Article image

Gjesteblogg nr 10/2011

Spennende inkluderingsarbeid i Alta kommune

Tips en venn Skriv ut

Alta kommune benytter metoden Fritid med bistand i forhold til enslig mindreårige flyktninger. Kommunen har jobbet for å implementere metoden i Barn- og ungetjenesten, og prøver den nå i inkluderingsarbeid på et nytt felt.

 

Av

Alta kommune har over tid jobbet for å implementere metoden Fritid med bistand i Barn- og ungetjenesten og Bistandsavdelingen. Utfordringen har vært å få tid til å informere brukere og foresatte godt, slik at de oppfatter metoden som aktuell for dem. For å få benyttet metoden, må hver enkelt deltaker følges tettere opp enn det en har fått til. Det tar også tid å kontakte aktuelle organisasjoner for å informere og opprette et samarbeid. Fritid med bistand har derfor blitt liggende litt "på vent".

I forbindelse med bosetting av enslig mindreårige flyktninger, anses metoden som nyttig redskap for å integrere ungdommene, samt skape samarbeid med frivillige organisasjoner.

Erfaringene som gjøres i prosjektet, vil overføres til Barn- og ungetjenesten habilitering og barnevern, slik at en kan tenke nytt i forhold til fritid og støttekontakttjenesten der. Tanken er at metoden skal implementeres, som en del av tjenestetilbudet i Alta.

Målgruppe

Prosjektet omfatter bosatte enslig mindreårige flyktninger i Alta kommune. Pr i dag er det 15 gutter fra Afghanistan, og 4 til ankommer i løpet av desember 2011.  Alderen på guttene er mellom 15 og 18 år.  Enslig mindreårige flyktninger kommer til Norge uten foreldre eller nære slektninger, og er under 18 år på det tidspunket de kommer til landet. De omfattes derfor av Lov om barnevernstjenester § 4-4 - frivillig plassering, når de blir bosatt i kommunene. Innenfor § 4-4 kan en saksbehandle alt fra økonomi og bosted til fritidsaktiviteter (Q-1185 B, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, 2011).

Målsettingen er at denne gruppen skal inkluderes i Altasamfunnet, både i forhold til skole/ jobb og fritid. De har per i dag et skoletilbud gjennom Alta voksenopplæringssenter, og står ellers fritt til å velge fritidsaktiviteter som de ønsker å drive med. Personalet i bosettingsavdelingen opplever at de, etter nesten ett år, ikke ser reell inkludering i fritidsaktiviteter. Guttene deltar på aktiviteter som skole, jobb, basseng og det som bosettingsavdelingen arrangerer. De beskriver selv, at de ikke blir kjent med Altas befolkning.   

Det er fra Barn- og ungetjenestens side vurdert at Fritid med bistand, kan nyttiggjøres i denne sammenheng. Deltakelse i organisasjoner og lag og foreninger er en stor del av den norske kulturen, og for å oppnå integrering kan dette være en god inngangsport. Guttene får tilbud om fritidsaktiviteter etter egne ønsker, og hjelp til å komme i gang og bli kjent med aktivitetene. De skal raskt inn i aktivitet og delta på samme premisser som andre medlemmer. Ved å delta i frivillige organisasjoner oppnår en tilknytning til en felles aktivitet, og skaper relasjoner. Dette er med på å ivareta positiv utvikling hos ungdommen, og bedre integrering i den enkelte kommune (ibid). 

Bakgrunn for prosjektet

Bakgrunnen for prosjektet har to sider. På den ene siden vil guttene som ønsker det, få fritidsaktiviteter etter egne ønsker og drømmer. En vil også hjelpe til i prosessen med integrering og inkludering i Alta samfunnet, altså forebyggende arbeid. På den andre siden vil jeg som prosjektansvarlig, gjøre meg noen erfaringer i forhold til å benytte metoden FmB. Jeg vil få erfaringer med å benytte metoden i praksis, og kunne gjøre nødvendige tilpassninger for Alta kommune. I tillegg vil jeg skaffe kontakter i ulike organisasjoner, som kjenner til metodikken og får erfaring med å inkludere deltakere.

