Når et menneske har søkt om støttekontakt, vil det være aktuelt
å kartlegge situasjonen til søker, og hva som ligger til grunn for
søknaden. På bakgrunn av denne kartleggingen må saksbehandler
snakke med vedkommende om hva målet skal være med dette tiltaket. I
stadig flere kommuner følger en 
Helsedirektoratet sin
anbefaling gjennom å organisere støttekontakttjenesten innenfor tre
hovedløsninger:
- Individuell støttekontakt
- Deltakelse i en aktivitetsgruppe
- Et individuelt tilbud i samarbeid med en frivillig organisasjon
Brukermedvirkning må stå sentralt. Saksbehandleren må derfor presentere hvilke muligheter som finnes for å organisere et tjenestetilbud i kommunen. For noen kan det også være behov for å kombinere for eksempel bruk av individuell støttekontakt med deltakelse i en aktivitetsgruppe eller en frivillig organisasjon. Uansett løsning bør det fattes et vedtak etter Lov om sosiale tjenester eller Lov om barneverntjenester, som beskriver innhold og omfang av tiltaket.
Nedre Eiker er en av over 60 kommuner som deltar i fylkesvise
faglige nettverkene hvor det legges vekt på å styrke og
videreutvikle støttekontakttjenesten. Hege Henriksen er en av de
som arbeider med å følge opp vedtak om støttekontakt i denne
kommunen. Hun forteller at det nå legges større vekt på å sikre at
det skrives vedtak slik at brukeren vet hvilken tjeneste han får,
innhold i tjenesten (timer/ omfang) og når tjenesten skal gis. Hun
erfarer at vedtaket på denne måten har blitt et viktig verktøy for
å sikre forsvarlig tjenestetildeling.
- Tidligere vedtak om støttekontakt her hos oss hadde veldig lite
tekst. Det kunne for eksempel bare stå "Du fyller vilkårene for
tildeling av støttekontakt med 4 timer per uke". Slike vedtak har i
etterkant gitt noen utfordringer både med hensyn til innhold i
tjenesten og ved evaluering av tjenesten. Det har vært vanskelig
for meg som utfører å gå inn i slike gamle vedtak for å iverksette
eller evaluere tjenesten. Med dagens vedtak er det enklere for meg
både å iverksette og evaluere vedtak. Det er også klart for bruker
hva hensikten med tjenesten skal være forteller Hege Henriksen.
I Nedre Eiker erfarer enn at dette er viktig også for å
kvalitetsikre at tjenesten skal ha den ønskede effekt over tid. Det
sikrer også et bedre grunnlag for forutsigbarhet og
fleksibilitet.
- Å lage vedtak hvor den individuelle vurderingen kommer frem er
viktig av flere grunner. Det vil bl.a. bidra til å gi en bedre
individuelt tilpasset tjeneste, det blir lettere å sette krav til
innhold og kvalitet på tjenesten når behov og målsetting kommer
frem i vedtaket. Dette er også nyttig når tjenesten skal evalueres
etter en stund. I tillegg gir dette bedre rettsikkerhet og
klagemulighet for bruker, særlig de ganger bruker kun får delvis
innvilget eller avslag på tjenesten. En annen positiv effekt er
også at vi i hjelpeapparatet blir mer bevisste på hensikten med
tjenesten, samt hvilke rettigheter og plikter som
Sosialtjenesteloven gir. Det igjen gjør at vi blir mer kompetente i
forhold til å vurdere riktig tjeneste til riktig tid for bruker
vektlegger Henriksen.
Nedre Eiker har som mange andre stor og mellomstore kommuner en organisering hvor en benytter en bestiller og utførermodell. Dette har bidratt til at en har fått saksbehandlerne med spisskompetanse på lovverk, saksutredninger og utforming av vedtak. Saksutredningen er basert på iplos, den er bredere og mer konkret enn tidligere og dette gir grunnlag for økt brukermedvirkning.
Hege Henriksen legger vekt på at arbeidet med å utforme vedtak de siste årene, har hatt fokus på å bli mer tydelige og konkrete. Vedtaket inneholder nå lovtekst, den individuelle vurderingen opp mot lovteksten og definisjon av mål med tjenesten. Dette for å få frem sammenhengen og den helhetlige tanken bak at støttekontakttjeneste gis. To eksempler på tekst i vedtak hvor en benytter en individuell støttekontakt kan du se her.
Du kan her lese mer om hvordan Nedre Eiker arbeider i en tidligere reportasje.
Av Anders Midtsundstad