Sander på 17 år fikk sin første støttekontakt når han var 6 år. Han har gjort seg mange refleksjoner rundt dette tjenestetilbudet. Hovedbudskapet hans var at en støttekontakt er en person en er så ofte sammen med at det er viktig å kunne se på hverandre som venner. 

Han fortalte også om hvor vanskelig det er å forholde seg til støttekontakter når disse ikke blir i oppdraget over lengere tid. De første fire årene hadde han 5 eller 6 ulike personer.
- Jeg opplevde at de var mest opptatt av at de skulle ha sine penger fortalte Sander. 

De to siste støttekontaktene har han selv fått være med å rekruttere sammen med sin saksbehandler i Tromsø kommune. Han opplever at det har vært fint å kunne være med på utvelgelsen helt frem til intervju. 

I sitt foredrag til representanter fra kommuner i fylkene Nordland, Troms og Finnmark la  Sander vekt på at støttekontakt er et godt tilbud når en har behov for dette. For Sander er tjenestetilbudet viktig for å sikre han mulighet til å delta på kultur- og fritidsaktiviteter sammen med venner.  

- Min støttekontakt og jeg gjør mye forskjellig når vi er sammen. Dette innebærer ting som å dra på fotballkamp, svømme, gå på kino, konserter, med mer. Egentlig alt mulig, ut fra hva jeg ønsker, og hva vi finner ut og vil gjøre sammen. I dette tilfellet har min støttekontakt og jeg flere like interesser, og har det trivelig når vi er sammen. Ting blir med dette lettere å finne ut hva vi kan gjøre sammen, og vi har begge det hyggelig når vi gjør ting, for at mye av det vi gjør sammen, er av begges interesse fortalte Sander Henriksen.  

Sander fortsatte med følgende refleksjon:
- Selve ordet støttekontakt betyr for meg ingenting, og det er heller ikke et ord jeg bruker når vi gjør ting sammen. Vi to er sammen som venner uansett, og vi er gode venner selv om han også er min støttekontakt. Når vi to er sammen, også med flere, er vi sammen som en vennegjeng, og jeg tenker aldri på han som en støttekontakt, men da som venn.  Dette er noe generelt jeg syns er viktig i forholdet mellom støttekontakt og bruker. Man er sammen minst en, eller kanskje flere ganger i løpet av uken, da må man kunne prate om ting, hadde det gøy sammen med osv, altså som venner. I forholdet mellom min støttekontakt og jeg er dette som sagt, ikke et problem, vi snakker sammen, og har det gøy sammen. Han og jeg er sammen som venner, ikke noe annet, uansett hva vi gjør. 

Når jeg nå har sagt hva min støttekontakt og jeg gjør sammen, og mine meninger og erfaringer jeg har og gjort, vil jeg si litt generelt om ordningen og min mening om hvordan ting bør være i en slik situasjon. 

Denne tjenesten er i hovedsak for at mennesker som behøver hjelp til ting eller assistanse for å komme seg ut og rundt på forskjellige aktiviteter, skal få det ved en person som er din støttekontakt, som i hovedsak får 4 timer pr. uke, for å hjelpe til med akkurat disse tingene. 

Støttekontakten er der for deg, og skal rette seg etter hva du (brukeren) ønsker å gjøre. Du bestemmer, til en viss grad, hva støttekontakten skal gjøre for deg, og hva dere skal gjøre sammen. Han/hun skal ta hensyn til dine interesser, og ting dere gjør som innebærer for. Eksempel at du og din støttekontakt skal gå på kino. Du velger ut en komediefilm som du ser ut til å like og bestemmer at denne skal dere se sammen. I en slik situasjon skal støttekontakten akseptere dette, selv om kanskje han/hun ikke liker komedier i det hele tatt, og heller ønsket å se en skrekkfilm. Eller hvis du ønsker å gå på konsert med en popartist, og har behov for støttekontakten til stede, kan ikke han/hun si nei, bare fordi han/hun liker rock and roll bedre enn pop. eller påvirke til å gå på en annen konsert, eller gjøre noe annet, fordi han eller hun liker det bedre. Støttekontakten er der for deg, og ikke omvendt.   

Av Anders Midstundstad