I NOU 2020:1 Tjenester til personer med autismespekterforstyrrelser og til personer med Tourette syndrom legges det vekt på at en aktiv fritid gir tilhørighet og er viktig i et folkehelseperspektiv. Det vektlegges at alle skal ha lik tilgang til å delta på fritidsaktiviteter. For mange innenfor de aktuelle målgruppene forutsetter dette at både kommuner og frivillige organisasjoner kan tilby fleksible fritidstilbud og ordninger hvor en tar hensyn til den enkeltes forutsetninger, ønsker og behov.

Bildet viser omslaget til NOU 2020:1Utvalget mener at det er et potensiale for å øke deltagelsen i selvvalgte aktiviteter og fritidssysler for utvalgets grupper. For mange trengs det gode tilrettelagte tilbud, mens andre trenger støtte til å bli inkludert i ordinær aktivitet med individuell tilrettelegging og støtte. Gjennom å etablere en ordning med øremerkede midler legger utvalget vekt på at en kan styrke tjenestetilbudet i norske kommuner slik at flere personer med autisme og Tourette kan delta i fritidsaktiviteter.

I fremtiden krever dette kunnskap, forståelse og ressurser. For noen er behovene for tilrettelegging tydelige. De trenger for eksempel ledsager eller praktisk bistand for å kunne delta. Andre har tilretteleggingsbehov som er mer usynlige. Eksempler på dette er behov for forutsigbarhet og struktur. Tilgjengelige og stabile kontaktpersoner som bidrar til kontinuitet, er derfor vesentlig for flere i gruppene. Utvalget legger også vekt på at mulighet til å prøve ut ulike aktiviteter og bruke tid på å finne riktig tilbud vil gjøre det enklere å delta for flere.

Flere av de som har uttalt seg til utvalget peker på at tjenestetilbudene ofte ikke er godt nok tilrettelagt. Når kommunen f.eks. ikke organiserer støttekontakttjenesten slik at brukerne kan velge mellom en individuell støttekontakt, deltakelse i en aktivitetsgruppe eller et individuelt tilbud i samarbeid med en frivillig organisasjon reduseres valgmulighetene for de som trenger lite eller mye støtte. Når kommunene heller ikke organiserer tjenestene slik at det er tilstrekkelig med ressurser i utførerleddet i tjenestene, fører det også til lite kontinuitet og forutsigbarhet.

Metoden Fritid med Bistand blir pekt på som en måte kommunene systematisk kan bistå med inkludering i selvvalgte kultur- og fritidsaktiviteter. Utvalget har fått innspill om at metoden kan være en starthjelp for noen.

I en undersøkelse av fritidstilbudet til personer med autisme og Tourette i ulike kommuner som Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser har gjennomført på vegne av utvalget kom det også frem at flere kommuner har ulike ordinære tilbud med tilrettelegging for personer med nedsatt funksjonsevne og tilrettelagte aktiviteter. Utvalget erfarer imidlertid at flere personer med autisme og Tourette opplever at ordinære fritidstilbud i liten grad tar hensyn til individuelle behov for tilpasning og tilrettelegging som utvalgets grupper kan ha. Det fører derfor ofte til at bl.a. barn og unge med autisme og Tourette ofte har færre fritidstilbud enn andre jevnaldrende med funksjonsnedsettelser.

I NOUen pekes det på flere gode tilbud. Her nevnes to av disse:

Bergen stupeklubb er et eksempel. De har introdusert et kurskonsept hvor man kombinerer gaming/e-sport med fysisk trening og aktivitet. Målet med dette initiativet er å skape et tilbud til unge som faller utenfor organisert idrett.

Sagene IF i Oslo tilbyr tilrettelagte fritidsaktiviteter til barn i Oslo mellom 6 og 18 år med spesielle behov. Tilbudet er kalt Venner i aktivitet. Målet med tilbudet er at alle skal ha det gøy, føle mestring og være i fysisk aktivitet.

Dette er to eksempler på aktivitetstilbud vi trenger flere av. Ofte vil slike tilbud kunne utvikles gjennom et samarbeid mellom en frivillig organisasjon og en kommune. Alle kommuner i Norge er pålagt å ha en støttekontakttjeneste. De kan med fordel organisere sin virksomhet slik at en gjennom skreddersøm kan samarbeide med frivillige organisasjoner som kan gi gode løsninger for deltakelse i selvvalgte fritidsaktiviteter for enkeltpersoner.

Omslagsbilde til rapport om Fritidsaktiviteter for barn og unge med autismespekterforstyrrelser og Tourettes syndromI undersøkelsen Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser har gjennomført for utvalget blant fagpersoner i kommunene, kommer det frem at 54 prosent av de som arbeider med støttekontakttjenesten anser at de ikke har nok støttekontakter til å dekke behovet. Det var videre et betydelig mindretall av respondentene som kjente til om personer med autisme og Tourette benytter støttekontaktordningen. Undersøkelsen avdekker også utfordringer knyttet til opplæring og veiledning av individuelle støttekontakter. Når utvalget peker på betydningen av å etablere en ordning med øremerkede midler har vi avdekket et behov for dette. En tilskuddsordning vi bare gi midler til utvalgte kommuner. Samles erfaringene i et hefte vil det kunne bidra til å stimulere og gi tips også til andre kommuner og frivillige organisasjoner.

Autisme- og touretteutvalget har med denne NOUen grundig kartlagt og vurdert dagens situasjon for personer med autismespekterforstyrrelser og beslektede diagnoser som Tourettes syndrom. Den viser til behov og tiltak i hele tjenestetilbudet til personer med autismespekterforstyrrelser og Tourettes syndrom og deres pårørende. Utredningen kan leses her:

NOU 2020 1 Tjenester til personer med autismespekterforstyrrelser og Tourettes.pdf

Funn fra spørreundersøkelsen «Fritidsaktiviteter for barn og unge med autismespekterforstyrrelser og Tourette syndrom» kan du lese her:

Fritidsaktiviteter_autisme_tourettes.pdf