Gjesteblogg 1/ 2015

Jeg kan delta!

Tips en venn Skriv ut

Sola kommune har startet et prosjekt for å inkludere barn og unge med innvandrerbakgrunn inn i fritidsaktiviteter. Prosjektet som er et tiltak for å redusere barnefattigdom presenterer her sine foreløpige resultater.

Av veileder Trine Blomholm Gausland i Sola kommune.

I Sola kommune arbeides det systematisk med tiltak for å redusere barnefattigdom. Institutt for arbeidslivs- ogTrine Blomholm Gausland Sola Kommune
velferdsforskning skriver i rapporten "Barnefattigdom i Norge" (Fafo-rapport 2009:38) at Sola kommune i perioden 2000-2006 hadde en økning på antall barnefattige fra 231 til 297 barn. I "Handlingsplan mot fattigdom 2012-2015" ble det vedtatt at det skulle settes inn tiltak for å inkludere barn og unge inn i fritidsaktiviteter.

Sola kommune har fått midler fra Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) for å gjennomføre prosjektet "Jeg kan delta" hvor en tar i  bruk arbeidsmetoden Fritid med Bistand (FmB). Prosjektet startet i august 2014, og har foreløpig en finansiering over et år.

I denne gjestebloggen presenteres våre erfaringer så langt.

Målgruppe og målsetting

Prosjektets målgruppe er barn og unge med innvandrerbakgrunn som opplever økonomiske vansker i hverdagen. Dette fordi det de siste årene har vært økt innvandring til kommunen, og høye bolig- og leiepriser gjør at innvandrerbarn er en spesielt utsatt gruppe i forhold til fattigdomsproblematikken i vår kommune.

Deltakere i prosjektet er i dag fra 10 - 18 år, men målet er å nå unge i målgruppen allerede fra første klasse.  Det er tatt en beslutning om først å prioritere barn og unge fra 5.trinn til 18 år ettersom det er mer kritisk å flytte til et nytt land i denne alderen. Ungdommene i denne aldersgruppen vil i større grad ha behov for å oppleve mestring og få et sosialt nettverk med andre på egen alder. Unntaket er dersom det er barn i samme familie.

Målsettingen for prosjektet var å inkludere minimum 10 barn og unge i målgruppen inn i selvvalgt fritidsaktivitet i løpet av et år. Hovedfokus er at deltakeren skal bli sosialt inkludert og oppleve mestring. Til nå har prosjektet vært i kontakt med 9 familier med totalt 16 barn og ungdom. Av disse er 11 i aktivitet og 2 er henvist videre til Fritidsveiledere (som jobber med den generelle ungdomsgruppen) på grunn av god økonomi. Én ungdom har valgt å slutte og 2 er fortsatt i kartleggingsfasen for å finne frem til en selvvalgt fritidsaktivitet.

Oppstart og samarbeidspartnere

I oppstarten av prosjektet har det vært viktig med riktig faglig påfyll. Derfor har vi samarbeidet med Hero kompetanse som har gjennomført og skreddersydd kurs og rådgivning i forhold til målgruppen, og Anders Midtsundstad har hatt kurs i metoden Fritid med Bistand. Prosjektansvarlig har også deltatt på Frivillighet Norges workshop i inkludering i frivillige lag og organisasjoner og det nordiske nettverket «Aktiv fritid for alle» sin årlige konferanse som i år ble holdt ved Beitostølen Helsesportsenter, for faglig påfyll og nettverksbygging.

Noe av det viktigste i oppstarten er å etablere kontakter og nettverksbygging, både i forhold til andre kommunale instanser og frivillige lag og organisasjoner. Av kommunale samarbeidspartnere jobbes det tett med innføringsklassene på barne- og ungdomstrinnet, de tospråklige lærerne og helsesøstrene ved de forskjellige skolene. Prosjektansvarlig har også vært rundt til alle de forskjellige skolene i kommunen, barnevernet, ungdomsteamet i kommunen, PPT, Innvandrerrådet i Stavanger, Kulturskolen og hatt kontakt med NAV. Det er viktig at de kommunale aktørene vet om hverandre og ikke overlapper hverandre. Det har også vært kontakt med frivillige lag og organisasjoner, men da med utgangspunkt i aktivitetene deltakerne har valgt eller lurer på å velge.

