Det er ikke lett å forstå seg på nordmenn, erfarte Irene Kinunda da hun kom hit som 16-åring. Nå kan hun spøke om det.Foto: Ingebjørg Jensen
Irene Kinunda kunne nylig glede seg over å bli norsk statsborger. Men det har tatt tid å forstå de rare skikkene i Norge, og alt det underlige som nordmenn har fore. For eksempel: Hvorfor streve seg opp på en fjelltopp for å spise druer, når man kan spise dem hjemme?
På konferansen ga hun flere talende eksempler om forestillingene hun hadde om de innfødte her nord, og de første møtene med det merkelige folket. Da hun hørte at hun skulle til Norge, ble hun redd: Hun visste at landet lå helt på toppen av kloden, og så nært solen måtte det jo være fryktelig varmt:
- Jeg ble interessert da jeg hørte det var minusgrader i Norge. Jeg var jo vant til å bruke varme klær, så jeg tenkte at varme klær i Norge, det må vel være sånne som må varmes opp i stikkontakten! Jeg trodde også at siden Bergen er Norges nest største by, måtte den være kjempestor, som New York eller Mumbai.
Sammen med onkelen og hans familie bosatte hun seg på Askøy utenfor Bergen. Første gangen hun skulle ta bussen, merket hun at alle på bussen satt hver for seg, ingen snakket, og alle så alvorlige ut. Hun konkluderte med at en viktig person, kanskje en konge, hadde dødd, og la ansiktet i høvelige folder. Det ble verre å finne ut av da hun kom i butikken:
- Jeg lurte jeg på hvordan jeg skulle finne fram til den riktige maten, siden jeg ikke kunne norsk og veldig lite engelsk. «Best å se på bildene på boksene», tenkte jeg. Jeg ble skikkelig skremt da jeg så på bilder av katter og hunder på boksene: Tenk at de i verdens rikeste land spiser katter og hunder! Og gjett om jeg ble sjokkert da jeg så bildet på de gule leverposteiboksene: Det var av en liten gutt! Bestefar sa alltid at hvite spiser afrikanere, for ingen av de som har reist til Europa, kommer tilbake igjen!
Flere viderverdigheter ventet på bussturene. Fra Kongo var Irene vant til å hilse på alle passasjerene når hun fant plassen sin i bussen. Nå merket hun at noen sendte et smil tilbake: «Hva er det som er så morsomt?», lurte hun.
- En gang var vi ni stykker som skulle med bussen. Jeg ville bare betale for fire. De andre fem skulle jo sitte på fanget! Det ble en skikkelig krangel da sjåføren sa nei. Jeg var sikker på at han var rasist!
Ingebjørg Jensen [ingis.jensen@gmail.com]
Sist endret: 19.06.2013