Om deltakelse og venner

Tips en venn Skriv ut

Rapporten ”Jeg kjenner mange, men har få venner” bygger på resultatet av dybdeintervjuer med fem barn med nedsatt funksjonsevne og samtaler med deres ledsagere.

Wenche Bekken som har gjennomført undersøkelsen legger vekt på at mulighet for å være med i de fellesskap som skolen tilbyr er viktig for barna i undersøkelsen. Barna sine erfaringer i skolen og på fritiden synliggjør betydningen av god tilrettelegging som sikrer deltakelse i det sosiale fellesskapet for den enkelte. De har behov for å bli forstått bedre, og det varierer i hvor stor grad de blir inkludert i planlegging. I noen tilfeller blir de bare fortalt hva som skal skje. Bakken opplever at "tatt på sparket planlegging" gir mindre rom for elevens medvirkning enn hvis det planlegges dager i forveien.
01

Assistentens rolle for sosial deltakelse i friminuttene, eller hjelp av lærer for å tadel i en del leker, er fra en tid til en annen alltid nødvendig.

I rapporten legges det også vekt på den positive opplevelsen barna har av å ha flere arenaer enn skolen å være sammen med andre på:- Ja, de kjenner mange, men har få venner, men til gjengjeld er de få vennene de har gode venner. I likhet med hva forskning viser er det ikke tilfeldig hvilke venner detilbringer tid med (Grue 1999). Det skal ikke så mange venner til før de opplever det som meningsfylt. Å ha en eller flere aktiviteter de liker å holde på med på fritiden, som de mestrer eller syns er gøy, opplever de som bra skriver Bekken i sin oppsummering.

Bekken legger videre vekt på at ansvarsgruppemøter og samarbeid er nyttig. - Det som diskuteres og besluttes i ansvarsgruppen påvirker det som skal skje i praksis, som igjen påvirker det som skal vurderes i en ansvarsgruppe. Det er et aktivt samspill mellom løsninger i praksis nær barnet og det som besluttes av fagpersoner og foreldre i en ansvarsgruppe. Ansvarsgruppen kan ses som en læringskanal for lærere og skolen i tillegg til at det er et samarbeidsforum koordinert av bydelen skriver hun videre.

Bekken legger vekt på betydningen av å gi eleven følelse av å være en del avfellesskapet, selv om opplegget er individuelt tilpasset. Om vi gir barn og unge med et bistandsbehov mulighet for å være sammen med de andre gis tilgang til sosial kompetanse og sosial utvikling.
- Å erkjenne hva som kan være problematisk ved tilrettelegging er nødvendig. At barnet selv erkjenner hva som er vanskelig i ulike situasjoner er også viktig. Til sammen kan dette bidra til å se hvilke muligheter som finnes framfor at det ikke nytter understreker Bekken.

Behovet for å se mulighetene og ikke begrensningene i forhold til tilrettelegging for barn med bevegelseshemminger eller andre funksjonsnedsettelser har blitt understreket flere ganger i rapporten.

Rapporten "Jeg kjenner mange, men har få venner" som er utarbeidet på oppdrag av Norges Handikapforbund kan leses her. eller bestilles fra NHF Oslo på telefon 22952860 eller e-post nhf.oslo@nhf.no.