Prosessen og metoden i praksis

De fleste henvendelser fra familier som ønsker deltakelse i prosjektet har kommet gjennom andre kommunale instanser, spesielt innføringsklassene og helsesøstrene. Disse instansene har da vært i kontakt med familiene i forkant og informert om at et slikt tilbud finnes, og så tatt kontakt igjen med prosjektets veileder dersom familiene ønsker å vite mer. Veileder tar da direkte kontakt med familien og avtaler et uformelt informasjonsmøte hvor det informeres om hva prosjektet går ut på og hva deltakelse innebærer, altså metoden Fritid med Bistand. Familien velger så om dette er noe de ønsker. Hvor møtet finner sted er opp til familien, men avhenger av om tolk er nødvendig. De tospråklige lærerne i kommunen har vært behjelpelige med å fungere som tolk i møte med familier, og det har da vært naturlig å legge møtet til skolen. Andre møteplasser har vært på kafé, hjemme hos familier eller i foajeen på kulturhuset i Sola.

I forhold til hvordan metoden Fritid med Bistand er utarbeidet, opplever jeg at noen av punktene i metoden går fortere enn forventet. Ofte sier familien ja allerede på informasjonsmøtet at dette er noe de ønsker, og er ivrige etter å komme i gang med kartlegging. Da slås metodens punkt (1) informasjonsmøte og (2) kartlegging sammen. Ofte vet barna allerede før møtet hvilken fritidsaktivitet de ønsker, ettersom klassekamerater er med i forskjellige aktiviteter. Dersom deltaker ikke vet hvilke aktiviteter han/hun ønsker å prøve ut, kan det være lurt å finne ut hva de andre i klassen gjør på fritiden. Om man kan inkludere deltaker i det sosiale fellesskapet på tvers av skole og fritid, har dette ofte positive ringvirkninger i forhold til det helhetlige bildet av deltakers hverdag. Allikevel går vi hver gang gjennom heftet "Ulike fritidsaktiviteter" som inneholder bilder av ulike fritidsaktiviteter, utarbeidet av Fritid for Alle. Dette fordi deltakeren skal få et overblikk over hvilke aktiviteter som finnes (det er ikke alltid deltaker ønsker å være sammen med de i klassen eller har de samme interessene), og om det er flere aktuelle aktiviteter. Noen ganger prøver vi ut flere aktiviteter. Per i dag er deltakerne fordelt på bueskyting, fotball, håndball, stuping, Kulturskolen og generelle kommunale tilbud for ungdom i kommunen (ungdomskafé, bandøving, FeelGood ungdomshus osv.). Seks deltakere har også deltatt på Røde Kors sine ferietilbud for barn i målgruppen (FFA - Ferie for alle).

Det er viktig å ta hensyn til familiens praktiske forutsetninger. To praktiske utfordringer som går igjen er foreldrenes varierende arbeidstider, som gjør det vanskelig for foreldrene å følge opp i aktiviteten, og avstand og framkommelighet til aktiviteten. Noen har ikke bil og må ta buss, og dersom de har bil er det viktig å få foreldre til å forplikte seg til å ordne transport til og fra aktiviteten. Det er utrolig viktig å ha forventninger til foreldrene, man skal ikke overta deres rolle i barna sitt liv. Sjansen for at deltakeren fortsetter i aktiviteten etter prosjekttiden vil definitivt være større dersom foreldrene er involvert i hele prosessen.

