleggingen Drammen kommune har utført, kan det virke som om det vil variere fra bofellesskap til bofellesskap om de har mulighet til å følge opp en beboer i en FmB - sak. Det er avhengig av for eksempel sykefravær, vikarer, bemanning og økonomi. I tillegg kan det skape motstand blant personale å få enda en arbeidsoppgave. Det er viktig å merke seg at ikke alle kan bli selvstendige, og ikke alle har like lett for å begynne i en aktivitet. Det er jo skummelt for hvem som helst å begynne i en ny forening der du ikke kjenner noen, sier Feyling, som understreker at de i Drammen ennå ikke har begynt prosessen med å ta opp et samarbeid med bofellesskapene. Han mener det ville vært interessant å få de ansatte i bofellesskapene til å følge opp brukerne i en FmB sak.

- Jeg er spent på å se hvordan det vil fungere i praksis. Hvorfor har det ikke har blitt prøvd før - skyldes det holdninger eller behov for mer tilrettelegging eller er det andre grunner?, spør Feyling.

Gjøvik tidlig ute

Fritidskonsulent Siri Syvrud er veldig glad for at Helsedirektoratet har stilt penger til rådighet for prosjektet. En følgeSiri Syvrud
av det er at alle kommunene får økte stillingsprosenter. Også Gjøvik er nå inne i kartleggingsfasen, men har på dette området også har vært forut for sin tid.

- Vi undersøker om lag og foreninger er klare til å ta inn utviklingshemmede. Fra før har vi samarbeidet med noen, for eksempel har Gjøvik Svømmeklubb utviklingshemmede integrert i klubben. Og medlemmene av trugelandslaget, som vant medaljer i Special Olympics i februar, trente sammen med andre Røde Kors - medlemmer på til "Til topps"- turen til Galdhøpiggen, som først og fremst er et opplegg for å inkludere flyktninger. Dermed fikk trugelandslaget mulighet til å delta på organisert trening flere ganger i uken. Men hvis en bruker vil være med i en kunstgruppe, eller i friidrett, må vi sjekke mulighetene først, sier Syvrud, som synes kommunen har vært heldig med foreningene sine.

- Samarbeidsprosjektets samlinger har gjort at vi som jobber med dette i kommunene, har utviklet et velfungerende nettverk, der vi utveksler ideer og knytter kontakter som også brukes på andre felt. Nå vil også Gamle Oslo starte med trugelag, sier Syvrud som eksempel på verdifull idéutveksling.

Gamle Oslo

Oslo - bydelen Gamle Oslo er også i startfasen, forteller teamleder for støtteordninger i hjemmet, Hanne Grøgaard.

- Parallelt har vi jobbet med FmB for mennesker med psykiske problemer. Der har vi fått et par brukere inn i fritidsorganisasjoner. De fleste av brukerne synes det høres bra ut, og ingen sier nei når vi spør.

I Gamle Oslo bor alle voksne utviklingshemmede i bofellesskap med bemanning:

- Da undersøker vi mulighetene for følge til aktiviteter for de som ikke kan gjøre ting på egenhånd. Spørsmålet er om de ansatte kan bruke tiden sin til dette isteden for til andre mer praktiske aktiviteter. I praksis står prosjektet overfor to utfordringer: Få til endring iHanne Grøgaard vedtakstekstene, og motivere de ansatte til å tenke nytt. Nå jobber vi med to boliger. Ett tiltak var å invitere to ansatte med på seminar med Idrettshøyskolen om utviklingshemmede. Veldig inspirerende, forteller Grøgaard, som også synes at det er spennende at det er knyttet forskere til prosjektet.

- Men det er ikke uten videre lett å få med seg de ansatte ved boligene, forteller Grøgaard.

- Det er en utfordring. Vi håper på å få til viktige holdningsendringer, slik at de blir villige til å bruke seg selv på en ny måte. Kanskje noen har kjørt seg fast i gamle spor, og i synet på hva brukerne kan få til. Da blir mye av vår rolle å være inspirator.

Grøgaard opplever at prosjektmedarbeiderne fra de fire kommunene tenker veldig likt, men hun har inntrykk av at de andre kommunene har nok kommet mye lengre enn Gamle Oslo.

- Kanskje fordi vi er så store, med 46.000 innbyggere, men også fordi vi har mange innbyggere med ulik etnisk bakgrunn. Det er mye vi må finne ut av. Men jeg tror vi skal nå en del mål!

Asker i full gang

I Asker jobbes det for å innføre den tredelte støttekontaktløsningen for at brukerne i størst mulig grad kan velge hva de skal drive med på fritiden. Asker kommune samarbeider med Asker Idrettsråd og Akershus idrettskrets i prosjektet "Idrettsglede for alle". Der kan mennesker med mange ulike funksjonsnedsettelser få være aktiv. En person er ansatt i prosjektet for å få dette til.

Fritidskonsulent Randi Høghaug har en lang liste med ferske tilbud foran seg: Seiling, fotball, aerobic, klatring,Randi Høghaug padling, ispigging, boccia, vanntrim, svømming, modellflyging og mye mer. Alle kan være med, også om de ikke har vedtak. Samarbeidet mellom idrettslagene og kommunen sikrer at de utviklingshemmede får trene på gunstige treningstider, som alle andre, forteller hun.

- Et eksempel kan være lettere utviklingshemmede som opplever at de ikke mestrer en ordinær aktivitet på lik linje med sine jevngamle. De har prøvd mange ganger å strekke til, men føler at de ikke mestrer verken aktiviteten eller det sosiale. De ønsker ikke nødvendigvis en individuell støttekontakt, men ønsker et gruppetilbud for å holde på med aktiviteten de liker og for å få venner.  De får kompetente trenere fra klubben og er i miljøet på lik linje med de andre medlemmene. Nå har vi muligheter til å bistå dem inn i en aktivitet de ønsker.

Høghaug har erfaring fra metoden Fmb fra det treårige prosjektet "Aktiv fritid for alle", som 14 kommuner og bydeler i 10 fylker deltar i. Der er målgruppen mennesker med rusproblemer og tidlig intervensjon for å forebygge overfor ungdom og unge voksne.

- Jeg har positiv erfaring fra å jobbe med metoden FmB. Det gir et mangfold for våre deltakere, som igjen kan føre til utvikling på andre arenaer. Vi bidrar til å gi våre deltakere god kvalitet på aktivitet, siden det er kvalifiserte folk som er trenere og ledere i frivillige organisasjoner. Jeg erenig i påstanden om at FmB er billigere enn individuell støttekontakt, og for de personene metoden passer for kan det også være bedre enn individuell støttekontakt.

Mer informasjon om metoden FmB www.fritidmedbistand.no/om-metoden.326149.no.html" target="_blank">kan du lese her  .

Tekst og foto: Journalist Ingebjørg Jensen, epost:ingis.jensen@gmail.com