Stig Søderstrøm seniorrådgiver i Norges Røde kors er opptatt av
frivillig sektors rolle og spørsmålet om hva frivillige
organisasjoner bidrar med og kan bidra med som pådrivere i den
viktige prosessen med å styrke tilbudet innenfor denne sektoren.
Han ser 4 roller som fremtredende:
• Rollen som "sporhunder"
• Rollen som pionerer - oppstart av nye
aktiviteter
• Rollen som vaktbikkje og talsmann - for sårbare
grupper og
• Rollen der vi bidrar til demokratiet - gjennom
å skape møteplasser mellom mennesker
- Gjennomgående for alle rollene kan knyttes til betydningen av at
mennesker møter mennesker og at de gjør ting sammen. Min påstand er
at vi må gå fra et behandlingsperspektiv til et
inkluderingsperspektiv, forteller Søderstrøm.
Tredje sektor og frivilligheten.
Frivillige organisasjoner har hatt en sentral rolle i utformingen
av det velferdssamfunn vi har i Norge i dag. En rekke politiske
valg har vært foretatt etter at frivillige organisasjoner har satt
fokus på sentrale samfunnsproblemer. Kvinners innsats i
organisasjoner som Nasjonalforeningen for folkehelsen og
Sanitetsforeningen har vært viktig for utviklingen av dagens
helsevesen og eldreomsorg. På denne måten har frivillige
organisasjoner vært premissleverandør og samarbeidspartner for det
offentlige, og det er de fremdeles.
- Frivillighet står sentralt i forståelsen av det sivile samfunn.
Dette begrepet beskriver all den aktivitet og engasjement som
finner sted mellom det markedet kan levere av varer og tjenester på
den ene siden og det velferdsstaten kan levere av velferd,
bevilgninger og reguleringer på den andre. Her finner vi en viktig
energi og kraft i samfunnet - en kraft og verdi som ikke så lett
lar seg kategorisere mener Søderstrøm.
Det frivillige landskapet i Norge er mangfoldig både i omfang og
karakter.
- Frivilligheten utspiller seg innefor sfæren bestående av
fritids-, interesse- og verdibaserte medlemsorganisasjoner og store
og små foreninger med varierende antall medlemmer. Sivilsamfunnet
består av frivillige organisasjoner, 
politiske partier, kooperative og
samvirkeorganisasjoner, stiftelser, sosiale bevegelser aksjoner og
religiøse felleskap. Dette utgjør sivilsamfunnet. I litteraturen om
det sivile samfunn er det brukt utrykk som tredjesektor, frivillig
sektor, nonprofit sector, nongovernmental sector, independent
sector, det svenske ideella sektorn eller det engelske society og
volunteering forteller Stig Søderstrøm.
Han forsetter med å fortelle at frivillige organisasjoner historisk
sett, har vært blant velferdsstatens "sporhunder". Vi er ofte i
berøring med sårbarhet og nød tidlig. Vi kan spille en viktig rolle
innen forebygging og hindre påfyll i menneskelig lidelse og
dødsstatistikkene. Vi kan ta fatt i oppgaver verken det offentlige
eller det private kan makte. Det finnes områder som i sin natur må
løses av menneskers innsats for andre mennesker. Vi som er der ute
blant folk og tilstede for mange mennesker i sårbare
livssituasjoner, er ofte de beste til å fange opp de nye problemene
og å lete etter de nye løsningene. Noe av det vi gjør i frivillig
sektor er pionerarbeid som etter hvert blir overtatt av andre, slik
historien har vist gjentagende ganger, enten det er innen
rusomsorg, behandling av mennesker med fysiske eller psykiske
lidelser eller innsats for barn.
Norge ligger på verdenstoppen i frivillig innsats pr innbygger.
