Det kommer årlig mange barn, ungdom og voksne til Beitostølen helsesportsenter Valnesfjord helsesportsenter og Haugland Rehabiliteringssenter hvor tilpasset fysisk aktivitet benyttes som del av behandlingstilbudet de tilbyr. Mange blir inspirert til å fortsette med aktiviteter hjemme. Noen finner aktivitetsgleden i svømmehallen, mens andre finner den på gåturer, skiturer eller kanskje på ergometersykkelen i et helsestudio.

Alpint.jpgUnder et behandlingsopphold på et av landets helsesportsentre får en mulighet til å bli kjent med ulike måter en kan være fysisk aktiv. Felles for de fleste handler om at aktivitetene blir mer lystbetonte når de gjøres sammen med andre.

For noen er det behov for hjelp fra andre som kan gi støtte til å få kontakt med andre i lokalmiljøet slik at de kan bli del av ønsket sosialt nettverk etter behandlingsoppholdet. Samarbeid med kommuner og frivillige organisasjoner er ikke noe nytt for disse institusjonene, men i løpet av de senere årene har tema fått økt oppmerksomhet. 

Lokalmiljømodellen – en vellykket modell for samhandling

På Beitostølen helsesportsenter (BHSS) har de gode erfaringer med å bruke Lokalmiljømodellen (LMM) for å styrke arbeidet med samhandling og kontinuitet innenfor habilitering. Metoden har så langt blitt utviklet overfor barn og ungdom.  Tor Erik Heyerdahl Nyquist arbeider som teamleder for inntak og kommunikasjon ved BHSS. Han beskriver metoden slik de har utviklet den slik:

Illustrasjon som viser person i rullestol som trener- Målet er å systematisere hvordan en i spesialisthelsetjenesten kan samarbeide med en habiliteringstjeneste, en kommune eller flere nabokommuner om et gruppeopphold for barn og unge fra samme lokalmiljø. Habiliteringstjenesten eller kommunen kommer med forslag til en gruppe på inntil 9 barn og ungdommer som søker opphold ved BHSS sammen. Søknadene vurderes på individuelt grunnlag ut i fra ordinære kriterier, men vi erfarer at slike gruppeopphold gir mange positive effekter. Når en hel gruppe kommer fra et distrikt er det mulig for oss å reise til plassen både før og etter oppholdet for å snakke med de unge som skal til Beitostølen, foreldre, lokale fagpersoner og representanter fra frivillig sektor.

Heyerdahl Nyquist har mange gode eksempler på tjenestetilbud som har blitt utviklet som et ledd i samarbeidet rundt bruk av Lokalmiljømodellen. «Opptur» er en allidrettsgruppe i Fossum IL i Bærum som har tilbud til barn og ungdom med ulike funksjonsnedsettelser. Gruppen ble opprettet i etterkant av et LMM- opphold i 2003 og har snart i 15 år arrangert ukentlige treninger. I 2008 ble ventelisten så lang at «Opptur 2» startet opp.  Bærum kommune lønner fritidskontakter gjennom sin støttekontakttjeneste for å være med på treningene. I tillegg har en av barnefysioterapeutene i kommunen oppfølging av Opptur som punkt på sin stillingsbeskrivelse for å bidra med rekruttering og annen støtte.Badminton.jpg

- Mange tilbud har kommet i gang etter opphold ved BHSS. Tilbud som åpner for aktivitet og deltakelse for mange i lokalmiljøet. Ikke bare for de som har vært på opphold hos oss. Det gleder oss på BHSS stort at flere får nytte av tilbudet i lokalmiljøet, ikke bare de barna som har vært til opphold ved BHSS.

Samarbeidet med Norges idrettsforbund er også viktig for BHSS. En dag hver 3. uke kommer en av fagkonsulentene i idretten for å informere om mulighetene som finnes i idretten lokalt. De kan også hjelpe brukerne med å knytte kontakter til idretten i sitt lokalmiljø.

Samhandling med utgangspunkt i den enkeltes behov

På Valnesfjord helsesportsenter (VHSS) er de også opptatt av å ta utgangspunkt i den enkeltes behov og ønsker når behandlingstilbudet organiseres. Ragnhild Gundersen arbeider som avdelingsleder med ansvar for tilbudene som gis overfor barn og ungdom. Hun forteller at de legger vekt på god samhandling med den enkelte, men også fagpersoner, pårørende og andre i lokalmiljøet.

