Slik jobber vi

Arbeidet med å styrke og videreutvikle støttekontakttjenesten i Storfjord kommune, gir resultater. Få kommuner kan vise til en tilsvarende satsning på økt faglig kompetanse og kvalitetssikring av dette tjenestetilbudet.

Vernepleierstudenter ved Høyskolen i Bergen etablerte og igangsatte gjennom sin praksisperiode Fritid med bistand i Åsane bydel.

Alta kommune var en av de første kommunene som meldte sin interesse om å delta i et av de 6 fylkesvise faglige nettverkene som startet opp i 2008.

Nøtterøy kommune er en av mange kommuner som det siste året har startet opp med å gi sine innbyggere et tilbud om Fritid med Bistand.

Gjennom et samarbed mellom Namsos kommune og Høgskolen i Nord-Trønderlag har det blitt etablert en teatergruppe med mennesker med utviklingshemning.

Kultur- og fritidsenheten i Kongsvinger kommune jobber for at alle innbyggere skal kunne ha en meningsfull fritid uavhengig av funksjonsnivå.

En treningskontaktmodell tilpasset folkehelseprogrammet i Oppland er i ferd med å rulles ut over Opplands dalfører og flatbygder.

Tettere individuell oppfølging (TiO) ble opprettet i 2006 av Sosial- og helsedirektoratet for å møte oppstarten av stadig flere offisielle NAV-kontorer.

Lyngdal kommune har lenge forsøkt å tenke løsninger innenfor de tre hovedløsningene som Helsedirektoratet anbefaler. De opplever at bruk av individuelle støttekontakter ikke er den beste løsningen for alle.

Nedre Eiker kommune ønsker å videreutvikle sin støttekontakttjeneste. De har prioritert arbeidet med å følge opp sine støttekontakter på en bedre måte.

Kristin Rongevær i Lindås kommune har gått litt nye vegar for å rekruttere støttekontaktar.

Barnevernet i Kristiansand kommune har i flere år vært opptatt av å satse på tiltak som er kurerende.

Skoletiltaket Posidriv i Bergen ønsket å etablere et nettverkstøttende tiltak for barn og unge som har støttekontakt. Ideen ble til et prosjekt.

Senter for støttekontakter, besøkshjem og adopsjon er en sentralisert virksomhet i Stavanger kommune. Sentrale arbeidsoppgaver er bl.a.; rekruttering, registrering og formidling av støttekontakter og besøkshjem.

I Hedmark er det etablert et nettverk med kommuner og andre som jobber med informasjon, samordning og utvikling av kulturaktiviteter overfor mennesker med psykiske lidelser.

Moss kommune har som mange andre kommuner en utfordring med å finne aktuelle støttekontakter til alle. De løste dette gjennom å ansatte en støttekontakt i 100% stilling.

Støttekontakttjenesten i Elverum har fått nytt navn, ny organisatorisk tilknytning og et bredere innhold.

I Kongsberg kommune er ansvaret for organisering av tjenestetilbudet støttekontakt, plassert i en egen integreringsseksjon i kulturtjenesten.

”Frisk i friluft” er et FYSAK -tiltak hvor Grong kommune samarbeider med Namdal turlag. Hver tirsdag møtes 15-20 personer for å gå turer, padle, plukke bær o.l. på dagtid.

I Vågå kommune har hjemmetjenesten og frivillighetssentralen kommet frem til en spennende samhandling knyttet til organisering og drift av tjenesten støttekontakt.

I Kristiansund kommune har de opprettet et forebyggende team som med inspirasjon fra metoden Fritid med bistand ønsker å legge til rette for at barn og ungdom de jobber med skal få mulighet til å delta i organiserte fritidsaktiviteter. Her presenteres deres erfaringer.

I Lier kommune arbeides det med å videreutvikle støttekontakttjenesten. Fritidsgrupper for ungdom har blitt et populært tilbud etter oppstart høsten 2006.

Lindås kommune ønsket å videreutvikle sin støttekontakttjeneste. ”Fritidskalendaren” er en måte å gi tjenestetilbud støttekontakt når ønsket er deltakelse i en aktivitetsgruppe.

I Gjøvik kommune stilte de seg spørsmålet om hvordan de kunne få mest mulig ut av støttekontakttjenesten. Her forteller kulturkonsulent Ola Narten Svendsen om hvordan de har organisert tjenestetilbudet.

Et støttekontaktforum har blitt ett viktig samarbeidsorgan for Jærkommunene. Det motvirker faglig ensomhet og gir større muligheter.