Undersøkelser viser at halvparten av den norske befolkning gjør
frivillig innsats hvert år, og hver yter i gjennomsnitt nesten 10
timer i måneden. Frivillig arbeid utgjør 150.000 ubetalte årsverk i
over 30 000 frivillige organisasjoner i Norge. Stig Søderstrøm ser
alikevel noen utfordringer.
Tross at frivillig innsats har vært stabil, betyr ikke dette at det
ikke skjer forandringer. Frivillig sektor i Norge er utvilsomt i
forandring. Det er særlig to trekk som Søderstrøm vil trekke
fram.
- Vi ser at folk ønsker å engasjere seg på andre måter enn
tidligere. Det er færre trofaste medlemmer og mer av det jeg vil
kalle "stunt-aktivisme". Den nye måten å være frivillig på, med økt
grad av "aktivitetsshopping" og skreddersøm for den enkeltes
interesser, krever en ny grad av tilrettelegging for frivillighet.
Det betyr at både rekruttering til frivillighet og rammene rundt
innsatsen krever en annen tilrettelegging enn før. Denne tendensen
forsterkes av kravet fra det offentlige om en profesjonell motpart,
noe som speiles blant annet i krav til rapportering og rene
kompetansekrav. For eksempel må Røde Kors nettverksarbeid ha
kompetanse for å kunne være en troverdig samarbeidspartner for
myndighetene og andre aktører. Et annet moment i forhold til
profesjonalisering, er at mange frivillige organisasjoner nå
fungerer som entreprenører for offentlige virksomheter. Vi får
overført midler for å utføre bestemte oppdrag for samfunnet, gjerne
i konkurranse med rene forretningsforetak, for eksempel mottak og
rusinstitusjoner.
Sosial Kapital.
Hilary Clinton skrev en bok hun kalte "It takes a village to raise
a child". Her legger hun vekt på at en trenger et helt lokalsamfunn
for å sikre oppveksten til et barn. Hun tegner et bilde av båndene
mellom alle mennesker i lokalsamfunnet, de med direkte
omsorgsansvar men også de utenfor. Stig Søderstrøm er opptatt av at
dette løfter frem en dimensjon for samfunnet som må komme mye mer i
fokus for hvordan vi både planlegger og tenker politikk; nemlig
samfunnets sosiale kapital. Ikke bare finanskapital som penger og
aksjer, ikke realkapital som bygninger og maskiner eller human
kapital som menneskers kunnskap.
- Sosial kapital binder samfunn sammen. På samme måte som maskiner
og utdanning øker den enkeltes produktivitet, er ideen til begrepet
sosial kapital at sosiale nettverk har en verdi for mennesker. Små
og store fellesskap og hele samfunn. Sosial kapital forteller noe
om forbindelsene mellom mennesker, om sosiale nettverk og normer
for gjensidighet og tillit. Å ha rikelig med sosial kapital er et
personlig gode, men det er også et fellesgode. Det skapes altså
gjensidighetsbånd som igjen skaper tillit og tilhørighet. Det
bidrar til bedre livsvilkår for mennesker, ikke nødvendigvis på
grunn av ren gjensidighet i forholdet mellom deg og meg, men fordi
vi har en grunnleggende tro på at det er gjensidighet i samfunnet
som helhet. Vi kan jo spørre oss om de som sliter med rus og
psykiske lidelser føler en sånn grunnleggende tro. Arbeidet med
inkludering som gjøres i Røde Kors og andre, handler om å gi flere
denne grunnleggende samfunnstroen og gjensidige tilliten forteller
Søderstrøm.
Den amerikanske samfunnsforskeren Robert Putnam, har vært
banebrytende i å løfte frem betydningen av sosial kapital. Han sier
det slik: En person med godt personlig nettverk i et samfunn med
svake nettverk, er mindre produktiv enn en person med gode
personlige nettverk i et samfunn med sterke nettverk mellom
mennesker. Og videre: En person med svake personlige nettverk vil
dra fordel av at samfunnets generelle nettverk er sterke. Stig
Søderstrøm utdyper dette slik.
