Reidar Säfvenbom
Reidar Säfvenbom er førsteamanuensis ved Norges Idrettshøgskole. I 1998 forsvarte han sin doktorgrad med avhandlinga «Four thousand hours a year. Leisure time and its developmental potential for adolescents at youth protection institutions». Han har også vært redaktør for «Fritid og aktiviteter i moderne oppvekst» en grunnbok i aktivitetsfag som blant annet bygger på Norges forskningsråds program «Idrett, samfunn og frivillig organisering». Boka kom ut på Universitetsforlaget i 2005.
Fritiden har blitt den viktigste arena for identitetsbygging i vår del av verden. Både aktivitetene i seg selv, arenaene hvor aktivitetene utføres, og den sosiale konteksten aktiviteten utføres i, er avgjørende for opplevelsen av fritid og for vår levde erfaring og konstruksjonen av identitet. Fritid og fritidsaktiviteter er således gode verktøy i alt pedagogisk arbeid blant barn og unge.
Førsteamanuensis Reidar Säfvenbom ved Norges idrettshøgskole viser til at fritiden har fått en ny og utvidet funksjon med hensyn til barn og unges oppvekst i det moderne samfunn. Det får konsekvenser for alle som arbeider med barn og unges oppvekst.
Norske barn og unge tilbringer omtrent 1300 timer i året over skolebøkene. Det tilsvarer ikke mer enn 20 prosent av årets totale timer. De resterende 80 prosent er ubunden tid som de unge mer eller mindre disponerer selv.
Fritid med ulike innfallsvinkler
Fritidsforskningen har hevdet at også det som skjer etter skoletid, er vesentlig for barn og unges utvikling. Fritiden kan gi muligheter for eksperimentering, prøving og feiling.
Det er mulig og nyttig å snakke om fritid på flere måter. Noen ganger kan det være fornuftig å skille ut fritiden som den delen av dagen som er uten obligatoriske oppgaver. Andre ganger kan det være nyttig å se på fritid som subjektive opplevelser der en først og fremst er opptatt av hva man erfarer i ulike situasjoner, og hvordan dette påvirker individet.
- På denne bakgrunn kan fritidsaktiviteter anvendes med ulike mål. Noen ganger kan det være hensiktsmessig å forsøke å involvere et barn eller ungdom i det som tradisjonelt omtales som fritidsaktiviteter, rett og slett fordi den unge har behov for å bli integrert i et sosialt liv blant unge, sier Säfvenbom.
Men før slike tiltak blir satt i verk er det fornuftig å vurdere mulige effekter. Ved å velge den enkle løsningen med å kun sette barnet inn i en eller flere aktiviteter uten at vi selv blir med, gir vi som foreldre eller pedagoger slipp på muligheten til å bruke det pedagogiske potensiale som finnes i tilknytning til disse aktivitetene.
Bærekraftig individuell utvikling
Det er viktig å understreke at også skolen kan oppleves som fri tid, men for de fleste av oss gir fritiden større rom for selvbestemmelse. Det er i utgangspunktet opp til oss selv hva vil bli opptatt av og bruke tiden til. Det er enkeltmennesket som bestemmer om innholdet er meningsfullt.
I vårt samfunn er det imidlertid en forventning om at en individuell bevissthet omkring oppvekst og utvikling skal ivaretas av den unges familie. En bærekraftig individuell utvikling ser ut til å forutsette et aktiv valg av hvordan den frie tiden skal brukes, og de barn som ikke blir presentert for det mangfoldet av bærekraftige fritidsaktiviteter som finnes, kan lett gjøre uheldige valg.
I mange tilfeller viser det seg at risikounge ikke er integrert i lokale fritidsaktiviteter i same grad som sine jevnaldrede. De har ikke hatt et tilstrekkelig nettverk. Allerede i 10 – 12 års alder kan både den sosiale kompetansen og ferdighetene som kreves for å få integrasjon, være for svake.
- Konsekvensen av dette er at når det skal arrangeres fritidsaktiviteter for vanskeligstilte unge som i utgangspunktet har en begrenset erfaring med slikt samvær, må de unges livssituasjon, behov og interesser være veiledende for pedagogens og miljøarbeiderens planlegging. Å arbeide med vanskeligstilte barn og unges fritid krever kompetanse. Det er laget alt for mange tiltak som er lite pedagogisk forankret og gjennomtenkte, mener Säfvenbom.
Rett og mulighet til fritid
Det er således stor forskjell på lik rett til fritid og lik mulighet til fritid og fritidsopplevelser. Mange unge, og spesielt vanskeligstilte unge, trenger assistanse:
- Til finne de egentlige årsakene til at de er eller ikke er integrert i lokale fritidstilbud
- Å reflektere over hvem de påvirkes av, i forhold til hva fritid skal være og ikke være
- Å kunne reflektere over begreper som «meningsfull fritid» og «ekte fritid» for å bli i stand til å finne ut egne standarder for fritid
Reidar Säfvenbom legger vekt på at rett til fritid og fritidsopplevelser i seg selv ikke gir reell likhet i befolkningen med mindre dette gjøres synlig i den offentlige politikken. Politiske myndigheter må være bevisste på dette forholdet for at barn og unges tilbud om deltakelse og mulighet for selvutvikling skal bli bedre.
Reidar Säfvenbom kan nås på e-post: reidar.sefvenbom@nih.no
Oddvar Soldal, frilansjournalist