Under forrige nettverksamling kom det frem ønske om en felles informasjonsbrosjyre knyttet til støttekontakttjensten. Alle kommunene i nettverket har utviklet eget materiell, men man ønsket en generell brosjyre kunne være felles og gjenkjennbar uansett hvor i landet man bodde.
Nettverket hadde derfor satt av god til dette arbeidet som skal følges opp av en prosjektgruppe som i løpet av året skal utarbeide en prosjektsøknad.
Andre sentrale temaer under samlingen var blant annet hvilke utfordringer som vi ser i arbeidet med å organisere støttekontakttjenesten i tråd med Helsedirektoratets anbefaling innenfor de tre hovedløsningene:
- Individuell støttekontakt
- Deltakelse i en aktivitetsgruppe
- Et individuelt tilbud i samarbeid med en frivillig organisasjon
Individuell støttekontakt
Dette med å rekruttere, veilede og beholde støttekontaktene er en utfordring for de fleste kommune. Det ble også pekt på at reisevei mellom støttkontakt og bruker kan være en utfordring. Alle kommunene i nettverket er store i utstrekning og det kan ofte bli lang reisevei for støttekontakten. Det kom også frem svært ulik praksis mellom de ulike kommuner når det gjelder dekning av reiseutgifter. I noen kommuner fikk støttkontakten dekket reiseutgifter, mens en i andre kommuner ikke dekker dette.
Flere kommuner i nettverket erfarer man også at for noen personer kan det være vanskelig å få oppdragstakere. I slike saker viser det seg å være en svært ulik praksis i hvordan en praktiserer lønnskompensasjon. Erfaringen viser at kommuner som har praksis for bl.a. å gi høyere godtgjøring lettere får rekruttert fagpersoner om behov til slike oppdrag.
En annen utfordring som ble diskutert var hvordan en kan ivareta støttekontakten på en god og forsvarlig måte. Flere av deltakerne pekte på at at de ofte var mest opptatt av å rekruttere nye støttekontakter og få effektuert vedtaket med bakgrunn i tidsfrister. De fleste hadde lite tid til å gi god oppfølging av nye støttekontakter, noe som ofte fører til stor utskiftning av støttekontakter. Om en hadde bedre ressurser til oppfølgning var mange sikre på at en ville kunne beholde flere støttekontakter over tid. 
Det kom også frem at ikke alle som trenger støttekontakt, trenger en individuell støttekontakt, men heller behov for å delta på noe sosialt sammen med andre. Dette gjelder bl.a. personer med lettere utviklingshemming, som i større grad har behov for få nye kontakter for å kunne utvide deres nettverket. Flere pekte også på det er utfordrende å finne voksne menn som støttkontakter.
Deltakelse i en aktivitetsgruppe
Dette er en mer utfordrende og tidkrevende oppgave å organisere for de ansatte som arbeider med å organisere tjenestetilbudet. Det krever også litt ekstra av gruppeledere, som får mer organisasjonsansvar enn den individuell støttekontakt gjør.
En utfordring kan også være at noen man tenker kunne profitere på gruppe fremfor individuell støttkontakt, heller ønsker en individuell støttekontakt fremfor å bli med i en gruppe.
Det positive med slike grupper er at deltakerne får en gruppetilhørighet. Deltakerne blir ikke så sterkt knyttet til gruppelederen, slik vi ser i frohold til bruker med individuell støttkontakt. Gruppedeltakerne får ikke samme tapsopplevelse om gruppelederen slutter, som når den individuelle støttkontakten slutter.En annen positiv side er også at dette er rimligere enn en individuell støttkontakt, selv om gruppelederen får en høyere lønn enn støttekontakten.
Et individuelt tilbud i samarbeid med en frivillig organisasjon
Det å gi en bruker et slikt tilbud krever mer ressurserr i form av økonomi og ikke minst tid for å sørge for at brukeren blir inkludert i en frivillig organisasjon. En ufordring er også å finne en person i aktuelle organisasjoner som vil ta på seg oppdraget og ansvaret med å følge opp en person over tid i ein aktivitet de allikevel er med på. Det oppleves også vanskelig å ”selge” brukeren inn i en organisasjon og i den sammenheng var flere opptatt av å diskutere hva en kan fortelle til organsiasjonen om brukeren.
Kommunene som har erfaringer med å gi vedtak på en slik måte, la vekt på at en slik inkludering for mange innebærer at den enkelte ikke lenger trenger bistand av kommunen.
Oppfølgning og veildeing av oppdragstakere
Dette med oppfølgning og ikke minst veiledning av støttekontakter, gruppeledere og treningskontakter ble av flere trukket frem som en suksessfaktor i forhold til å beholde oppdragstakerne, kvalitetsikre tjenestetilbudet og i arbeid med å rekruttere nye oppdragstakere. Fornøyde støttkontakter forteller gjerne om sitt arbeid til andre. Nettverket vil på sin neste samling sette fokus på hvordan en bedre kan sikre oppfølgning og veiledning innenfor støttekontakttjenesten.
Av Rune Øyen