Ulik praksis rundt godtgjøring, utgiftsdekning og skatt for støttekontakter

Tips en venn Skriv ut

Kommunene gir støttekontakter på oppdrag ulik godtgjørelse. Dette har vært et tema på flere fylkesvise, faglige nettverksamlinger. Inger Kristin Nyholt redegjør her for temaet med utgangspunkt i erfaringer fra Skedsmo kommune.

inger kristin nyholt_450x398.jpgHvilken godtgjøring får støttekontakter på oppdrag for de forskjellige kommunene? Får de utgiftsdekning? Kilometergodtgjøring? Må de levere inn kvitteringer? Skal det trekkes skatt av utgiftsdekningen?

Spørsmålene var mange når kultursektoren i Skedsmo kommune overtok utføringen av «vedtak om støttekontakt» høsten 2014. Med dette fulgte også et nytt system for utbetaling av lønn, eller «godtgjøring» som det heter, fordi støttekontaktene ikke er ansatt, men jobber på oppdrag for kommunen.

Kort etter overtakelsen ble det også tydelig at flere oppdragstakere syntes betalingen var for lav. Utgiftsdekningen hadde stått uendret så langt tilbake noen kunne huske. Vi erfarte også at systemet vi har, misforstås, er urettferdig og skaper unødvendig forvirring for både støttekontakter og administrasjon.

Utgiftsdekning til støttekontakter – store forskjeller mellom kommunene

I arbeidet med å høyne, forenkle og rettferdiggjøre godtgjøringen, har vi sett til andre og undersøkt praksis i 17 andre kommuner. Det ble en forunderlig oppdagelse for oss som er nye. Vi håpet å finne en god fasit til etterfølgelse. Det vi fant var overraskende store forskjeller og uklarheter.

La oss vise noen eksempler. Den laveste godtgjøringen pr. time er i vårt utvalg kr 105,89 og den høyeste var kr 200,-.  Noen utbetaler en fast sum pr. måned til utgiftsdekning (i spennet 200,- til 500,-). Andre kommuner en sum pr. time (fra 15,- til 45,-). Noen opererer med kjøregodtgjøring etter statens satser inntil en fast sum (fra 175,- til 400,-), andre med et maksimalt antall kilometer (fra 100 km til 200 km). Noen gir ikke egen kilometergodtgjøring, kun en felles sum pr. time. En kommune dekket verken kjøring eller utgifter. Mange har samme utgiftsdekning om oppdraget lyder på 10 eller 30 timer. Noen utbetaler feriepenger til oppdragstakerne, de fleste ikke. Noen krever at kvitteringer blir levert inn, noen ikke.

Tjenesten støttekontakt er lovpålagt, men godtgjøring og utgiftsdekning til oppdragstakerne virker tilfeldig satt, og helt opp til den enkelte kommune å bestemme. Forskjellene kan være store også blant nabokommuner på et geografisk lite område.

Skatt på utgiftsdekning – ulik praksis

Et annet interessant poeng i vår rundspørring gjelder skatt på utgiftsdekningen. Her er det også forskjeller. Skatteloven forstås åpenbart ikke entydig.

Kvitteringer gir skattefritak, der burde saken være grei. Flere krever at kvitteringer skal sendes med timelista, og «tilbakebetaler» i henhold til innsendt sum. Noen gir imidlertid en fast sum til utgiftsdekning, men ber støttekontaktene selv oppbevare kvitteringer. Hvorvidt kvitteringene bør motsvare den faste utgiftsdekningen, blir ikke oppgitt.

Skattefritak er det også for kjørte kilometer når kjørebok er ført på timelistene.  Støttekontakten får da «tilbakebetalt» i henhold til statens satser for kilometerdekning. Men, ingen kommune lar støttekontaktene få kjøre ubegrenset og ofte må støttekontakten kjøre langt mer enn det som dekkes for å utføre oppdraget på en god måte. Nye problemstillinger kan følge av dette. Det ene er støttekontakters misnøye. Støttekontakter takserer kjøringen som ikke blir dekket ut fra statlige takster og føler at de lider større tap enn hva de kanskje reelt sett gjør. Det andre er tjenestemottagers (brukeres) misnøye. Vi har hørt om tilfeller der støttekontakten har bedt bruker dekke utgiftene til ekstra kjøring, og satt prisen lik statens satser. Turene blir da svært dyre, noe bruker opplever urettferdig.

Vi ønsker å finne fram til en utgiftsdekning der slike takseringer unngås.  Vi ønsker også å slippe store bunker med kvitteringer hver måned. Utgiftsdekningen bør være enkel å forholde seg til og enkel å administrere. Vi er tiltrukket av ordninger der støttekontakten får ett beløp pr. time arbeidet som må dekke både utgifter til aktivitet og til kjøring. Fremfor faste summer uavhengig av oppdragets størrelse, bør utgiftsdekningen følge timene arbeidet. Vi mener at dette burde være opplagt. Men, hvilke skattemessige konsekvenser vil dette få?

Utgiftsdekning. Skattefritt eller?

Kan en felles sum til utgiftsdekning og kjøring gis skattefritt? Ja, trodde vår kontakt innen lønn. Nei, trodde hennes kollega. Det måtte gås runder. I mellomtiden forespurte vi andre kommuner som allerede har denne ordningen. Trekker dere skatt? Ja, sier noen, og viser til loven. Nei, sier andre og viser til en skjønnsmessig tolkning av loven uten nærmere spesifikasjon. De fleste har ikke besvart spørsmålet.

Både ute og hjemme har vi altså forsøkt å finne «smutthull» for å forhindre at en relativt lav utgiftsdekning blir enda lavere for støttekontaktene på grunn av skatt. Vi har presset på vår lønningsavdeling som til slutt ga kemneren i oppgave å svare oss. På tampen av 2015 fikk vi endelig et klart svar:

«Det finnes ingen hjemmel for å kunne utbetale slike avtalte beløp trekkfritt. Slike faste beløp skal derfor inn i grunnlaget for forskuddstrekk, jf. Skattebetalingsloven §5-6, 2.ledd. Det foreligger ikke hjemmel for trekkfritak etter skattebetalingsforskriften §§5-6-11 til 5-6-13.»

Det er ikke det svaret vi ønsket oss. Det er svaret vi må forholde oss til.

I Kultursektoren, Skedsmo kommune, har vi oppdaget flere problemstillinger i vårt arbeid med å forvalte støttekontakttjenesten. Blant dem fant vi altså ulikheter og tilfeldigheter i systemet for godtgjøring og utgiftsdekning blant kommunene. Basert på vår nyervervede innsikt, etterlyser vi et større engasjement rundt dette. Vi mener at godtgjøring pr time, utgiftsdekning og skatt for støttekontakter er et tema som burde løftes fram og diskuteres. Helst nasjonalt. Hvordan kan vi enklest og best administrere og ivareta de involverte i en lovpålagt tjeneste som yter hjelp til mange tusen personer? Vi håper det er grunnlag for å se på noen nasjonale føringer og åpninger som kan bidra til klarhet og forenkling i tråd med lovverket. Vi tror bestemt at dette ville være nyttig for ansatte og støttekontakter i alle landets kommuner.

Av Inger Kristin Nyholt, leder for tilrettelagt fritid, Skedsmo kommune

Kontaktinformasjon til Inger Kristin: e-post ingnyh@skedsmo.kommune.no og telefon 93265067