Prosjektleder Anders Midtsundstad satte tonen da han slo fast at deltakerne fra Nordland, Troms og Finnmark hadde vært med på å forandre norsk lov: I norsk helse- og omsorgstjenestelov s paragraf 3-2, er nå tredelingen spikret:

• individuell støttekontakt
• Deltakelse i en aktivitetsgruppe
• Et individuelt tilbud i samarbeid med en frivillig organisasjon

- Forskriftene er ikke ferdig ennå, så imens må vi se til den praksisen vi har hatt. Hvis vi lurer på hva lovgiverne mente, kan vi se hva Helse- og omsorgsdepartementet skrev i sitt forslag i Stortingsproposisjon 91 (2010-2011), på side 186-187. Lovendringa medfører et sterkere fokus på inkludering, og den åpner for nye muligheter for støttekontakttjenesten, som i større grad skal kobles til folkehelsearbeidet.

Nå er de to Nordlands-kommunene Vefsen og Fauske i gang med et prøveprosjekt der bruk av treningskontakter og metoden Fritid med bistand (FmB) trekkes inn i folkehelsearbeid overfor barn og unge. Prosjektet er igangsatt av folkehelsekoordinatorene i fylkeskommunen og fylkesmannen.

- Utfordringene nå er å få inn mer ressurser i utførerleddet, bedre samarbeidet mellom bestiller og utfører, og få ressurser til å spre det nye innholdet, oppsummerte Midtsundstad, som oppfordret flere kommuner til å gå sammen og søke prosjektmidler. Nettverkssamlingene for de tre nordligste fylkene, har fungert som et godt forum for utveksling av erfaringer, gode ideer og ikke minst inspirasjon, skal vi tro deltakerne. Slik ble det denne gangen også.

Samarbeider godt

Støttekontakttjenesten i Alta kommune i Finnmark (19.000 innbyggere) er fordelt over fire enheter. Barn- og ungetjenesten/ habilitering fra 0-18 år, bistandsavdelingen fra 18-67 år, og omsorgsavdelingen, for brukere på 67 +. I tillegg har barn- og ungetjenesten/ barnevern støttekontakter etter Lov om Barnevernstjenester § 4-4. Det er tett samarbeid mellom tre av enhetene som jobber med støttekontakttjenesten, Maja K. Mathiesen, Jorunn Nordholm og Anita Romsdal. Barnevernet er ikke med.

- På toppen av alt arbeidet med saksbehandling, er det fint å kunne komme sammen og diskutere hvordan vi kan utvikle tjenesten. For eksempel vil vi fra høsten å starte et tilbud for utviklingshemmede mellom 10 og 12 år. For ungdom har vi allerede et tilbud. I tillegg har vi ulike fritidstilbud for psykisk utviklingshemmede slik som Onsdagsklubben og fritidstilbud i base for barn og ungdom. Vi opplevde også at Alta IF startet to fotballag for barn og unge utviklingshemmede, og tok kontakt med oss for å få tak i spillere, forteller Mathiesen.

Foreløpig tilbyr Alta stort sett bare individuell støttekontakt. De har fått i gang noen tiltak etter metoden "Fritid med bistand", og jobber for å etablere den tredelte løsningen som anbefales av Helsedirektoratet.

To 16- timers treningskompis- kurs med 26 påmeldte har blitt avviklet i 2011 og 2012, i samarbeid med Sør-Varanger og Hammerfest kommuner og Finnmark Idrettskrets. Et nytt kurs står på høstprogrammet.

- Vi har hatt bruk for alle som har gått på kursene, mange av dem studenter. Problemet er at de ofte flytter etter noen år, sier Mathiesen, som kan fortelle at de også har støttekontakter som er yngre:

- Vi har en jente på 13 år, og det fungerer kjempebra. Det er foreldrene som står ansvarlige for oppdraget. Oftest er støttekontakter under 16 år blitt foreslått av brukeren selv.

I Alta har de rutiner for startsamtale med nye støttekontakter, der de går gjennom det praktiske ved oppdraget og gir informasjon om aktiviteter og tilbud til brukerne. Støttekontaktene blir siden innkalt til samtale en gang i året. De blir invitert til temakvelder tre ganger i året, med tema som etikk og holdninger, psykiatri, fritid og aktivitet, livsglede og diagnoser.

Ikke lønnsmidler

I Vadsø er det godt med fritidstilbud, og nok støttekontakter. Mens en annen medarbeider tar seg av de voksne, organiserer Carina Larsson støttekontaktarbeidet for barn og ungdom, fra rekruttering, til vedtak og iverksetting. Hun har satt i gang flere gruppeaktiviteter, blant annet "inn-på- tunet"- aktiviteter for utviklingshemmede med barn og unge med aspergers, og nettverkssamlinger for foreldre til barn med autisme. Og enda er det mange tilbud i kommunen som Larsson ønsker å koble brukere på.  Hun synes av og til det er litt tungt å skulle klekke ut gode ideer aleine, men det som gir henne mest hodebry, er at det ikke blir satt av lønnsmidler på det ordinære budsjettet. Dermed må hun stadig sende søknader nye til kommunen.

Pengespørsmålet gir også hodebry i Storfjord kommune i Troms (1.800 innbyggere):

- Vi har vært en foregangskommune. Nå må vi spare, sier Jill Fagerli, som er vant til å kunne lønne folk etter utdanning og ansiennitet, noe kommunen har fått mye skryt for, som har en 50 prosent stilling som fagleder for tjenesten Fritid og avlasting, men er frikjøpt 60 prosent til hovedtillitsvalgt for Fagforbundet. På grunn av økonomi har kommunen vedtatt tjenestereduksjon og sammenslåing av avdelinger, noe som gjør at hun er usikker på hva som vil skje med jobben hennes framover.

