Meriam Brahimi

En utfordring for bydelen er en stadig økende andel unge med komplekse hjelpebehov. Flere har moderat eller til dels store rusutfordringer. En meningsfylt fritid er en viktig faktor for å mestre det å holde seg rusfri. Mange i brukergruppen har dårlig fungerende nettverk og er i liten grad deltagende i sosiale aktiviteter. Bakgrunnen for at NAV Fyllingsdalen søkte prosjektet "Fritid med Bistand" er et ønske om å forbedre tilbudet og hjelpe målgruppen med å finne og starte opp med et fritidstilbud den enkelte kan trives med.

Prosjektet " Fritid med Bistand" ligger administrativt under NAV kommune Fyllingsdalen som et prosjekt knyttet til rusavdelingen. Prosjektmedarbeider ble ansatt 1.januar 2011 i 100 % stilling og er nå i gang med å tilrettelegge aktivitetstilbud på individ og gruppenivå.

Videreutvikler tjenestetilbudet.
Gjennom prosjektet kan vi ved hjelp av metoden bedre tjenestetilbudet om en aktiv og meningsfylt tilværelse sammen med andre. Det handler om å utforme et fritidstilbud basert på enkelt menneskets ønsker, behov, forutsetninger og drømmer. For å fremme dette vil det bli tatt i bruk tre former for organisering:

  • Et individuelt tilbud i samarbeid med en frivillig organisasjon, lag eller forening.
  • Deltakelse i en aktivitetsgruppe.
  • Individuell støttekontakt eller treningskontakt.

Rusavdelingen har hatt utfordringer med å rekruttere støttekontakter og treningskontakter til rusmisbrukere. Det vil bli en av oppgavene for prosjektarbeideren. Dette vil gjelde deltagere som vil trenge mer omfattende bistand for å vedlikeholde sosiale og fysiske aktiviteter.

Vi ønsker at de som tilbys deltakelse i prosjektet skal ha en relativt stabil livssituasjon og "rusmestring". Det er med dette som utgangspunktet vi har valgt de målgruppene vi har i prosjektet. I en del tilfeller kan det være vanskelig å sikre et klart skille opp mot personer i risiko. Ved hjelp av "Fritid for alle" ønsker vi også å skape en tjeneste som imøtekommer de utfordringer som ikke enda er definert som rusproblemer.

Gjennom prosjektet ønsker vi å implementere bruk av metoden overfor personer tilknyttet NAV Fyllingsdalen som har eller har hatt en liten, moderat eller alvorlig rusavhengighet. Samarbeidspartnere internt vil da være:

  • Legemiddelassistert rehabilitering (LAR)
  • Kvalifiseringsprogrammet (KVP)
  • En del av en ettervernspakke etter rusbehandling
  • Mestre livet prosjektet under NAV Fyllingsdalen
  • Boligsosialt arbeid (T-bo)

Samarbeidspartnere eksternt vil være ulike organisasjoner, lag, stiftelser og treffsteder i Bergen. Prosjektarbeider har sammen med prosjektleder i januar besøkt noen av dem som kan være aktuelle samarbeidspartnere. Prosjektarbeider har fått god veiledning og informasjon gjennom rusavdelingen i Nav, den interne prosjektlederen og møte med andre aktuelle samarbeidspartnere.

Vårt mål er at unge voksne med rusrelaterte utfordringer loses inn i ordinære fritidsorganisasjoner, aktivitet og trening etter eget valg og at de får mulighet til å få verdsatte sosiale roller i et varig nettverk.

Vi håper at rusavhengige kan oppnå fellesskap i fritidsorganisasjoner før, under og etter rehabilitering. Det er også et mål at frivillige organisasjoner inkluderer mennesker med rusavhengighet og at vi som prosjektarbeidere er med på å tilrettelegge for et samarbeid som fremmer inkludering. Bare noen måneder etter at vi har kommet i gang erfarer vi at enkelte av våre deltakere har kommet langt i sin inkluderingsprosess og at arbeidet gir ringvirkninger.

På rett vei.
Ida er en 30 år gammel kvinne med en tidligere rusavhengighet. Da jeg møtte henne for to måneder siden var hun under behandling og på god vei til en rusfri hverdag. Vi hadde det første treffet på en cafe i Bergen. Der satt vi i to timer og snakket om fortid, fritid, ønsker og drømmer. Ida hadde tre fritidsønsker. Bowling, kampsport og ballett. Tre veldig forskjellige ønsker. Da jeg spurte henne om hva hennes drøm var, så hun på meg og smilte. Det var for flaut til å si. Jeg ba henne gi det en sjanse og fortalte om en av mine flaue drømmer. Da kom det frem at hun ønsket å bli som Jet Lee.

To uker senere stilte vi opp på trening i et av byens kampsportlokaler. Ida hadde lest på nettet om de ulike kampsportene og bestemt seg for å prøve denne kampsporten. I garderoben ble vi enige om at uansett hvor spesielt eller kjedelig det måtte være så skulle vi gjennomføre prøvetimen. Det er vanskelig å beskrive hvor sære øvelsene var, men vi gjorde dem. Vi var de eneste nybegynnerne der og så ut som "flygende" pingviner der vi prøvde å etterligne instruktøren Lee mens vi lo oss gjennom treningen og melkesyren.

Da vi satt på trappen utenfor treningssenteret etter treningen snakket vi om hvordan det hadde gått. Ida fortalte at hun var veldig skeptisk i begynnelsen, og om ikke jeg hadde vært med så mente hun at hun ikke ville ha gjennomført hele treningen. Ida har sosial angst og for henne er det utfordrende å delta i slike sosiale sammenhenger. Det at hun gjennomførte prøvetreningen var et resultat av at jeg fysisk kunne være med. Hun klart å delta på en hel trening. Ida var fornøyd, og hun satte seg som mål at hun en gang skulle kunne delta uten bistand på disse treningene. Det har gått noen få uker siden den første treningen. I dag trener Ida kampsport i disse lokalene to ganger i uken. Nå er vi i en overgangsfase der jeg er på vei ut av treningen. Ida har også fått seg jobb som mekanikerlærling og har mye å gjøre både om dagen og på fritiden. Etter sist trening sa hun til meg at før var livet så tomt, men nå er det fylt opp. Hun er på rett vei.

Bra med samarbeid.
Prosjektet "Fritid for alle" gjøres i samarbeid med 14 kommuner og bydeler hvor Fyllingsdalen er en av dem. I en travel hverdag hvor en jobber mye alene er det godt å vite at en er en del av et større nettverk. Avstanden kan være stor, men gjennom dagens teknologi har vi både e-post, telefon, nettsiden Fritid med bistand og et eget forum for ansatte i prosjektene som vi kan bruke ved behov.

Som nyansatt er det mye å sette seg inn i og en møter utfordringer og spørsmål underveis hvor det hadde vært ideelt å ha en medarbeider eller to i nærheten. Men så lenge teknologien vedvarer, er vi kun et tastetrykk unna hjelp og veiledning. Det er også god veiledning å få internt på rusavdelingen. Så lenge en fokuserer på at det kun finnes utfordringer og ikke problemer, er vi et godt stykke på vei - til tross for avstanden.

Om noen har spørsmål eller ønsker mer informasjon om FmB i Fyllingsdalen kan dere kontakte meg på:
E-post: meriam.brahimi@bergen.kommune.no eller Tlf: 55565445/ 94525605.