- For pasienter med behov for omsorgstjenester tas det kontakt med kommunen i forkant av opphold. Det gjør vi for å avdekke behovet for samhandling når det gjelder oppfølging under og etter opphold. Dette gjelder blant annet pasienter som har vært eller kan være i målgruppen for hverdagsrehabilitering, i de kommuner som tilbyr det. Målet er at oppholdet skal være et ledd i den enkeltes plan for videre rehabilitering og aktivitet.

hundekjøring.jpgI inntakssamtaler og i samtaler underveis i oppholdet, er spørsmålet om mål for oppholdet og for tiden etter opphold, et tema på VHSS. Den enkelte jobber med å sette mål og å legger planer for tiden etter opphold. Deltakelse i fritidsaktivitet og treningsaktivitet kan være en del av målsettingen, og en del av planen for tiden etter hjemkomst.

Gundersen forteller at det ved tverrfaglig sluttvurdering vurderes det om pasienten skal henvises videre til aktører i kommunen. Det vurderes om pasienten har behov for individuell støttekontakt, tur- og treningskompis, Fritid med Bistand eller et tilrettelagt fritidsaktivitet, for å kunne delta i aktivitet på hjemstedet. Dersom dette er et behov eller ønske, vil det søkes på dette under oppholdet eller beskrevet i epikrisen.

Alle voksne pasienter som bor i en kommune med frisklivssentral blir vurdert og eventuelt. anbefalt å fortsette aktivitet i frisklivssentralen. Mange blir også henvist til frisklivssentralen. Det er utarbeidet et eget henvisningsskjema for dette. Under opphold med mål om friluftsliv gis det informasjon om aktuelle organisasjoner og foreninger som tilbyr organisert aktivitet i friluftsliv eller spesielle arrangementer og eller kurs som er aktuelle. Når det gjelder pasienter som har ridetilbud under oppholdet, og som ønsker å fortsette med ridning hjemme er de ansatte behjelpelige med å ta kontakt med aktuelle rideskoler eller ridefysioterapeuter på hjemstedet ved behov.

Bueskyting.jpgBueskytterforbundet er jevnlig på helsesportssenteret på ettermiddagstid, og tilbyr opplæring i bueskyting. De som ønsker kontakt videre med bueskytterklubber hjemme, kan melde sin interesse og fylle ut skjema for kontaktinformasjon, slik at de kan kontaktes etter opphold.

Det har vært gjennomført noen opphold for voksne utviklingshemmede med overvekt. Da har samhandling med ledsager, bolig, familie eller andre støttepersoner vært et viktig arbeid. Aktivitet på fritiden er et av temaene som vektlegges.

Alle skolene til barn og unge som er på opphold får invitasjon til å delta på en fagdag under oppholdet. Dette er viktig for samhandling og for tilrettelegging hjemme og på skolen forteller Gundersen.  

- Vi opplever at disse besøkene har positiv betydning for samhandlingen både mellom barnet og lærer og eventuelt assistent, men også mellom lærer/ assistent og foreldre. Mange barn og unge og noen voksne har også besøk under opphold av andre fagpersoner fra hjemkommune.

VHSS har på samme måte som BHSS et tett samarbeid med Norges idrettsforbund. En fagkonsulent i idretten kommer regelmessig for å informere om mulighetene som finnes i idretten lokalt. Målet er med dette å legge til rette for at brukerne kan knytte kontakter til idretten lokalt etter oppholdet.

Oppmerksomhet på deltakerperspektiv og livet etter oppholdet

På Haugland Rehabiliteringssenter som drives av Røde kors legger de stor vekt på å legge til rette for sosial deltaking og meiningsfylt fritid. Christine Nikøy Rogne arbeider som samhandlingskoordinator. Hun forteller at de erfarer viktigheten av å arbeide med rehabiliteringsprosessen etter opphold:                         

- Heilt konkret har vi sett opp eigen undervisning som heiter «Min plan». Her vert alle bede om å aktivt tenke gjennom sin plan for framtida, med langsiktige og kortsiktige mål. Dette har ført til at kvar og ein tenker grundigare igjennom kva som er viktig for dei, og kva som skal til for at dei kan nå sine mål. Vi deler ut eit ark som inneheld tidslinje, samt eigen tekstboks der ein skal notere «kva vil eg fortsette med etter opphaldet, kva endringar skal til for at eg skal nå mine mål». Vi går deretter gjennom med kvar enkelt kva som er mogeleg, og kva som er realistisk.

