Elisabeth Larsen er stipendiat ved Høgskolen i Oslo. (Foto: Ingebjørg Jensen)
Stipendiat ved Høgskolen i Oslo, Elisabeth Larsen, har snakket med 21 foreldre med barn mellom seks og tolv år, som hører inn under barnevernet i Oslo og Akershus.
- Det som går igjen i svarene, er at støttekontakten og besøkshjemspersonene hjelper foreldrene til å mestre hverdagen bedre. Det gjelder både de som bare har denne hjelpen , og de som i tillegg har andre tiltak, forteller Larsen.
Betydningen blir undervurdert
Foreldrene opplever at de får ressurser som de ikke kunne skaffet aleine. Når de får denne støtten, styrkes håpet om å klare ansvaret for barnet. Særlig hvis tilbudet er stabilt, fungerer det godt. Foreldrene var tydelige på at de ønsket samme person over tid, best med en stabil, voksen. Noen hadde likevel opplevd at ung e mennesker kunne være til god hjelp over for eksempel et skoleår. Noen av de som nå var fornøyde, hadde tidligere opplevd tiltak som ikke fungerte.
- Støttekontakt og besøkshjem blir ofte karakterisert som ”små inngrep”. Men betydningen har blitt kraftig undervurdert!, fremhever Larsen, som også har intervjuet barna. De legger vekt på at de gjennom aktivitetene får være med på noe de er interessert i og ofte har gleden av å få til. For eksempel lærte en jente å svømme sammen med støttekontakten. Dermed kunne hun gå i svømmehallen med venninnene sine seinere.
Mer informasjon!
På konferansen hadde Larsen en viktig beskjed til de som vil utdanne seg innen feltet: Husk å informere! Gjennomgående etterlyste foreldrene i undersøkelsen mer informasjon fra støttekontakter og besøkshjemspersoner enn det de hadde fått.
- Det er viktig for foreldrene å få et realistisk bilde av hvordan barnet eller ungdommen fungerer ute blant andre. Husk å bruke tid på dette, og tone deg inn på mulige spørsmål foreldrene kan ha! Jeg synes barnehageansatte sin praksis med korte muntlige referater fra dagen til foreldrene, er et godt forbilde.
Gir med ene hånden…
Åtte av 21 foreldre i undersøkelsen følte at de fikk ”for lite” eller ” altfor fragmentert hjelp”.
- Jeg kjenner dette igjen fra praksis. Støttekontakt og besøkshjem må ikke brukes til å avslå annen hjelp som gjør at barn og foreldre kan være sammen i feriene, når familien også trenger denne hjelpen for å få til en tilnærmet alminnelig fritid sammen. Den foreldrestøttende betydningen av hjelpen er stor, selv når det dreier seg om små beløp.For eksempel snakket jeg med foreldre som tok det hardt da de fikk avslag på søknad om tre dager på Røde Kors -leir for hele familien.
Det var også foreldre som opplevde å få avslag på søknad om støtte til felles ferie og fritidsaktiviteter sammen med barnet. Da følte de at de ikke fikk råd til å gjøre trivelige ting sammen, mens de opplevde at barnet sammen med støttekontakten eller besøkshjemmet fikk denne muligheten . De opplever at kommunen gir med den ene hånden – til støttekontakt og besøkshjem, og tar med den andre, og dermed blir hjemmets betydning redusert. Det er ekstra uheldig for foreldre som allerede kan være usikre på om de strekker til, sier Larsen.
Elisabeth Larsen kan nås på epost: Elisabeth.Larsen@sam.hio.no
Se presentasjonen fra konferansen
Ingebjørg Jensen, frilansjournalist