Fagerli har et tett tverrfaglig samarbeid med alle avdelinger i omsorgsetaten. Fra høsten av skal det etter planen opprettes et tverrfaglig team på tre personer som sammen skal vurdere, tildele eller avslå vedtak om fritidskontakt og avlastning, mens faglederen fortsatt skal ha ansvaret for Saksbehandling, oppfølging, veiledning, rekruttering og opplæring av fritidskontakter og avlastere, og dessuten være oppdragsansvarlig ( lønn, godtgjøring med mer) med eget budsjett.  Fagerli synes det kan være tungt å være aleine om å bestemme hvem som skal få fem timer støttekontakt og hvem som skal få to - eller ingen!

I Storfjord tilbys det hovedsakelig individuell fritidskontakt, men gruppetilbud har vært forsøkt og viser god effekt, både for tjenestemottakerne og økonomisk og er noe Fagerli ønsker å kunne fokusere mer på å kunne tilby.

Hefte med alle aktiviteter

Wenche Jørgensen fra Narvik i Nordland (18. 400 innbyggere) har ansvar for støttekontakttjenesten for de mellom 18 og 100 år, og har ikke vært i stillingen lenge:

- Jeg fikk en kjempegod start takket være nettverket for Nord-Norge. Jobben er fantastisk givende - det er spennende å få være i lag med så mange med ulike behov. Dessuten er alle de kommunale tjenestene samlet i samme hus, og spesielt sammen med den nye folkehelsekoordinatoren har vi fått til mye fysisk aktivitet, sier Jørgensen, som innrømmer at det ikke alltid er like lett å få til samarbeid. Hun har inntrykk av at noen gjerne vil hegne om sitt eget fagområde.

Etter at kommunen bestemte seg for å ta i bruk metoden Fritid med Bistand, kom Anders Midtsundstad og Rune Øyen og holdt seminar i Narvik.

Jørgensen lar ikke vedtak eller ikke være avgjørende for aktivitetene: for eksempel tok hun kontakt med de som jobbet i en av omsorgsboligene i kommunen, og så arrangerte de boccia- spilling på stranden, forteller Jørgensen, som også jobber tett med rus- og psykiatritjenesten:

- De ønsket et matkurs for folk fra psykiatrien. Vi fikk fire påmeldte, men ikke alle var med hver gang. De opplevde at dette med kopper og kar ikke er så farlig likevel, forteller Jørgensen, som kan glede seg over gode tilbakemeldinger fra deltakerne.

Nå har hun har laget et hefte der alle kommunens aktiviteter er med. Dermed kan ikke bare brukerne, men også tildelingskontoret se hva som finns. Snart skal den ligge på nettet, lover hun.

Måtte rydde opp

I Tromsø kommune (62 000 innbyggere og 10.000 studenter), var det mange som ikke hadde støttekontakttjeneste da Stig Roar Isaksen ble prosjektleder for "Tilrettelagt fritid", som skal gå over tre år. Nå har 300 brukere støttekontakt, og fremdeles er det 79 som må vente.

- Vi har måttet rydde opp. Det er nok ikke alle som ser tjenestens verdi, fastslår Isaksen.

I prosjektet kartlegges brukernes interesser, men foreløpig er bare 50 av 200 kartlagt så langt. Tromsø kan skilte med ungdomsklubb for utviklingshemmede, tre band med instruktører, sommerkurs med støtte fra Folkeuniversitetet, fotball, skøyter og en rekke andre sportsaktiviteter for brukerne. Et tilrettelagt bibliotekstilbud og videoredigering er på beddingen.

Men Isaksen bruker mye tid på unødvendig dobbeltarbeid: Som medarbeider på kultur- og idrettsavdelingen har han ikke tilgang til kommunens profiler, men må bestille utskrifter  fra de tre  saksbehandlerne i hvert enkelt tilfelle. Alle møtes hver fjortende dag for å drøfte hvem av søkerne som skal prioriteres.

Integrere - begge veier

Sør-Varanger kommune i Finnmark (9.500 innbyggere, 10 prosent russere), satser på grønn omsorg. Nå utvikles et samarbeid med sju gårder. Her skal brukerne få kontakt med hest, utvikle grønne fingre og prøve seg på vedhogst. Kommunen i ferd med å kartlegge hva idrettslagene kan tilby brukerne, og da skal det satses mer på 16- timers treningskompiskurs.

- Først måtte vi avlyse to kurs på grunn av manglende oppslutning, men da vi tilbød kurs hverdagsettermiddager i samme uken, ble det en suksess. Vi satser på systematisk oppfølging og veiledning av støttekontaktene og treningskompisene, og ønsker å få til to-tre temakvelder i året for våre støttekontakter og treningskompiser, forteller Karina Nærum og Siri Wiik.

I Kvæfjord kommune i Troms ( 3.000 innbyggere) , fikk Hanne Markussen i oppgave å kartlegge behovet for tiltak da hun begynte som ny fritidskoordinator. Kommunen har mange sportstilbud, men hun så snart at brukerne trengte en sosial arena. Dermed fant hun fram til lokaler som kunne egne seg som brukersenter og fritidsklubb.

- Vi skal ha workshop om hip hop, sjø og fjell, og speideren og husflidlaget skal få komme og vise hva de kan. Målet er å integrere dem hos oss!