Storfjordmodellen

Tips en venn Skriv ut

Storfjord kommune har utviklet en modell som bygger på kulturforståelse og samhandling med rusmisbrukere med røtter i samisk/kvensk miljø.

Storfjordmodellen startet som en modell i forhold til rusrehabiltering, men som i dag også benyttes innenfor psykisk helse i kommunen.  Modellen går i hovedsak ut på å  møte mennesket der det er, både i forhold til miljø og kultur, for deretter lage tiltak og tjenester som fungerer for den enkelte. 

Litt om bakgrunn for modellen
Det hele startet med prosjektmidler fra Sametinget. Utgangspunktet for søknaden var at kommunen lurte på hvorfor så mange rusmisbrukere mislyktes med behandling på rusinstitusjoner. De ønsket å se nærmere på hvordan de kunne utvikle sitt hjelpeapparatet, i en prosess som kunne bidra til å gi bedre oppfølgning bl.a. under rehabiliteringen.

Prosjektgruppa som ble dannet besto av mange fagpersoner, men de la også vekt på å trekke med brukerrepresentanter. For å ivareta dette på en god måte valgte de å ta med tre brukerrepresentanter.
- Det er vel takket være de tre sistnevnte som har bidratt til at vi offentlige ansatte har endret vår tankegang i forhold til tjenestetilbudet. Det kom fram at kultur, miljø og identitet var viktige faktorer for dem. Dette bidro til at vi dannet den første gruppa; Lavvokameratene forteller fagleder Anita Mathisen. 

LavvokamerateneOtertind
En gruppe bestående av menn som har eller har hatt et rusproblem ble invitert til å være med på møter og ulike aktiviteter i naturen. Møtene foregår ofte ute rundt bålet, eller inne i en lavvo dersom det er dårlig vær.
- Fra vår tjeneste har det som regel vært med to fagpersoner. Under møtene er det mye humor og latter, kaffekoking og matlaging på bålet. Men det gir også rom for å ta opp faglige temaer i fellesskap med brukerne. Og når vi går, til eller fra,  må vi  prøve å passe på at det alltid er et stykke å spasere, da høver det å ta opp det individuelle. Vi fagpersoner passer på å få snakket med hver enkelt dersom noen av dem har noe spesielt de vil snakke om. Det fungerer svært godt å ta ”kontorsamtalen” ute i Guds frie natur! Det er også tidsbesparende. Tenk å kunne gi både et gruppetilbud og individuelle samtaler på en dag til en gruppe på 5-8 personer. Det tror jeg ville være vanskelig å få til ellers forteller Mathisen. 

Brukerstyring
Alle aktiviteter planlegges sammen med brukerne som ofte kommer med forslag. Mathisen forteller at de opp gjennom årene har gjort mye forskjelling; Hun nevner som eksempel fisketurer, overnatting i jordgammer, museumsbesøk, byturer, årlige julebord, oppsøking av kulturelle severdigheter i nabokommuner samt i våre to nære naboland Finland og Sverige. Mange får oppfylt ønsker som de har hatt fra barndommen. Å få delta på de ulike aktivitetene er av svært stor betydning for de fleste. 

Erfaring
Storfjord kommune erfarer at det er viktig å ta tak i det daglige utfordringer for sine borgere. De legger i økende grad vekt på å stille spørsmål om hva som skal til for at den enkelte får bedre livskvalitet?   
- Jeg tror at vi som fagpersoner ofte tenker for stort og for vanskelig. Vi i Storfjord kommune var nødt til å tenke på hva vi har i vår kommune som vi kunne benytte som tilbud og tjenester. Vi har ingen kafeer, kinoer eller annet som byer og større tettsteder har, men vi har masse, fantastisk flott natur som vi alle er glad! Ja, det fungerer å benytte seg av den forteller Anita Mathisen.
 

Storfjord har dannet en kvinnegruppe, mannegruppe, eldregruppe, ungdomsgruppe og en gruppe for asylsøkere. I tillegg arrangeres ukentlige trimturer som er et åpent tilbud til alle. I alle gruppene legges det stor vekt på å skape møteplasser mellom mennesker i et kjent miljø.  

Her kan du lese mer om hvordan Storfjord kommune med litt under 2000 innbyggere arbeider med å styrke og videreutvikle sin støttekontakttjeneste.

Av Anders Midtsundstad