Ann-Kristin-H.jpg
Ann Kristin Hoås (Foto:Privat)

Det har blitt lettere å skaffe stabile ungdommer til å lede gruppene, når de kan tilby seks til ti timers jobb per uke, istedenfor de klassiske fire timene for støttekontakter i 1-1-forhold, har enhetsleder Ann Kristin Hoås i Stjørdal erfart.

Hva skjer når barn og unge med spesielle behov får seg venner? Selvtillit og selvbilde blir bedre, og som bonus til foreldrene gir det en ekstra avlastningseffekt. Det har de erfart i Stjørdal kommune i Nord-Trøndelag, forteller enhetsleder Ann Kristin Hoås.

Barn og unge som ikke finner seg venner på sin egen skole, blir kamerater på tvers av skolegrensene takket være gruppene. De inviterer hverandre i bursdagsbesøk, eller gjør andre ting sammen.

– Flere har funnet hverandre på leirskolen vi arrangerer, og foreldre har funnet samtalepartnere i andre foreldre som forstår deres situasjon. Vi har et godt samarbeid med skolene i ansvarsgrupper. Dermed er det lettere å lære dem å kjenne, og koordinere arbeidet ut i fra behovene de har, forteller Hoås.

Stjørdal er en kommune med nærmere 23.000 innbyggere. Siden 2006 har Barne- og avlastningstjenesten i kommunen hatt et spesielt fokus på å bygge nettverk rundt utviklingshemmede og andre barn og unge med spesielle behov. De har i stor grad erstattet 1-1-støttekontakt med aktivitetsgrupper på maksimum 10 deltaker fra ti år og oppover.

To–tre fritidskontakter leder gruppene, og en fagperson koordinerer arbeidet og deltar i gruppene i startfasen. Har de brukere med spesielt store behov, blir også fagfolk fra barne- og avlastningstjenesten med.

Hest, data og klatring

Det begynte bekjedent med få deltakere, ledet av en barne- og ungdomsarbeider som brente spesielt mye for gruppeorganisering. Nå har Stjørdal 13 grupper som driver med ulike aktiviteter:

I hest- og gårdsgruppen kan de unge ta seg av hester og kyr, ride eller være med å ta imot kalver om høsten. I småbarnsgruppen får de som ikke henger med i aktivteter med jevnaldrende, en sjanse til å drive allidrett. To grupper driver med dans og aktiviteter, delt inn etter funksjon og alder, mens en rein guttegruppe får adrenalinkick når de henger i klatrevegger eller fjellvegger sammen med kyndige klatrefolk .

«Gutter 13 år» er for gutter som blomstrer med mer stillesittende aktiviteter, som film og data. I «Friluftsgruppa» får de som har prøvd men mislyktes i speideren, en ny sjanse til å snuse inn lukten fra leirbålet, med speidere som ressurspersoner og ledere. Ungdommer som har vokst ut av sin gruppe, kommer i noen tilfeller tilbake som betalte støttekontakter eller fritidskontakter.

«Camp X» er en gruppe bygd opp for foreldre som har behov for avlastning, men som har barn som ikke synes de hører til i en avlastningsbolig, eller som føler det stigmatiserende å være der på overnatting. Men også for dem fungerer avlastningsboligen som base for aktivitetene.

– I år skal vi ha en aktivitetsdag i en friluftspark, og kommunen betaler. Det er mulig fordi de sparer penger på denne ordningen, selv om tjenesten blir bedre. Da vil vi at de sparte pengene skal brukes på noe som koster penger.

Mer stabil arbeidskraft

Det har blitt lettere å skaffe stabile ungdommer til å lede gruppene, når de kan tilby seks til ti timers jobb per uke, istedenfor de klassiske fire timene for støttekontakter i 1-1-forhold. I Stjørdal betales en minstesats på 136 kroner timen, enten det gjelder 1-1-støttekontakt eller gruppeledere, mens ungdom under 18 år får 120 kroner timen.

– De som har jobbet for oss fra de var elever på helsefag, vil gjerne fortsette med bijobben når de kommer på høyskolen. Vi har fremdeles støttekontakter som jobber fire timer per uke, men de har en tendens til å være mer ustabile. Får de tilbud om butikkjobb, forsvinner de lett. Det er konkurranse om arbeidskraften her, sier Hoås.

Hoås ser at det skjer mye positivt med de som deltar i grupper:

– Deltakerne får bedre sjølbilde når de mestrer på samme nivå som andre, eller til og med kan oppleve å bli den beste. De får mer tro på seg selv, og de lærer å fungere i grupper. De som er med har ADHD, tvangslidelser eller andre typer spesielle behov, men vi må være forsiktige med å plassere dem i en gruppe hvis de opplever det som stigmatiserende.

– For eksempel ved mer kortvarige psykiske lidelser som kan behandles, kan det være bedre med en støttekontakt i en overgangsperiode. Det gjelder særlig barn og unge med psykiske lidelser, eller barnevernsbarn som er alvorlig skadet. Når de har fått den hjelpen de trenger kan de ofte bli en ressursperson og kan komme tilbake som betalt leder for en gruppe.

Ingebjørg Jensen [ingis.jensen@gmail.com]

Sist endret: 28.05.2014