Stipendiat ved Høgskolen i Oslo, Elisabeth Larsen, er en av få forskere knyttet til fagfeltene støttekontakt og avlastning. Hun etterlyser større oppmerksomhet fra Barne- og likestilingsdepartementet i forhold til dette viktige arbeidet.
Larsen har intervjuet 18 mødre og 3 fedre som har barn mellom 6 og 12 år som mottar tjenestetilbud fra barnevernet i Oslo og Akershus. 
Hun fortalte at foreldrene ønsker at barna skal delta på ordinære arenaer.
Larsen forfalte bl.a. om en gutt som fikk bli med i en støttekontaktgruppe som ga han en venn og et miljø med jevnldrende. Gutten ble senere klar til å kunne bli med videre inn i en fotballklubb.
Foreldrene legger også vekt på betydningen av at støttekontakter er viktige rollefigurer og at de opplever glede av å være med i aktiviteten. Hun minnet alle som arbeider innenfor denne tjenesten om hvor viktig det er å sikre informasjon til foreldre.
Larsen mener at betydningen tiltakene støttekontakt og besøkshjem for barna lett kan bi undervurdert. Samtidig la hun vekt på at en må sikre disse familiene muligheter for felles fritid og ferie. Ønsker du å lese mer fra Elisabeth Larsen sitt foredrag, finner du det her.
Barneverntjenesten ville nok i mange kommuner kunne gi en bedre tjeneste gjennom å søke samarbed med sosial og helse knyttet til støtekontakt.
Drammen og Kristiansand viser vei.
Drammen kommune presenterte hvordan de har omorganisert og styrket sin støttekontakttjeneste. Rådmannen opplevde at tjenesten var fragmentert. En ville utvikle en
tjenesten slik at det ikke var ventelister og gi tilbudet slik brukerne ville, Siden 1993 har tjenestetilbudet vært gitt gjennom fritid for de over 18 år. Senere fikk en et eget senter ved oppvekst som har gitt tilbud for de under 18 år.
Drammen tok utgangspunkt i Helsedirektoratets anbefalinger i hefte ”Sammen med andre – nye veier for støttekontakttjenesten” i sitt arbeid med å videreutvikle støttekontakttjenesten.
De ble enige om å lage en utførertjenesten for alle som får innvilget et vedtak om støttekontakt etter enten Barnevernsloven og Sosialtjenesteloven. Tjenesten som fikk navnet Fritid med bistand har blitt styrket med 2 ½ årsverk og lagt til kulturavdelingen.
- Vi tror ikke at metoden fritid med bistand er løsningen på alt. Derfor trenger vi et mangfold 
av tjenester innenfor de tre hovedløsningene som Helsedirektoratet peker på fortalte Jorunn Larsen og Nina Terese Riss Waade.
Børre S. Møinichen fra barnevernet i Kristiansand fortalte om deres erfaringer knyttet til bruk av metoden Fritid med bistand. I denne kommunen har en i flere år samarbedet tett med andre enheter innenfor helse- og sosial. Fritid med bistand i kristiansand er i dag organisert slik at alle saksbehandlere som arbeider etter metoden utgjør et felles team med en koordinator.
Her kan du lese mer om erfaringene fra Drammen kommune og Kristiansand kommune slik det ble presentert på konferansen ”Fri tid for alle”.
Alle intervjuer med foredragsholdere og presentasjoner fra foredragene, kan du finne her.
Av Anders Midtsundstad