- Om mitt nabolag oppleves tryggere fordi det finnes frivillige
nattevandrere, ja da drar jeg nytte av dette samfunnsmessige
nettverket, selv om jeg har et lite eller svakt personlig nettverk.
Putnam er bare en av flere 
forskere som peker på at de nordiske
land har høyest sosial kapital i verden. Innsatsen til frivillig
sektor er her en sentral faktor.
Folks bakgrunn - hvor de kommer fra og hva de har opplevd - kan vi
ikke forandre, men vi kan bidra til at mennesker opplever å være en
del av et fellesskap. Det handler om å bygge ut den sosiale
kapitalen i samfunnet vårt - i de store strukturer og enkeltmøtene
mellom mennesker. En sterk frivillig sektor der folk deltar og er
inkludert og involvert på ulike måter er en sentral del av et
samfunns sosiale kapital. I det store bildet handler dette om at
det er bedre for alle når alle har det bra. Når vi skaper samfunn
basert på gjensidighet, skaper vi også tryggere samfunn. Å bygge
nettverk rundt mennesker er en viktig brikke i dette. Klarer vi
gjennom frivillige arbeid å sørge for at en tidligere rusmisbruker
klarer det vanlige livet uten rus ved å få en Frivillig fra Røde
Kors eller Bymisjon, eller at alenemoren får nye venner å gjøre
ting sammen med, etter Ferie for alle, da har vi gjort deres liv
bedre og vi har samtidig bidratt til at det fellesskapet vi lever i
blir bedre. Gjennom vår innsats for medmennesker mobiliserer vi
også deres egne krefter til å lykkes. I Sør-Afrika har de et
ordtak: Ubuntu - mennesker er mennesker gjennom andre mennesker.
Visdommen i dette er universell.
Nettverk.
Putnams forskning viser at ikke på noe område er betydningen av
sosial tilhørighet og nettverk større enn når det gjelder den
enkeltes helse. Det er denne samfunnsveven, forankret i
lokalsamfunnet, nær der vi lever og jobber, som bidrar til den
sosiale kapitalen og til bedret folkehelse.
Forskningen viser at jo mer integrert vi er i vårt lokalsamfunn, jo
mindre sjanse har vi for å erfare alt fra forkjølelse til
hjerteinfarkt, slag, kreft eller depresjon. Slike nettverk og
tilhørighet kan vi oppleve i tette familier, vennegrupper, på
jobben, gjennom deltakelse i organisasjoner, lag og
foreninger.
Sosiologen James House viser at betydningen av slik sosial
integrasjon har vel så stor betydning for helse som kjente
medisinske risikofaktorer som røyking, overvekt, høyt blodtrykk
eller mangel på mosjon. For mange er ikke ensomhet eller
utestengelse fra fellesskapet skapt av dårlig helse, men av at
tersklene for å komme inn er for høye, eller kjennes for høye. Det
kan være språk som hindrer, vanskeligheter med å forstå kultur og
koder eller at man har vært utenfor normal sosial kontekst så
lenge, at de vanlige sosiale spillereglene er blitt ukjente. Når
forskerne forteller at nettverk er det viktigste for å beholde
helsen, forteller det hvor viktig det arbeidet som gjøres av store
og små organisasjoner er. Det er gjennom tiltak som for eksempel
fontenehusene driver og lokale møteplasser som Mental helse driver
vi kommer videre på dette området.
En nøkkelstrategi for å hindre at folk får tilstander som bringer
dem inn i psykiske lidelser og rusmissbruk, er å bidra til å bygge
sosial kapital i hele samfunnet. å fokusere på å gjøre porten høy
og døren vid inn til sosiale nettverk av alle sorter. Og hvis
dette er målet sitter de frivillige organisasjonene med en del av
svaret. Det mennesker i utsatte livssituasjoner ofte trenger er et
bindeledd mellom der de er og der de vil være. Vi kan være det
bindeleddet i overgangen fra institusjon til hverdag, i overgangen
til et liv uten rus.