Jazz ballett.jpgChristine Nikøy Rogne har ansvar for denne timen. Hun ser det som svært viktig å ha oversikt over muligheter lokalt i kommunene med tanke på blant annet gruppetilbud, støttekontakttilbud, basseng, sosiale tiltak, tilrettelagde tilbud og tilbud gjennom frivilligsentraler. Vi har tverrfaglige team som er representert ved fysioterapeut, idrettspedagog og sykepleier som følger opp tematikken gjennom samtaler individuelt og i grupper under oppholdet med teamet og legen.

- Metoden vi tilnærmer oss pasienten med ligner litt på Fritid med Bistand. For mange er det vanskeleg å ta initiativ og kontakt sjølv, Ei viktig oppgåve kan vere å ringe og få fastsett tid til eit møte mellom pasient og ein ønsket frivilleg organisasjon ved heimkomst forteller Nikøy Rogne.

Haugland Rehabiliteringssenter har mange eksempler på personer som under oppholdet har fått motivasjon til å delta i sosiale aktiviteter sammen med andre.

- I 2016 hadde vi ein mann med langvarig smerteproblematikk, høgt medikamentbruk og depressive plager. Han hadde vore ute av jobb i 8 år før han kom til oss. Han vart utfordra på å endre fokus, og jobba intensivt med kognitiv terapi under opphaldet. Avslutningsvis var han motivert for auka deltaking. Han kom fram til at han trivdest med hage, grønsaker og lett vedlikehaldsarbeid ute. Vi kontakta ein frivillegsentral lokalt, der han fekk høve til å stelle bed og slå gras utanfor sjukeheimen gjennom sommaren. Til jul fekk vi kort frå han, der han fortalde at han hadde fått fast avtale om arbeid tre dagar i veka, med ansvar for uteområdet til fleire offentlege bygg i kommunen. Dette viste seg å vere nøkkelen til auka livskvalitet hos mannen, han oppgav å ha «fått livet tilbake».

Når en bruker finner frem til aktiviteter som det er ønskelig å fortsette med etter oppholdet kan det være nødvendig å gi en ledsager kunnskap om hvordan en kan tilrettelegge en aktivitet. Det kan være en støttekontakt, venn eller frivillig. Av og til kan det også være nødvendig å søke om et aktivitetshjelpemiddel for å muliggjøre aktiviteten.

På Haugland Rehabiliteringssenter har de mindre erfaring med å gi tilbud til barn. De har tatt i mot barn som har gjennomgått kreftbehandling både individuelt og i gruppe.

- Utfordringa kan vere å finne eit hensiktsmessig aktivitetsnivå i kvardagen kor ein tar individuelle hensyn. For å meistre kvardagen og klare å finne tid og kapasitet til å fortsette med lystbetonte fritidsaktivitetar har vi teke initiativ til samarbeidsmøte med skule og familie, og eventuelt lokalt hjelpeapparat som fysioterapeut og ergoterapeut. Dette erfarer vi er viktig for å få mest mogeleg openheit og konsensus rundt det videre arbeidet. Vi bruker en trappetrinnsmodell for å realisere moglegheiter til deltaking i trening og fritidsaktivitet.

Samarbeid med Norges idrettsforbund erfarer også Haugland Rehabiliteringssenter som viktig i dette arbeidet. Nikøy Rogne mener ellers at det er viktig å fokusere enda mere på samarbeid mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten hvor en ser den enkeltes behov.

Kommunenes ansvar og muligheter

Gjennom satsningen med å styrke og videreutvikle feltet støttekontakt, kultur- og fritidstjenester har tilbudene i mange kommuner blitt bedre. Det har stor betydning for samarbeidet med spesialisthelsetjenesten.

svømming.jpgHamar kommune er et eksempel på en kommune som er opptatt av å samarbeide med BHSS. Når barn og foreldre ønsket å fortsette den intensive svømmetreningen etter endt gruppeopphold tok kommunen et ansvar. Gjennom tjenesten «Tilrettelagt fritid» i Hamar kommune, som i samarbeid med svømmeklubben i Hamar IL ble det raskt startet opp et tilrettelagt svømmekurs. Kurset hadde en varighet på 10 uker og barna fikk god oppfølging av svømmeklubben.

Mer informasjon om de tre institusjonene kan du finne på deres hjemmesider:

Beitostølen helsesportsenter: https://www.bhss.no/

Valnesfjord helsesportssenter: https://www.vhss.no/

Haugeland rehabiliteringssenter: https://www.rkhr.no/