Jeg har gjennom utdanning og nettverksdeltakelse, fått kjennskap til metoden Fritid med bistand. Hovedutvalget for barn- og unge i Alta kommune har i møte 09.11.2009, vedtatt at metoden skal etableres i Barn- og ungetjenesten ( Altakommune.no/ saker i hovedutvalg). Ansvarlig for drift av dette arbeidet er prosjektansvarlig, som har stillingen saksbehandler/ konsulent i Barn- og ungetjenesten, Habilitering, i samarbeid med Jorunn Nordholm i Bistandsavdelingen. Det har som sagt vist seg å være krevende å etablere metoden, samtidig som alle andre arbeidsoppgaver skal ivaretas. Det er tidkrevende å presentere et nytt tilbud for brukerne, og samtidig etablere og opprettholde kontakt med frivillige organisasjoner.

I forarbeidene til den nye Helse- og omsorgstjenesteloven som trer i kraft 01.01.2012, oppfordres kommunene til å vise kreativitet i tilbudet til brukere av støttekontakttjeneste (Prop 91 L 2010-2011). Et forslag til hvordan kommunene kan organisere støttekontakt-/ fritidstjeneste finner vi i Helsedirektoratets brosjyre "Sammen med andre- nye veier for støttekontakttjenesten", som kom i 2007. 

Kommunene oppfordres her til å tilby følgende tredelte løsning:

1)      Individuell støttekontakt                                                                                                                        2)      Deltakelse i aktivitetsgruppe                                                                                                                   3)      Individuelt tilbud i en frivillig organisasjon/ Fritid med bistand.

Dette prosjektet vil kunne legge grunnlaget for å innføre Fritid med bistand i Barn- og ungetjenesten, Alta kommune. Ved å starte opp med et prosjekt innenfor en gitt gruppe, vil det bli lettere å fortsette dette arbeidet i forhold til andre brukergrupper (for eksempel innenfor Barnevernstjenesteloven eller Helse- og omsorgstjenesteloven). En vil få fram "de gode eksemplene", og senere kunne presentere dette for andre frivillige organisasjoner, brukergrupper og foresatte. Prosjektansvarlig vil også gjøre seg noen erfaringer i forhold til metoden, og dette vil gjøre innføringen i tjenesten for øvrig lettere.

Erfaringer underveis                                                                             

Prosjektet startet med at ansatte og de bosatte guttene i bosettingsavdelingen fikk informasjon om metoden Fritid med bistand. Deretter startet jeg med de individuelle samtalene. Per i dag er det gjennomført samtaler med tolv av de femten guttene. De tre siste ønsker ikke samtale eller aktivitet på fritiden. Alle har fått komme med sine ønsker, og fått informasjon om hvilket aktivitetstilbud som finnes i Alta. To ønsket ikke aktivitet utover det som de ansatte i bosettingsavdelingen driver. Kampsport og fotball har vist seg som de store vinnerne av aktiviteter.

Noen har startet trening i bokseklubben og karateklubben. Der har hovedtrenerne selv påtatt seg ansvaret som kontaktperson. De som ønsker Taekwon- Do, skal vente til over jul, da det starter et nybegynnerparti. I forhold til fotball skal guttene prøve seg på trening snart. Det som er litt spesielt med det å starte i fotballag, er at norske utøvere har spilt i lag fra de var 7-8 år. De har et høyt nivå som 15-16 åringer. Det har derfor vært litt utfordrende å få til et tilbud for de som er litt eldre. De som er ute i lag og foreninger, oppleves som positive til å være kontaktpersoner, og finne et passende tilbud til deltakerne.

Utfordringen i forhold til deltakerne er språk og forståelse. Treningstider og annen informasjon blir misoppfattet, og dette har ført til at deltakere uteblir fra tilbudet. De første erfaringene fra prosjektet tilsier at deltakerne har behov for tettere oppfølging i starten enn forventet, og mye motivasjon og hjelp for å komme i gang med aktivitet.  

Arbeidet framover vil være å få flere deltakere ut i aktivitet, og å følge opp de som allerede er ute. Etter nyttår vil prosjektansvarlig videreføre erfaringer gjort i bosettingsavdelingen, til andre tjenester i Barn- og ungetjenesten. Deltakerne som er ute i aktivitet vil få oppfølging fra meg ved behov, og fra de ansatte i bosettingsavdelingen. Jeg vil også være tilgjengelig i forhold til metodearbeid med eventuelle nye bosatte mindreårige flyktninger, som ankommer senere.