Tydelige signaler fra myndigheter.
Man hører i dag nesten ikke en politisk tale uten at ønsket om
samarbeid med frivillige organisasjoner nevnes. Dette gjenspeiler
seg og i ulike handlingsplaner. Som eksempel regjeringens
handlingsplan mot rusmiddelproblemer og Oslo kommunes handlingsplan
for psykisk helsearbeid forteller Stig Søderstrøm. Han legger
derimot vekt på at tredje sektor ikke skal være en erstatning for
at velferdsstaten unnlater å løse sine lovpålagte oppgaver. Vi skal
være på vakt mot den fattige rådmannen som vil spare noen skilling
på å la våre døråpnere, fra Røde Kors erstatte kommunens
støttekontaktordning. Vi skal være der for dem som trenger noe i
tillegg, ikke i stedet for.
Røde Kors.
Røde Kors har tatt et strategisk valg. De ønsker å ha flest mulig
frivillige og færrest mulig ansatte. Dette betyr at med meget få
unntak er Røde Kors helt ute av klassisk
helsetjenesteproduksjon.
- Vi skal i alle våre aktiviteter ha stor kunnskap om behovene og
om dem som trenger oss. Kompetanse og kvalitet på gjennomføring på
aktivitetene. Vi skal videre inngå samarbeidsavtaler med andre
aktører som skal sikre at vi sammen når flere og bedre, i tilllegg
til å kvalitetssikre og tydeliggjøre hva som er offentlig, privat
og frivillig sektor sine oppgave og rolle, sier Søderstrøm.
Røde Kors skal være et supplement til de offentlige tjenestene. Det
må derfor være klare grenseoppganger mellom hva som er et offentlig
ansvar og hva Røde Kors sine aktiviteter skal bidra til. På
landsmøtet i 2002 vedtok Norges Røde Kors å gjøre mer for mennesker
som opplever at de faller utenfor i samfunnet. Tidligere
rusmiddelmisbrukere, løslatte etter soning og personer med psykiske
lidelser, ble blinket ut som målgrupper.
Stig Søderstrøm fikk i oppgave å sjekke hva disse menneskene har
behov for etter behandling eller løslatelse og fant til sin
forskrekkelse ut at ingen hadde spurt dem før.
- Det var i alle fall ikke bruker/behovsundersøkelser å oppdrive i
ekspertmiljøene. Derfor gjennomførte vi dem selv. Svaret fra de
spurte var at de drømmer om «et helt vanlig liv», men at sosial
angst, frykt for det ukjente, skam over fortiden og redsel for ikke
å strekke til, hindrer dem i å ta og få kontakt med vanlige
folk.
Røde Kors reagerte med en nasjonal satsing på sosiale nettverk som
Stig Søderstrøm leder dette nettverksarbeidet der brukere kan møte
frivillige i trygge rammer og få hjelp til å bryte egne
barrierer.
Kjennetegn på nettverksarbeidet.
Nettverksarbeidet er utviklet for å kunne tilbys mennesker uansett
hvor de kommer fra, bakgrunn eller historie. De har i første omgang
valgt å fokusere på mennesker som sliter med rus, psykiskiske
lidelser eller kriminalitet. Det som er felles for dagens og
eventuelle fremtidige brukere, er at man på en eller annen måte
opplever det å "stå utenfor" samfunnet og trenger bistand til
inkludering.
Røde Kors Nettverksarbeid ønsker å bidra til at brukerne kan komme
tilbake til det de selv kaller "et helt vanlig liv". Røde Kors sitt
fagfelt er frivillighet. Søderstrøm legger vekt på at Røde Kors sin
viktigste ressurs er de frivillige. Enkeltpersoners humanitet og
engasjement er vårt viktigste virkemiddel for å bistå medmennesker
til å bygge nye sosiale nettverk. For nettverksarbeidets brukere
representerer de frivillige akkurat det de selv ønsker seg -
kontakt med "vanlige mennesker" og "helt vanlige liv".
