24.05.2014
Hanne Kvifte Andresen
– Også det å oppleve mestring og tilhørighet, bedrer folkehelsen, sier koordinator Hanne Kvifte Andresen i Sørum kommune, der de bruker FmB for å få unge voksne inn i organisasjonslivet.
Etter at fylkesmannen påpekte avvik, har Aktiv fritid i Sørum kommune vært nødt til å tenke nytt. Når de nå skal kartlegge en ny bruker, tar de utgangspunkt i metoden Fridtid med bistand (FmB). Men synes ikke brukeren metoden passer, blir den ikke prøvd fullt ut.
I 2010 påpekte Fylkesmannen i Akershus manglende oppfølging og iverksetting av vedtak om støttekontakt. Kommunen klarte rett og slett ikke å rekruttere nok støttekontakter til å oppfylle lovens krav om rekruttering av individuelle støttekontakter, var den ene metoden kommunen tidligere benyttet.
Hanne Kvifte Andresen ble ansatt i en prosjektstilling for å rette opp i feilene, gi oversikt og få kontroll med iverksettingen.
– Vi så fort at selv med individuelle støttekontakter og aktivitetsgrupper var det noen brukere som falt utenfor: Unge voksne uten synlige bistandsbehov, for eksempel personer med ADHD eller Asbergers syndrom. Vi bestemte oss for å ta i bruk FmB, men det er en mer ressurskrevende metode å følge opp administrativt, så derfor søkte vi ekstra midler, forteller Kvifte Andresen.
Prosjektet fikk til sammen 370.000 kroner fra Akershus fylkeskommune og Helsedirektoratet.
I neste fase ble det dannet fire grupper på 4–8 deltakere, den ene en gruppe for unge kvinner med psykiske problemer, en for unge voksne som strevde med å få venner, og to grupper for utviklingshemmede.
Gjennom endringer av arbeidsoppgavene internt, var de klar til innsats: De ansatte fikk nå avsatt tid til å drive med prosjektet, og i august–september 2013 var de i gang. Det første de gjorde var å arrangere kurs for saksbehandlere sammen med Bydel Gamle Oslo.
Varierende tidsbruk
– Siden i høst har vi hatt sju deltakere i gruppen unge voksne fra 15–25 år. Det varierer hvor lang tid det tar før de kommer inn i en forening. I ett tilfelle hadde vi det første møtet med en forening i oktober, og hadde med saksbehandler en gang eller to. Etter noen måneder ga han tilbakemelding om at han ikke ønsket vår oppfølging lenger, og dessuten hadde han meldt seg inn i en annen forening til på egen hånd! Det hele tok fire- fem måneder, fortere enn vi hadde trodd.
– En annen deltaker er 15 år og kom til oss med et ønske om å være med i en teatergruppe. I dag klarer han seg stor sett selv i denne gruppen, men en av de eldste i gruppen får betalt for å følge ham opp der. Det mener vi er en god måte å gjøre det på, og jeg tror han etter hvert vil klare seg helt på egen hånd.
– For andre deltagere har det fungert dårlig så langt: For noen er det vanskelig å forplikte seg til å komme. De synes det er skummelt, og de trenger mer tid, eller de har andre problemer i livet sitt som virker inn. Men vi jobber fortsatt med dem for å finne en forening som egner seg også for dem, sier Kvifte Andresen.
– Er det noen av deltakerne dere rett og slett ikke kan slippe av gårde på egen hånd?
– Ja, det kan det være, men da er ikke FmB rett metode. Da må vi bruke en støttekontakt for at de skal kunne være med i foreningen.
Folkehelse er mer enn fysisk fostring
Prosjektkoordinatoren er opptatt av at folkehelse skal være mer enn fysisk fostring:
– Fysisk helse er ikke det eneste. Også det å oppleve mestring og tilhørighet, bedrer helsen. Vi ser jo at fysisk aktivitet virker positivt inn på den psykiske helsen, men vi legger ikke føringer, selv om vi snakker om fysisk aktivitet. Hvis de vil ha teater, presser vi dem ikke inn i en fotballklubb!
I Sørum kan deltakerne velge mellom mange fritidstilbud, og driver med alt fra sang og teater, til skyting og sykling. Og noen vil gå på treningssenter, noe om krever en annen type oppfølging, forteller Kvifte Andresen:
– Der ønsker vi å ha en kontaktperson som kan ringe opp deltakerne og spørre etter dem hvis de ikke kommer. Vi ser også muligheten for å ha en treningskontakt i deltakerens omgivelser, eller som er knyttet til treningssenteret.
Nå er Sørum i gang med å utvide ideene fra det første prosjektet: I samarbeid med Familiesenteret (lavterskeltilbud for familier med barn), Levekår (rus, flyktninger og psykisk helse), PPT og Helsestasjon for unge, vil de kunne nå store deler av befolkningen som trenger hjelp til å bli aktivisert gjennom metoden FmB.
Selv om de ennå ikke vet om de får de 300.000 kronene de har søkt om, har de opprettet et felles erfaringsforum, og er i gang med å planlegge kurs for de fire samarbeidsinstitusjonene.
Ingebjørg Jensen [ingis.jensen@gmail.com]
Sist endret: 24.05.2014