Opptrappingsplan for rusfeltetRegjeringens politikk på rusfeltet har som overordnet mål å redusere de negative konsekvensene som rusmiddelbruk har for enkeltpersoner og for samfunnet. For å sikre dette overordnede målet presenteres følgende 5 hovedmål i opptrappingsplanen:

  1. Tydelig folkehelseperspektiv
  2. Bedre kvalitet og økt kompetanse
  3. Mer tilgjengelige tjenester
  4. Mer forpliktende samhandling
  5. Økt brukerinnflytelse og bedre ivaretakelse av barn og pårørende

Under hvert av disse målene er det 147 konkrete tiltak som skal møte utfordringene. Flere av tiltakenene som nevnes i Opptrappingsplanen er også knyttet til feltet "Støttekontakt, kultur- og fritidsdeltakelse".Hele planen kan du lese her.

Helsedirektoratet, som har ansvar for mange av tiltakene, gir årlig ut en statusrapport for opptrappingsplanen. Her synliggjøres det arbeid som utføres av kommuner, regionale helseforetak, forskningsmiljø, fylkesmenn, frivillige organisasjoner og andre. Statusrapport for 2008 kan leses her.

Bedre kvalitet i tjenestene

For å styrke kvaliteten og innholdet i kommunalt rusarbeid er det ansatt egne rusrådgivere ved fylkesmannsembetene. Deres oppgave er å bidra til iverksettelse av opptrappingsplanen i kommunene.

Målet er å styrke oppfølgningen av rusavhengige i kommunene og sikre at tjenestene fokuserer på sammenhengen mellom psykiske lidelser, sosial mestring, inkludering Fra bekymring...og rusmiddelproblemet. For å nå dette legger planen vekt på et tverretatlig samarbeid hvor både offentlige virksomheter og private og frivillige organisasjoner deltar.

Satsningen har også et sterkt fokus på viktigheten av å forebygge rusmiddelproblemer. Det legges vekt på å styrke arbeidet med å identifisere og håndtere et problem på et så tidlig tidspunkt at problemet forsvinner eller blir redusert med berenset innsats. Tidlig intervensjon benyttes som et begrep for innsatsen som plasserer seg mellom universell forebygging og behandling av rusproblemer. For å sikre økt kunnskap bl.a. for å gjenkjenne tegn på et rusrelatert problem på et tidlig stadium har det blitt utarbeidet en egen veileder som kan leses her.

Mer tilgjengelige tjenester

Ambisjonene er at tjenestene skal bli mer tilgjengelige. For å sikre dette pekes det i planen på 5 delmål:

  1. Tidlig intervensjon og mer tilgjengelige tjenester til barn og unge
  2. Styrke tilbudet til personer med rusmiddelavhengighet i kommunene
  3. Styrke boligtilbudet
  4. Styrke kapasiteten i tverrfaglig spesialisert behandling
  5. Bedre tilgjengheten til tjenester for innsatte og domfelte

Kommunene er grunnpilaren i det norske velferdstilbudet. Derfor legges det stor vekt på å styrke arbeidet i kommunene med å sikre enkeltmennesker gode og helhetlige tilbud. I 2009 er tilskuddsordningene til kommunalt rusarbeid styrket, og dette arbeidet vil bli videreført i 2010. Tilskuddsmidlene kan søke gjennom Fylkesmennene.

For å sikre gode tjenestetilbud må en også sikre at disse gis slik at disse sikres gjennom bedre samhandling innad i og mellom kommunale tjenester, spesialisthelsetjenesten og andre sektorer.

Utfordringer også for støttekontakttjeneste

Rafting

Opptrappingsplanen legger vekt på å styrke det ordinære tjenesteapperatet. Støttekontakttjenesten er en av de lovpålagte tjenestene som i mange kommuner har et stort forbedringspotensiale, både som et tiltak knyttet til tidlig intervensjon og i forhold til rehabilitering av rusmiddelavhengige. Utfordringen handler om å kvalitetsikre denne tjenesten slik at flere opplever dette som en aktuell tjeneste for seg. Mange kommuner har allerede styrket og videreutviklet denne tjenesten slik at denne kan gis innenfor følgende 3 hovedløsninger:

  1. Et individuelt tilbud i samarbeid med en frivillig organisasjon
  2. Deltakelse i en aktivitetsgruppe
  3. Individuell støttekontakt

For å sikre økt etterspørsel etter denne tjenesten for målgruppene som planen retter seg mot er det viktig å kvalitetsikre at støttekontakttjenesten gis en universell utforming. I denne sammenheng er det viktig å se nærmere på bl.a. hvordan tjenesten presenteres og hvor den tilbys. Det er også viktig å sikre at tjenestens innhold kan bidra til å sikre at tjenesten utformes slik at de som får et slikt vedtak gis mulighet til å oppleve tilhørighet, delaktighet og medansvar. For å kunne nå dette målet må den enkelte gis mulighet til å spille en aktiv rolle i sitt eget liv i samspill med andre. Treningskontakt og Fritid med bistand er eksempler på nye metoder som kan sikre dette.