Utviklingen av Drop-In metoden er støttet av Helsedirektoratet, KriminalitetsforebyggendeDrop -In Metoden
råd og Universitetet i Agder. Metoden henvender seg til ulike profesjoner som jobber med barn og unge, som lærere, helse-, sosial- og miljøarbeidere og ansatte i spesialisthelsetjenesten.

Skaper endring

- Drop-In metoden skaper forandring hos elever som trenger det, elever som står i fare for å utvikle en elevrolle som hindrer psykisk helse, trivsel og læring. Målet er å gå fra bekymring til forandring og utvikle en elevrolle som passer i deres klasse og som ønskes av elevene selv. Metoden gir gode muligheter for samhandling mellom ulike fagfolk som kan støtte eleven i dette viktige arbeidet, sier førsteamanuensis Jorunn H. Midtsundstad.

Drop-In metoden er et direkte svar på opplæringslovens paragraf 9a, som sier at alle elever har rett til et godt miljø som fremmer god helse, trivsel og læring. Retten gjelder både det fysiske og det psykososiale miljøet, og skoleeierens økonomi har ingen betydning for om retten skal oppfylles.

- Vi snakker om viktige, grunnleggende rettigheter. Den senere tid har media brakt rystende historier om mobbing i skolemiljø og utestenging av elever, historier som tydelig forteller hvor viktig det er å satse på forebygging, sier Midtsundstad.

Forskning og egen erfaring

Den teoretiske bakgrunnen for Drop-In metoden kommer fra Jorunn H. Midtsundstads doktorgradsavhandling i pedagogikk fra 2010. Den praktiske bakgrunnen kommer i stor grad fra hennes eget liv, som mor til elever i skolen.

- Vi har i grunnen erfart at foreldre kan gjøre lite med det barna sliter med på skolen. Foreldrene er jo ikke i klasserommet eller i skolegården, sier hun.

Utviklingen av Drop-In metoden er på mange måter skoleforskerens faglige svar på spørsmål oppstått av personlige erfaringer.

Metoden

Drop-In metoden er individuell inkludering i praksis. Den passer for elever fra fjerde
klasse, og bygger på veiledning gjennom sammenligning og øvelser.

- Vi går ut fra at alle elever ønsker å innfri skolens forventninger, men noen trenger støtte fra voksne for å klare det. Samtidig vet vi at elevrollen bare kan utvikles sammen med andre elever i klasserom og skolegård, ikke på grupperom alene med en voksen, sier Jorunn H. Midtsundstad.

Metoden ble først tatt i bruk i Vennesla kommune. Her erfarer en at det for mange barn og unge kan være en styrke at ansatte som arbeider med å organisere fritidstilbud etter metoden Fritid med bistand også tar i bruk Drop-In metoden sammen med lærere i skolen. For flere av elevene kan det være nyttig å sette i gang tiltak både i skolen og på fritiden. På fritidsarenaen er det for de fleste enklere å lykkes med å få en god rolle. Mange har derfor en bedre rolle i en selvvalgt fritidsaktivitet hvor de deltar enn som elev i skolen. Det kan derfor derfor være nyttig å få eleven til å reflektere over hvordan han eller hun kan få til en bedre rolle som elev på skolen med utgangspunkt i bekymringen som danner utgangspunkt for bruk av Drop-In metoden.

Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser - Aktiv Ung har ansvar for å gi kurs og veiledning i metoden. Mange kommuner og institusjoner innenfor spesialisthelsetjenesten har allerede tatt kontakt for å få mere informasjon om hvordan de best kan ta i bruk og implementere bruk av metoden.

Les mer om metoden på nettstedet: http://www.dropinmetoden.no/

Ingressbilde: Førsteamanuensis Jorunn H. Midtsundstad (t.v.) har utviklet Drop-In metoden, mens Tove P. Bergkvist (t.h.) har bidratt til å utvikle en variant av Drop-In metoden for barn og unge som pendler mellom sykehus, (re)habiliteringsinstitusjoner og skolen (Foto: Erik Veigård).

Av Anders Midtsundstad