Jeg kan og vil, men passer ikke inn

Tips en venn Skriv ut

Ellen Berg Svendby viser i en doktorgradsavhandling at barn og unge med en sjelden diagnose har kompetanse og ressurser til å være fysisk aktive. Dessverre erfarer mange at dette ikke blir anerkjent og verdsatt i kroppsøvningstimene.

ellen_berg_svendby[1].jpgAvhandlingen som bygger på en narrativ studie om barn og unges erfaringer med kroppsøvningsfaget når de har en sjelden diagnose (fysisk funksjonshemning) synliggjør viktigheten av å ta i bruk ungenes og foreldrenes kompetanse og ressurser for å få alle barn til å trives med og mestre kroppsøving i skolen. Deres kompetanse er ofte en uutnyttet ressurs i arbeidet med å skape et inkluderende læringsmiljø for alle.

Gap mellom politikk og praksis
Dagens skole skal tilby alle barn og unge en tilpasset og likeverdig opplæring i en inkluderende fellesskole. Dette gjelder selvsagt også i kroppsøvingsfaget. Studien viser imidlertid, i likhet med internasjonal forskning, at det er et gap mellom visjonene om en inkluderende skole, og det som erfares i praksis i kroppsøvingsfaget.

Ungenes, foreldrenes og kroppsøvingslærernes forståelse av inkludering er i samsvar med de utdanningspolitiske ambisjonene for en inkluderende skole og støtter verdier som fellesskap, demokrati, likeverd og sosial rettferdighet.Samtidig viser avhandlingen at dette kan være vanskelig å følge opp i praksis, på et felt der andre verdier er mer fremtredende. Hvorfor er det så utfordrende å følge opp idealene om en inkluderende opplæring?

Kroppsøvingsfaget - en bremsekloss for inkludering
Avhandlingen viser at kroppsøvingsfaget domineres av verdier som anerkjenner bestemte prestasjonsformer (« riktige» måter å bevege seg på og tradisjonelle idrettslige ferdigheter). Fagets praksis bygger på en relativt snever forståelse av kroppslig bevegelse. I tillegg gjennomsyres faget og samfunnet for øvrig av et ideelt kroppsideal hvor bestemte evner ('ability'), ferdigheter og type kropper verdsettes og favoriseres, mens andre marginaliseres og ekskluderes.

Mange unge strever med å passe inn i faget. Deres deltagelse er aktivitetsavhengig og prisgitt læreren i faget. Flere av elevene pendler mellom å være innenfor og/eller utenfor opplæringstilbudet og klassefellesskapet. Til tross for utdanningspolitiske føringer om inkludering og tilpasset opplæring, opplever ungene at det er de som er problemet når deltagelse i faget ikke er mulig og/eller vanskelig. I stedet for å rette søkelyset mot å endre opplæringstilbudet og pedagogikken i kroppsøving, skapes segregering og ekskludering.

Å utfordre og endre kroppsøvingsfaget
Kroppsøvingsfaget fremstår som et konservativt fag. Tross økt elevmangfold i skolen og nye bevegelsesformer i samfunnet for øvrig, har faget ikke beveget seg i takt med sine omgivelser. Et sentralt spørsmål er hvorvidt det er mulig å utfordre kroppsøvingsfagets praksis. Hva skal til for at kroppsøvingsfaget i større grad kan være en læringsarena for alle?

Doktorgradsprosjekt er finansiert av Norges idrettshøgskole og TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser, Sunnaas sykehus HF.

Avhandlingen kan du laste ned her.

Av Anders Midtsundstad