Tilsyn med barne- og avlastningsboliger

Tips en venn Skriv ut

Helsetilsynets tilsyn i 2009 av tjenestetilbudet i 75 kommuner/ bydeler synliggjør behov for gjennomgang av regelverket. Fysisk tilrettelegging er ikke regulert i lov, og på visse områder, som fritidsaktiviteter, er det uklart hva som kan kreves.

Tilsyn med barne- og avlastningsboliger.

Statens helsetilsyn har i planleggingen av tilsynet støtt på andre områder hvor det er uklart hva som kan kreves. Dette gjelder blant annet kontinuitet i fritidsaktiviteter for barn som er på avlastning. Eventuelle krav som kan stilles til transport i forbindelse med fritidsaktiviteter, er så uklare at dette deltemaet måtte forkastes i tilsynet. Et tilgjengelig, enklere og tydeligere regelverk som kan bidra til å trygge tjenestene til barn som oppholder seg i barne- og avlastningsboliger, blir etterlyst. Statens helsetilsyn anbefaler derfor en gjennomgang av regelverket med spesiell tanke på disse barnas særskilte situasjon og behov.

Mangelfull kommunal styring

Tilsynet slår fast at internkontrollen i mange kommuner ikke er god nok. Mangelfull innføring og bruk av dette kvalitetssystemet vil ofte bety at kommunen har mangelfull oversikt over og kontroll med kvaliteten på tjenestene som gis.

Styringssystemet må brukes systematisk for å sikre at barna får forsvarlige sosial- og helsetjenester. Tilsynsrapportene beskriver få konkrete forhold som ikke tyder på at barna har det bra, men poengterer samtidig at mangelfulle styringssystemer innebærer en fare for svikt. Det er kommunens ledelse sitt ansvar å gjøre kvalitetsmålene synlige og vise hvordan en systematisk skal arbeide for å nå disse. Rapportene synliggjør at det i mange kommuner overlater alt for mye ansvar til det utøvende personellet.

Internkontroll og dokumentasjonen av denne skal tilpasses virksomhetenes egenart og risikoforhold. Styringssystemet må ha det omfanget som er nødvendig for å gi forsvarlige tjenester. Flere svakheter ved styringssystemene gikk igjen i dette tilsynet. Avvikene som er gitt, peker i særlig grad mot mangler som gjelder:

  • nødvendige rutiner og prosedyrer, slik at alle ansatte skal vite hvilke oppgaver som skal utføres av hvem og hvordan.
  • kompetansestyring, slik at boligen har rett kompetanse til rett tid og nødvendig opplæring blir gitt
  • bruk av risikovurderinger og avviksmeldinger som del av løpende kvalitetssikring og forbedringsarbeid

Ivaretakelse av barnas behov

En betydelig andel kommuner manglet rutiner for systematisk kartlegging av barnas behov. Det gjaldt behovskartlegging generelt, og spesielt med hensyn til aktiviteter og helsehjelp. Mangelfull kartlegging og faglig vurdering gir et dårlig utgangspunkt for å vurdere tjenestebehov. Flere avvik er blitt gitt med bakgrunn i at barnas behov for helsehjelp ikke er vurdert. I noen tilfeller har det resultert i at helsehjelpen har blitt mangelfull.

I flere kommuner ble det også avdekket at det ikke var på plass felles prosedyre for nedtegning av opplysninger. Tilsynsrapportene synliggjør flere eksempler på mangelfulle, uoversiktlige og usystematiske brukermapper med for eksempel flere og udaterte versjoner av notater. Kombinasjonen mange deltidsansatte og ulik praksis med hensyn til skriftliggjøring er særdeles uheldig poengteres det i oppsummeringsrapporten til Helsetilsynet.

Tilsynet avdekket også i flere kommuner mangler knyttet til informasjonsinnhenting om barnas hjelpebehov, interesser, ferdigheter, kommunikasjonsmåter mv. Dette er vesentlige opplysninger som danner grunnlaget for å vurdere tjenestebehovet til hvert enkelt barn. Rutiner knyttet til informasjonsinnhenting er derfor viktig for å sikre en faglig forsvarlig styring av virksomheten.

Eksempler på funn:
"Avlastningsenheten har ikke kartleggingsverktøy/sjekkliste eller rutiner for innhenting av adekvat informasjon fra foreldre og/eller andre instanser ved førstegangsopphold."

"Kommunikasjonssvikt der det ikke er gode, skriftlige rutiner, er et sårbart område hvor det har skjedd svikt som kunne fått medisinske konsekvenser."

"Informasjon mellom ansatte om barnas behov, tiltak og rutiner formidles i stor grad muntlig, og blir bare delvis nedtegnet i håndskrevne notater i brukerpermene, til dels uten dato og signatur."

"Kommunen har gitt lite føringer på hvordan avlastningstjenesten skal være og det finnes for eksempel ikke generelle prosedyrer for hvordan barna skal få dekket sosiale behov og behov for pleie, omsorg og behandling jf. kvalitetsforskriften."

Oppsummeringsrapporten og tilsynsrapportene fra de undersøkte kommuner/ bydeler kan du lese her.

Av Anders Midtsundstad