Deltakerne hadde noe ulik erfaring, noen var i sitt første støttekontaktforhold, mens andre hadde hatt flere oppdrag. Alle hadde vært i jobb i minst ett år, noen i mange år. Det var både kvinner og menn i gruppen som møttes 4 kvelder med 14 dagers mellomrom.
Initiativet var tatt av den lokale Støttekontaktforeningen. Invitasjoner ble sendt ut via fagpersonell tilknyttet Støttekontaktforum på Jæren og andre ansatte i kommunene som har ansvar for støttekontaktvirksomhet.
Målgruppe/deltakeravgift
Målgruppen for dette første forsøket med studiegruppe var støttekontakter for brukere med psykiske lidelser. Tilbudet gikk til medlemmer i Støttekontaktforeningen, og de som ikke allerede hadde medlemskap måtte tegne dette (kr. 200) før oppstart. For øvrig var det en egenandel på kr. 200 til dekning av kursmateriell, enkel servering etc. De fleste deltakerne fikk utgiftene dekket av sine kommunale oppdragsgivere. Studieleder ble lønnet av egen arbeidsgiver.
Struktur og innhold
Planlegging av gruppetilbudet var et samarbeid mellom foreningen ved leder Klara Rosland og Jæren distriktspsykiatriske senter (DPS) ved klinisk sosionom Marit Linnerud Egeland. Sistnevnte hadde ansvar for det faglige innholdet og fungerte som studieleder med mest mulig koordinerende rolle. Følgende program gikk ut med invitasjonen:
- samling:
Bli kjent.
Om taushetsplikt og anonymisering når en jobber i grupper.
Hvordan forstår vi støttekontaktrollen? Hvorfor trenger noen støttekontakt? - samling
Hvilke kjennetegn finner vi ved ulike psykiske lidelser?
Hvilke utfordringer kan støttekontakten bli stilt overfor - samling
Ulike sider av praktisk støttekontaktarbeid.Hvilke mål har vi for arbeidet?
Hvilken åpenhet og bevissthet er det om dette? - samling
Hva forventes og hva skjer i veiledning og oppfølging av støttekontaktene?
Hvordan får vi til en hensiktsmessig avslutning av støttekontaktforhold?
Hvordan kan Støttekontaktforeningen arbeide for gode vilkår for støttekontakter?
Det var lagt opp til mest mulig grad av egenaktivitet i gruppen, noe som fungerte godt. Etter hvert som gruppeprosessen kom i gang, fikk deltakerne en opplevelse av de betydelige ressursene en slik gruppe innehar, og hvordan en kunne utfylle og lære av hverandre. Til de 3 siste samlingene ble det avtalt litteratur en skulle lese gjennom i studiemateriellet (jfr. pkt. nedenfor). Studieleder hadde laget oppgaver som det ble jobbet med individuelt, i par og i plenum. Utvekslingen av anonymiserte erfaringer og drøftinger av problemstillinger engasjerte alle i gruppen. De sentrale temaene som ble tatt opp var:
- Hvordan forstår vi støttekontaktrollen?
- Hvorfor trenger noen støttekontakt?
- Hvilke kjennetegn finner vi ved psykiske lidelser?
- Hvilke utfordringer kan støttekontakten bli stilt overfor
- Hvilke holdninger har vi til mennesker med ulike psykiske vansker/symptomer?
- Om holdninger, menneskesyn, motiver og væremåter.
- Veiledning og oppfølging av støttekontakter
- Støttekontakters tilknytningsbehov
- Støttekontaktforeningens rolle og tilbud
- Evaluering av studietilbudet
Konfidensialitet
Som i gruppeveiledning er taushetsplikten også i en studiegruppe, viktig å ivareta. Dette ble tematisert ved oppstart i første samling.
- Vi erfarte at ingen av deltakerne nevnte brukerens navn, familietilknytning eller bosted, og ellers anonymiserte de godt eksempler fra sitt arbeid. Deltakerne undertegnet og fikk utdelt et dokument om "Utvidet taushetserklæring" forteller Marit Linnerud Egeland.
Studiemateriell
Støttekontaktforeningen hadde kjøpt inn Kristin Soldals bok "Støttekontakter - soveputer eller ressurser i velferdssamfunnet" for utlån til alle deltakerne. Utvalgt tekst ble å lese til de 3 siste samlingene. Ved innmelding i foreningen får medlemmene tildelt opplysningsheftet "Støtte og Kontakt. Fra isolasjon til relasjon" (Kristiansen & Egeland). Dette ble også benyttes i studiearbeidet. I tillegg ble deler av en opplysningsfilm om støttekontaktvirksomhet (under produksjon) brukt som utgangspunkt for gruppearbeid og diskusjon. Det ble også utdelt artikler om psykiske lidelser.
Studiebevis
Studiebevis ble utdelt til de som deltok på minst 3 av 4 samlinger.
Evaluering
Det ble foretatt både skriftlig og muntlig evaluering. Deltakerne vurderte studiearbeidet til å ha vært svært nyttig ved at det hadde gitt nye kunnskaper og ny innsikt. Å være del av et kollegium, opplevdes også positivt. Mange uttrykte at studiearbeidet skulle gått over lengre tid.
Videreføring av studietilbudet
Siden målgruppen for tilbudet denne gangen var begrenset til støttekontakter for personer med psykiske, har kolleger i kommunene blitt ufordret til å arrangere neste studiegruppe sammen med Støttekontaktforeningen. Dette vil bli avgjort i løpet av våren 2010. Ellers legges det tilrette for å gjennomføre et nytt gruppearbeid for samme målgruppe støttekontakter i løpet av høsten.
Av Anders Midtsundstad