Sarpsborg kommune ønsker å styrke og videreutvikle sin støttekontakttjeneste slik at den i større grad kan føre til sosial inkludering. Dette gjøres ved å legge til rette for å etablere og å utvide deltakernes sosiale nettverk, samt øke deres muligheter for å kunne delta i de ordinære lag og foreninger.
- Resultatet av dette blir å øke valgmulighetene når det gjelder tjenesten støttekontakt, og dermed bedre tilpasse tilbudet til den enkeltes behov. Vi ønsker å videreutvikle tjenesten for at våre bruker skal ha mulighet til å kunne delta på kultur- og fritidsaktiviteter uten bistand der det er mulig og når brukeren selv ønsker det, forteller Geir Nordstrand.
”Sarpsborgmodellen”
I Sarpsborg tenker enn slik i forhold til de tre hovedløsningene som første gang ble presentert av Helsedirektoratet i heftet ”Sammen med andre – nye veier for støttekontakttjenesten".
1. Individuell støttekontakt
Individuell støttekontakt gis til dem som ikke har ønske om, eller kan dra nytte av, et gruppetilbud eller aktivitet gjennom Fritid med bistand (FmB). Tjenesten skal ha fokus på brukerens mulighet til å kunne delta på kultur- og fritidsaktiviteter uten bistand, der det er mulig. Denne utvikling kan gjerne foregå trinnvis. Støttekontaktforholdet kan da starte individuelt, men ende opp i deltakelse i en aktivitetsgruppe eller FmB. Den individuelle støttekontakten kan bli en viktig person i overgangen fra et individuelt tilbud til et mer gruppebasert tilbud.
2. Aktivitetsgruppe
En aktivitetsgruppe består av flere deltakere og kan knyttes opp til en fast aktivitet eller ha et variert innhold. Gruppen ledes av en gruppekontakt. En gruppekontakt er en person som driver en aktivitetsgruppe som ikke nødvendigvis er knyttet opp mot noe lag eller forening. Dersom personene i gruppen trives godt sammen og det blir lagt til rette på en god måte, vil brukerne kunne utvikle et eget nettverk og etterhvert bli uavhengig av gruppekontakten.
3. Fritid med Bistand
Fritid med bistand er en metode som går ut på å hjelpe mennesker med ulike bistandsbehov inn i fritidsaktiviteter. Mer informasjon om metoden finnes her.
Sarpsborg kommune har gjennom det som kan beskrives som ”Sarpsborgmodellen” synligjort hvordan en kan videreutvikle tjenesten støttekontakt gjennom å kombinere de tre hovedløsningene som Helsedirektoratet peker på. Geir Nordstrand er støttekontaktansvarlig og illustrerer dette slik gjennom et eksempel:
To gutter på 15 år søkte støttekontakt grunnet sosial isolasjon. De var begge sterkt fysisk funksjonhemmet og satt i rullestol. Det har vært forsøkt mange aktiviteter tidligere, men det har ikke fungert på grunn
av deres store behov for bistand og tilrettelegging. Begge guttene var avhengig av hjelp til å kunne delta på sosiale arenaer.
De trengte praktisk og personlig bistand inn i aktuelle aktiviteter, hjelp til transport og ivaretakelse av personlig hygiene som toalettbesøk osv. De hadde begge et sterkt ønske om å kunne delta i et sosialt fellesskap.
Deres søknader om støttekontakt ble innvilget og under første detb kartleggingsmøte viste det seg at begge to ønsket å delta i en liten aktivitetsgruppe som drev med musikk. Kartleggingen viste også at de ville trenge individuell oppfølging for å kunne delta i aktiviteten.