Rollen som tilrettelegger er også mindre omfattende enn hva som var forventet. Deltakerne ønsker frem til nå ikke ekstra oppmerksomhet i aktiviteten, men ønsker å gli inn slik som andre barn og ungdom som begynner i en ny aktivitet. Det er blitt avtalt å møte tilrettelegger mellom 15 og 30 minutter før aktiviteten starter. Her er ofte foreldre med for å etablere personlig kontakt med lagleder/tilrettelegger. Familien har da et ansikt på hvem de skal forholde seg til og kan selv ta kontakt med dersom det er noe. Videre blir tilretteleggers oppgaver å følge med på at det ikke blir med ønsket om å gli inn i aktiviteten, men at det faktisk forekommer en sosial inkludering. Her er samarbeid mellom tilrettelegger og veileder avgjørende, og hvor hyppig det er avhenger av hvordan inkluderingsprosessen går for hver enkelt deltaker.

Det meste av kommunikasjonen mellom frivillige lag og organisasjoner og foreldre skjer på e-post. Ikke alle i prosjektet er vant med å bruke e-post, og det har derfor vært nødvendig å sette seg ned sammen for å lære dette. Vi har sendt informasjon som lagene og organisasjonene trenger i forhold til det nye medlemmet, og svart på spørsmål som lagleder gjerne har i forhold til kulturforskjeller. Dette kan være spørsmål om det er OK for en mannlig håndballtrener å være i jentegarderoben (etter skifting selvfølgelig) for å gi informasjon før kampen, om det trengs spesiell mat på juleavslutninger, hva dugnad er og hva som ligger i begrepet "tid" i Norge. I disse sammenhengene har vi også pratet om når faktura kommer neste gang, og at familiene må begynne å legge av penger til når de selv må starte og betale medlemskontingenten.

Økonomi

I budsjettet ligger det 8000 kr pr. deltaker fordelt på 10 deltakere, totalt 80 000 kr.

I prosjektet møter man både arbeidsinnvandrere og flyktninger; familier med ulik bakgrunn og historie. Noen har bodd i Norge i flere år og noen har bodd her i kort tid. Ettersom målgruppen er barnefattigdom (og det er her midlene kommer fra), er det nødvendig med en vurdering i forhold til familienes økonomiske situasjon. For å få innsikt i dette, må man ha en god relasjon som igjen skaper tillit. Økonomi er et privat og ofte ømfintlig tema for mange, men det er viktig å forsikre at midlene går til de som virkelig trenger de. Det finnes også andre kommunale støtteordninger (NAV) og det er viktig ikke å overlappe hverandre. I de tilfellene hvor familien har god økonomi, har det vært mulig å henvise videre til andre fritidsveiledere som jobber mot den generelle barne- og ungdomsgruppen i kommunen.

I forhold til arbeidsinnvandrere finnes det forskjellige utfordringer. Arbeidsinnvandrere flytter hit fordi de selv vil, og må klare seg på egenhånd uten støtte fra det kommunale apparatet. Dette medfører at mange ikke kan språket ettersom norskkurs koster og man må jobbe for å kunne leve. Mange har lavt lønnede jobber, ofte vikariat eller tilkallingsvakter. I tillegg sender familiene ofte penger til slektninger i hjemlandet, og familiene har i gjennomsnittet flere barn enn etnisk norske familier. Dette fører til at familiene selv sitter igjen med penger til det mest nødvendige: mat og husleie. En del familier tenker også at det å bo i Norge er en midlertidig løsning, og investerer derfor ikke i barna sin fritid. Begrepet fritid er også ukjent og ikke en del av vokabularet til de fleste familier. I disse situasjonene er det viktig å kunne hjelpe økonomisk i begynnelsen, slik at familiene ser betydningen av fritidsaktivitetene til barna. Det er viktig å fortelle hvorfor fritidsaktivitetene er viktige, at barna lærer de sosiale kodene, språk og opplever mestring, som igjen fører til at de har bedre sjanser for å trives og lykkes på skolen og i samfunnet generelt. Det skaper en følelse av trygghet og man føler seg hjemme. Kjennskap til to kulturer vil heller aldri være negativt, selv om man til slutt ender opp i det ene eller det andre landet.

