I forkant av den siste samlingen som ble gjennomført i Tønsberg ble det sendt ut et spørreskjema der deltakerkommunene fikk anledning til å si noe om hvilke betingelser som gjelder for nettopp deres støttekontakter.

Ulik praksis.
Skjemaet tok for seg praksis rundt blant annet lønnsnivå, utgiftsdekning, hvor vidt det blir utbetalt kjøregodtgjørelse, feriepenger og om støttekontaktene er forsikret gjennom kommunenes forsikringsordninger. Svarene fra deltakerkommunene viser at det er til dels store forskjeller på noen av disse områdene. Blant annet varierer timelønnen for de ulike oppdragene fra 100 til 175 kroner per time. Også i forhold til utgiftsdekning er det forskjeller i størrelse, hva den skal dekke og hvordan den beregnes.

Støttekontakter som oppdragstakere.
Felles for alle kommunene i dette nettverket er at de ansetter sine støttekontakter som oppdragstakere og ikke arbeidstakere. Det betyr at de arbeider under andre betingelser enn en vanlig arbeidstaker. Hva disse betingelsene består i har det imidlertid hersket en del usikkerhet rundt. Nettopp derfor ønsket nettverket å hente inn en som kunne klargjøre litt i forhold til dette.

Ferie og feriepenger.
Praksisen er ulik i nettverket også når det gjelder utbetaling av feriepenger. En del kommuner betaler ut dette på samme måte som for sine ordinære arbeidstakere, mens noen ikke gjør det.

Rune Horstad forteller at stort sett alle henvendelser til KS angående Rune Horstadstøttekontakter gjelder nettopp feriepenger.
- Det er ikke noe i veien for å gi oppdragstakere feriepenger, men det er ikke hjemlet i noen lov, sier han. Feriepenger eller ikke er egentlig et spørsmål om hvordan utbetalingen av godtgjøringen skal skje og det er opp til hver enkelt kommune å avgjøre dette; Alt nå eller noe neste år?
- Når det gjelder rett til ferie gjelder som sagt ikke ferieloven, men siden støttekontakten ikke har arbeidsplikt kan vedkommende som alle arbeidstakere ta ferie fra sin faste jobb uten at oppdraget som støttekontakt hindrer dette.

Unntatt lovverket.
Hverken Arbeidsmiljøloven, Ferieloven, Yrkesskadeforsikringsloven eller Hovedtariffavtalen gjelder for oppdragstakere. Folketrygdloven gjelder, men da ikke punktene om arbeidstakere. Støttekontakter som oppdragstakere har rettigheter etter folketrygdloven som frilansere. Disse unntakene fra lovverket har konsekvenser på flere områder.
- Som oppdragstaker har man ikke rett til sykepenger fra oppdragsgiver, men blir en støttekontakt langtidssykemeldt har han eller hun som frilanser rett til sykelønn etter sekstende sykedag fra NAV på lik linje med arbeidstakere, jf. folketrygdloven § 8-38. Seksten dager er normalt arbeidsgivers ansvar, men ikke i forhold til oppdragstakere. Med sykemelding får de sykepenger fra NAV når arbeidsgiverperioden er over. Nav får innrapportert all lønnsutbetaling og sykelønnen regnes ut fra dette på vanlig måte forklarer Horstad.

Forsikring.
I forhold til forsikring er det også en del usikkerhet i nettverkskommunene om hvor vidt oppdragstakerne er omfattet av kommunens arbeidstakerforsikring eller ikke. På dette punktet er Horstad klinkende klar:
- Oppdragstakere er ikke omfattet av kommunens yrkesskadeforsikringer. Ved henvendelse til forsikringsselskapet etter en eventuell hendelse blir man stilt to spørsmål med utgangspunkt i at "jeg betaler ikke hvis jeg ikke må", sier Horstad.

Horstad forteller videre at det ene spørsmålet er "er du ansatt?" og det er en oppdragstaker ikke. Det andre er "har skaden oppstått mens du utførte arbeid", og ettersom støttekontaktene ikke er arbeidstaker er svaret også her nei.

Kommunens yrkesskadeforsikring er ikke personlig, men kommunen rapporterer inn antall ansatte til forsikringsselskapet og premie betales på bakgrunn av dette. Forsikringen omfatter dermed ikke oppdragstakerne.
- Støttekontakter (frilansere) som får en godtgjøring pr. år for støttekontaktarbeidet på minst 1 ganger folketrygdlovens grunnbeløp, kan velge å tegne frivillig yrkesskadeforsikring som gjelder oppdraget som støttekontakt. Dette er regulert i folketrygdloven § 13-13, forteller Horstad.

Unntatt arbeidsplikt
På spørsmål om hvorfor det er slik at støttekontakter som regel defineres som oppdragstakere svarer Horstad at dette i hovedsak skyldes at støttekontakter ikke har plikt til å arbeide. Dette mener han også er det viktigste skillet mellom oppdragstakere og arbeidstakere.
- Har en støttekontakt av og til av private grunner ikke tid til å utføre oppdraget, er dette ikke i strid med støttekontaktavtalen. Mange ville ikke kunne være støttekontakter dersom de skulle bli like bundne av støttekontaktavtalen som arbeidstakere er av sine arbeidsavtaler.

Konsekvensen av å definere støttekontakt som arbeidstaker
Horstad peker også på at dersom støttekontakter blir definert som arbeidstakere får dette flere konsekvenser både for dem og arbeidsgiver.
- Da får de med ett arbeidsplikt og rett til faste arbeidstider, førstnevnte lar seg ofte vanskelig kombinere med annet arbeid. I tillegg kommer kostnader til pensjon osv. Som oppdragstaker er du nemlig heller ikke omfattet av kommunens pensjonsordning.

Horstad mener imidlertid også at det henger noe sammen med tradisjon, og tanker om dugnadsånd og frivillig arbeid, at støttekontakter blir definert som oppdragstakere.

Oppdragstakere i lovpålagte tjenester
Horstad vil også si noe om at det ligger en konflikt i det å bruke en oppdragstaker uten arbeidsplikt til å ivareta en lovpålagt tjeneste.
- Støttekontakter kan ikke brukes til å utføre arbeid som må utføres. Blir situasjonen uforsvarlig dersom støttekontakten på en eller annen måte svikter, må det stå en arbeidstaker med arbeidsplikt bak som sikring. Det vil si at hvis støttekontakten svikter må personen allikevel være ivaretatt. Støttekontakten skal på den måten være et supplement til kommunens tjenester, sier Horstad.

Rune Horstad skrev i 1997 et rundskriv (nr 9/97) om temaet som kan bestilles hos Kommuneforlaget.

Av Heidi Smedsrud Hansen