I søket etter et tilbud ble det undersøkt muligheten for å etablere et individuelt tilbud med bakgrunn i ders ønsker og behov. Det viste seg vanskelig å etablere et eget tilbud i et ordinært musikktilbud, på grunn av dårlig bemanning og at det ikke fantes ressurspersoner blant de ansatte eller brukere av tilbudet, som kunne påta seg å være tilrettelegger. Vi ansatte derfor to individuelle støttekontakter som skulle være tilretteleggere inn i aktiviteten. Søken etter et tilbud fortsatte og vi kontaktet Aktivitetshuset i Sarpsborg sentrum som er et kommunal tilbud for barn og unge. De arrangerte aktiviteter som dans, billedkunst, teater/drama og hadde lokaler for utleie for enkelte målgrupper. De hadde også øvelses rom og arrangerte musikkkurs. I aktivitetshuset var det allerede etablert en musikk gruppe med barn og ungdom som lærte seg å spille forskjellig instrumenter. Vi undersøkte muligheten for at begge guttene kunne delta i musikkgruppen sammen med to individuelle støttekontakter, nos som var mulig. Støttekontaktene ble ansatt og fikk ansvaret for tilretteleggingen i musikkgruppen.
Vi arrangerte et møte mellom støttekontaktene, guttene og ansvarlig for musikkgruppen. Møtet var vellykket og tilbakemeldingene var positive. Det ble avtalt at guttene skulle delta i gruppen og at støttekontaktene skulle tilrettelegge slik at deltakelse var mulig. Vi etablerte og et samarbeid mellom ansvarlig musikklærer og støttekontaktene. Støttekontaktene fikk ansvaret for bl.a. å tilrettelegge transport, hjelp inn og ut av lokalet, hjelp i selve aktiviteten og hjelp til personlig hygiene. Vi ansatte støttekontaktene i etoppdrag og betalte nødvendig musikkutstyr til guttene. Guttene betalte selv kontingent for deltakelse i musikk gruppen. Musikkkurset hadde en fast plan for gjennomføring av aktiviteten. Det ble da enklere for støttekontaktene å planlegge hvilken bistand guttene trengte. Støttekontaktene og guttene møttes også før og etter kurset og det ble etablert et vennskap utenfor tiltaket mellom de fire.
Det ble gitt veiledning til støttekontaktene og lærer i musikkgruppen.
Aktiv og meningsfylt tilværelse sammen med andre.
Sarpsborg kommunes målsetting med å organisere tjenesten på denne måten, er nettopp det å gi den enkelte mulighet for til å realisere idealene om en aktiv og meningsfylt tilværelse sammen med andre. For mange er dette et tjenestetilbud som er avgjørende for å kunne delta i selvvalgte kultur- og fritidsaktiviteter.
- Sarpsborg kommune utfordres til å fjerne hindringer og tenke kreativt for å kunne virkeliggjøre en slik deltakelse. Slike hinder kan være av fysisk, psykisk eller økonomisk karakter. Guttene i eksempelet trivdes etterhvert i tilbudet. Det tilrettelagte tilbudet ga guttene en mulighet til å delta i et sosialt fellesskap sammen med andre jevnaldrende med felles interesser. Det er viktig i et slikt arbeid å se mulighetene og ikke begrensningene vektlegger Nordstrand.
Samarbeider med andre kommuner.
Nordstand avslutter med å fortelle at Sarpsborg kommune er en av mange kommuner som deltar i et av de fylkesvise faglige nettverkene. Gjennom dette nettverket har vi fått kontakt med andre kommuner og bydeler som også legger vekt på å styrke sin støttekontakttjeneste. Deltakelsen i nettverket har også bidratt tilat vi har utviklet et bedre samarbeid med våre nabokommuner Fredrikstad og Halden som deltar i samme nettverk. Samarbeidet har frem til nå ført felles tiltak og kurs på tvers av kommunegrensene. Kommunene deler også erfaringer knyttet til bl.a.bruk av nye arbeidsmetoder for hele tiden å forbedre tjenesten støttekontakt.
Ønsker du mer informasjon om "Sarpsborgmodellen", kan Geir Nordstand treffes på tlf 95297268, eller e-post geir.nordstrand@sarpsborg.com
Av Anders Midtsundstad