louisedahl.jpg
Louise Larsen Dahl

Nettverksmøtene gir gode sparringspartnere for ansatte i støttekontakttjenesten, som ofte sitter alene med dette arbeidet i sin bydel. Etter et slikt møte, gikk Sagene bydel friskt i gang med nye tiltak innenfor fysisk aktivitet og treningskontakt.

Nettverksmøtene ble startet for å utvikle støttekontakttjenesten i bydelene, i samarbeid mellom Helseetaten (HEL) og Oslo Idrettskrets (OIK).

Oslo kommune har en egen folkehelseplan som skal bidra til å redusere helseforskjellene i Oslo gjennom å forbedre helsen til utsatte grupper.

Tre av innsatsområdene er fysisk aktivitet, ernæring og psykososiale nærmiljøer. Oslo Idrettskrets har lang erfaring med å tilrettelegge for fysisk aktivitet for alle grupper mennesker, så derfor var det naturlig å inngå partnerskap mellom OIK og daværende Helse- og velferdsetaten (HEV), hvor målet var å bidra til mer fysisk aktivitet i støttekontakttjenesten. Nå har seks bydeler gått i gang med treningskontaktordningen, med stor suksess, forteller prosjektleder Louise Larsen Dahl fra OIK.

Innsats for folkehelsen

I 2009 inngikk OIK og HEV et partnerskap om ”Treningskontakt”, som skulle gjelde ut 2012. Avtalen ble fornyet i 2011, og går nå fram til 2014. Etter en omorganisering ble partnerskapet overført til den nye Helsetaten fra 2012, og OIK viderefører partnerskapet inn til bydelene. Der må det forankres hos bydelsdirektøren og på avdelingsnivå i bydelen for å sikre at det blir gjennomført.

Det er Louise Larsen Dahl som jobber med å få bydelene i gang med treningskontaktarbeidet:

- Det er mange flinke bydeler som er deltakende i prosjektet. For å få til et godt samarbeid, må de ansatte i støttekontakttjenesten være engasjerte, og se verdien av fysisk aktivitet og være motivert til å tenke nytt når de skal fatte vedtak. I Treningskontaktprosjektet er helt avhengige av å ha med motiverte og engasjerte mennesker, sier Larsen Dahl, som innrømmer at hun må jobbe en del med å ”selge inn” prosjektet og metoden.

I hver av de seks bydelene som har inngått avtale, har de en arbeidsgruppe som består av Larsen Dahl fra OIK, en kontaktperson i bydelen og andre som jobber med støttekontakttjenesten i bydelene. Gruppen jobber for å sikre progresjon i prosjektet. Bydelene må også rapportere om hvor mange vedtak de har, og hvor mange av disse som er rettet mot fysisk aktivitet.

Nettverk gir sparringpartnere

Nettverket ”Aktiv fritid for alle” er en møteplass for alle som jobber med støttekontaktordningen i Oslo, og det er to til fire nettverkssamlinger i løpet av året. Der kan deltakerne utveksle erfaringer og få påfyll av inspirasjon og ideer. Treningskontaktordningen har vært et gjennomgående tema på disse samlingene, forteller Larsen Dahl:

- Gjennom nettverket har vi nådd ut til alle bydelene. Og vi prøver å få dem til å tenke nytt. De som jobber med støttekontaktordningen i bydelene, sitter ofte alene. På nettverksmøtene får de sparringspartnere. De som har satt i gang med prosjektet og treningskontakt i grupper, ser at det både gir økonomisk innsparing for kommunen, og mer sosial kompetanse for brukerne.

- Er du ikke redd for at muligheten til å spare penger vil friste bydelene til å presse alle inn i gruppeaktiviteter?

- Nei, bydelene er utrolige flinke til å ivareta brukernes behov og ønsker. Det er også mange brukere som helst vil være i grupper.

Oik skolerer treningskontakter

Oslo Idrettskrets rekrutterer og skolerer treningskontakter. I løpet av et 12 timers kurs får deltakerne praktisk trening, informasjon om forskjellige idrettsmuligheter i Oslo, og er innom tema som kommunikasjon, motivasjon, treningslære, ernæring og aktivitetslære. Kursene blir lyst ut to ganger i året, blant annet på idrettshøyskolen og gjennom bydelen. - Det er ikke bare Helseetaten som legger penger på bordet til prosjektet: Norges Idrettsforbund har også bidratt til ”Treningskontakt - Oslo”, forteller Larsen Dahl.

- Er det vanskelig å rekruttere treningskontakter?

- Noen steder, for eksempel i de bydelene som ligger i utkanten av Oslo øst er det vanskelig, trolig fordi det ligger langt unna sentrum. Men i Sagene og Nordre Aker, som er sentrumsnære bydeler der det bor mange studenter, er det lettere å finne folk.

Det er mange helsegevinster av økt fokus på fysisk aktivitet i støttekontakttjenesten, understreker Larsen Dahl.

- Bedre helse og økt bevegelsesglede, de kan bli del av sosiale nettverk og oppnå høyere livskvalitet i hverdagen. Brukerne er heller ikke så sårbare som når de bare har en støttekontakt, og han eller hun slutter.

Ingebjørg Jensen [ ingis.jensen@c2i.net]

Sist endret: 31.05.2012