Støttekontaktforeningen på Jæren har som motto "Å være
alene - eller å være sammen - det er den store
forskjellen"
Støttekontaktforeningen på Jæren k
an beskrives som en
interesseorganisasjon for støttekontakter, treningskontakter og
fritidsassistenter som arbeider innen assistanse til fysisk/psykisk
funksjonshemmede, brukere av barnevern, rusomsorg og psykisk
helsevern. Foreningens hovedmålsetting er å ivareta og styrke de
hjelperne som ofte står i fare for å bli like ensomme i arbeidet
sitt - som brukerne er i livssituasjonen sin!
En ensom jobb
Det å være støttekontakt, treningskontakt eller
fritidsassistent kan i mange tilfeller by på blandede følelser. På
den ene siden føles det givende og positivt å få være med å bety
noe for et annet menneske. På den andre siden kan det føles ensomt
og tungt. Ikke har en et kollegafellesskap, og ikke får en
godt betalt for jobben som en gjør. Likevel er det
svært mange mennesker som ønsker å påta seg en slik
oppgave.
De som er støttekontakter, treningskontakter
eller fritidsassistenter driver verken med frivillighetsarbeid
eller profesjonsarbeid, men er engasjert på timebasis i kommunene,
som såkalte oppdragstakere. De er med andre ord vanlige personer
som er utstyrt med hjerterom, tid og overskudd til andre mennesker.
Men det betyr ikke at de ikke har krav på skikkelige
arbeidsforhold. I følge lovverket skal de både få opplæring og
veiledning. Dette er det oppdragskommunen som har ansvar for.
Dessverre er det ikke alltid dette fungere like godt. Nettopp
derfor er det at Støttekontaktforeningen er blitt til.
Et historisk tilbakeblikk
Landets første støttekontaktforening ble dannet i
1984 av åtte personer som var støttekontakter i Stavanger. Disse
hadde sett problemene med at stadig flere støttekontakter ble
ensomme, umotiverte og utbrente i jobben sin. De ønsket derfor å
organisere seg for å kjempe om
bedre arbeidsvilkår samt øket status for
støttekontakter. Målet deres var å oppnå høyere lønn og mer
faglig veiledning. Samtidig ønsket de å bidra til at arbeidsmiljøet
til støttekontaktene skulle bli bedre og arbeidsoppgavene klarere
definert.
Stavangerforeningen slo seg fort opp, og arbeidet
deres ble ansett som viktig av støttekontaktene. Foreningen fikk
blant annet ordnet flere tilstelninger der støttekontaktene kunne
møtes til sosialt fellesskap og faglig utvikling. På denne måten
ble det for første gang dannet et kollegafellesskap blant
støttekontaktene. Der fikk de treffe andre som de kunne utveksle
erfaringer med, selvsagt på generelt grunnlag slik at
taushetsplikten ble ivaretatt!
I 1997 ble foreningsarbeidet i Sør-Rogaland utvidet
ved at det ble dannet en ny forening for de som var støttekontakter
i Jærkomunene. Denne fikk navnet "Støttekontaktforeningen på
Jæren".
Støttekontaktforeningen på
Jæren
I likhet med Stavangerforeningen ønsket også
Støttekontaktforeningen på Jæren å opprette et faglig miljø for
støttekontaktene. Et miljø der de kunne treffe andre
støttekontakter, føle tilhørighet og fellesskap samtidig som de
fikk ny fagkunnskap. Men Støttekontaktforeningen på Jæren hadde
også en annen utfordring å kjempe for, nemlig like arbeidsvilkår
for like oppdrag. Det viste seg nemlig at arbeidsvilkårene varierte
kommune til kommune.
Støttekontaktforeningen den dag i
dag
Det har skjedd store endringer fra den
første støttekontaktforeningen ble startet i 1984 og frem til dagen
i dag. De fleste endringene har heldigvis vært av det positive
slaget, men ikke alle. Etter hvert opplevde medlemmene i
Stavangerforeningen at deres sterke engasjement og arbeid for å
sikre støttekontakter faglig veiledning, ikke førte fram. Dette var
hovedgrunnen til at styremedlemmene la ned sine verv i 2004.
Heldigvis hadde de en "søsterforening" på Jæren som kunne
videreføre arbeidet. Støttekontaktforeningen på Jæren er fortsatt i
virksomhet - og jobber for å utvikle seg videre. Trolig fortsatt
som den eneste i sitt slag i landet! 
Selve om det er over 20 år siden den første
støttekontaktforeningen ble dannet, er selve foreningsarbeidet
ganske likt som før. De arbeider fremdeles for bedre arbeidsvilkår,
mer opplæring/veiledning og muligheter til å treffe andre i
tilsvarende arbeidssituasjon.
Foreningens arbeid begynner å bære frukter. En
positiv ringvirkning av foreningsarbeidet er at Jærkommunene nå har
begynt å samkjøre tjenestene sine slik at arbeidsvilkårene ikke
varierer så mye fra kommune til kommune. Dessuten er de ikke så
alene i arbeidet lenger. I tillegg til samarbeidet med kommunene,
har Jæren DPS og Frivillighetssentralen i Time de siste årene blitt
foreningens nære samarbeidspartnere.
Film om støttekontaktarbeid
I tillegg til de sentrale oppgavene som er
beskrevet, har foreningen fra 2005 engasjert seg i et spennende,
kreativt tiltak sammen med Jærkommunene og Jæren DPS. Med
prosjektmidler fra det nasjonale støttekontaktprosjektet
"Følgesvennen" arbeides det nå med produksjon av en opplysningsfilm
om støttekontaktvirksomhet. Filmen som også omhandler organisering
av støttekontakter, har flere formål. Den skal kunne brukes til
informasjon og motivasjon til brukere, som hjelpemiddel i
rekruttering av støttekontakter, treningskontakter og
fritidskontakter og ikke minst i ulike opplæringstiltak for disse
og andre grupper. Støttekontaktforeningen vil ha rettighetene til
filmen og kan selge denne til interesserte, både i og utenfor eget
distrikt. Filmen planlegges ferdigstilt ved utgangen av
2007.
Framtidstanker
Støttekontaktforeningen på Jæren er trolig
den eneste i sitt slag - foreløpig. Det er å ønske at andre kan bli
inspirert og motivert til å organisere seg i egne
interesseorganisasjoner. Det er meningsfylt å arbeide for utvikling
av sosialt felleskap, både for brukere og hjelpere. Foreningens
motto gjelder alle mennesker:
Det er stor forskjell på å bare være - og det
å være sammen.
Har du spørsmål til støttekontaktforeninga ta kontakt med
Klara Rosland
Mobil:99235129
Adr.: Støttekontaktforeninga på Jæren, Pb 231, 4349 Bryne
e-post: styreleder@stottekontaktforeningen.no
Av Anders Midtsundstad