I behovsanalysene "Et helt vanlig liv" og "Sosial kompetanse og
sosiale nettverk", er det særlig innenfor følgende fire behov
brukerne ser for seg at Røde Kors og de frivillige kan gjøre en
innsats:
• én-til-én-kontakt
• gruppeaktiviteter
• tilbud til hele familien
• å skape en møteplass, gjerne med informasjon om
offentlige tjenester, fritidstilbud og kulturliv.
Røde Kors Nettverksarbeid tar sikte på å fylle nettopp disse fire
behovene. De overnevnte undersøkelsene er gjennomført for Norges
Røde Kors av Intèra ResearchLab 2004. Disse kan bestilles fra
Norges Røde Kors.
En felles målsetting er at man skal fokusere på aktiviteter som
foregår i det offentlige rom, fordi det er dette rommet brukerne
ønsker å mestre. Alle aktiviteter skal ta utgangspunkt i hva
brukerne og de frivillige selv melder inn av interesse.
Samarbeid.
Forutsetningen for at Røde Kors kan spille en slik rolle, er et
tett og åpent samspill med offentlige myndigheter, og der det
faller naturlig, med privat sektor. Frivillige og ideelle
organisasjoner kan være det offentliges motparter - eller kall det
heller medparter - i utviklingen av en slik ny stor samtale og
ansvarsdeling. For folkehelse handler jo om folk. Og folk bruker
mye av sin tid i og med slike organisasjoner.
I Stortingsmeldingen "Mangfold gjennom inkludering og deltakelse"
understrekes de frivillige organisasjoners rolle som et supplement
til det offentlige integreringsarbeidet. Stig Søderstrøm utdyper
dette slik.
- Fordeler som fremheves er blant annet evnen frivillige
organisasjoner har til å se andre målgrupper og bruke andre
metoder. En offentlig ansatt kan ikke gjennomføre det en frivillig
kan. Når Kurt i Telemark, som ikke vært ute av leiligheten på 5 år,
får tilbud om en frivillig fra fra Røde Kors så takker han
ja. Representanten fra kommunen uttaler "men Kurt, du har jo
fått tilbud om en støttekontakt i 5 år og alltid takket nei?". Så
svarer Kurt at "hvis den enste jeg har å gå på kino med skal være
en som har betalt for å gjøre det. Ja da kan det så godt
være".
Frivillige, det offentlige og det private kan sammen oppnå felles
mål for å dekke behov i samfunnet - ingen av oss klarer det alene.
Som når Trondheim kommune inviterer frivillige fra Røde Kors til å
bidra i tiltak for barn med psykisk syke foreldre, eller når
medlemmer fra Fontenehuset har arbeidstrening på Gartnerløkka
nettverkshus, drevet i felleskap av Bymisjon og Oslo Røde Kors,
samtidig som frivillige bidrar til å gjøre hverdagen bedre for
medlemmene på fritiden gjennom søndagsturer i marka, middager og
kinoturer.
Feltet "Støttekontakt, kultur- og fritidsdeltakelse" er et område
hvor kommuner og bydeler i større grad en i dag bør søke samarbeid
med frivillig sektor. Det trengs et godt partnerskap mellom det
offentlige og den tredje sektor og andre aktører for å fylle de
utfordringene som finnes mellom det enkeltmennesker klarer selv,
hva det offentlige kan ta ansvar for og hva det private kan tilby
og dette tilbudets tilgjengelighetsgrad.
Mer informasjon om Røde Kors sitt arbeid finner du
her.
Her kan du melde deg som frivillig i det mangfoldige
arbeidet som Røde Kors driver over hele landet.
Av Anders Midtsundstad