Det å kunne tilby økonomisk hjelp i begynnelsen og for eksempel i form av medlemskontingent i et år, er alfa og omega for prosjektet. Dette gjør at terskelen for å delta i fritidsaktiviteter blir senket, og at alle har mulighet for å delta. Fritid for alle!

Erfaringer og vurderinger

I forkant var det forventet at det skulle være utfordrende "å selge inn" prosjektet både til de kommunale instansene og familier, men det har ikke vist seg å være tilfellet. Det er stor pågang, og både familier og andre kommunale instanser er veldig takknemlige for at det finnes et slikt tilbud. Skolene og helsesøstre opplever at det er godt å ha en samarbeidspartner som kun har fokus på barn og unges fritid i forhold til å få et tverrfaglig samarbeid og helhetlig fokus på barn og unges liv.

Familiene verdsetter den økonomiske hjelpen. Gjennom fritidsaktivitetene finner barna tilhørighet, fellesskap og opplever mestring som gir økt selvtillit, og å være en del av samfunnet de lever i. Det er og det for alle foreldre å se at barna trives i hverdagen.

Når man er ny i et land er det for mange vanskelig å vite hva som er forventet og hvor en skal begynne. I tillegg er det mange andre ting som nødvendigvis blir prioritert før barnas fritid. Informasjon om hvordan å ta seg fram i Norges organiserte og frivillige liv er ukjent og fremmed for mange og begrep som "fritid" og "dugnad" er ikke et ord i vokabularet.  Ved at prosjektmedarbeider jobber så tett med familiene og opparbeider en relasjon, blir avstanden til samfunnet og det frivillige livet kortere og integreringsperspektivet ivaretatt. Gjennom relasjonen har familiene lett tilgang på informasjon om kulturelle og sosiale koder. Det er ingen hemmelighet at relasjoner skaper trygghet og minsker frykten for å bli dømt og gjøre feil. Dermed blir det lettere for familiene å spørre om ting som de lurer på.

Det har til nå ikke vært brukt så mye som 8000 kr pr. deltaker og det har gitt oss mulighet til å jobbe med flere enn 10. Årsaken er at fritidsaktivitetene deltakerne har valgt er rimelige. Dette er en kombinasjon av deltakers ønsker og veileder og foreldres vurderinger i forhold til familiens økonomiske forutsetninger: Målet er å fortsette i aktiviteten etter endt prosjektperiode, det må derfor være aktiviteter som familien har råd til å fortsette i. Målsettingen i neste års søknad om midler, er økt til minimum 12 personer i året. Det fremdeles søkt om 8000 kr pr. deltaker. Det å ha penger til å bruke på sosiale tiltak innenfor aktiviteten er viktig for den sosiale inkluderingen.

Frivillige lag og organisasjoner har vært utrolig imøtekommende og samarbeidsvillige. De frivillige gjør sitt beste for å hjelpe til i den sosiale inkluderingen av deltakerne. Utfordringen ligger i hvordan å inkludere barn og unge med innvandrerbakgrunn i selve aktiviteten. Derfor, i samarbeid med Hero kompetanse, utarbeides det nå en workshop i inkludering for frivillige lag og organisasjoner. Foreløpig har vi hatt kontakt med Havørn, Havdur og Sola Fotball, og skal gå i gang med workshopen i februar. Ved å invitere alle fotballagene i kommunen legger vi til rette for samarbeid mellom lagene i tillegg til at de får dele erfaringer. Workshopen tar utgangspunkt i å få frivillige lag og organisasjoner til å fokusere på organisasjonskulturen og organisasjonens holdninger i forhold til å rekruttere og inkludere mennesker med ulik kulturell bakgrunn. Workshopen kommer også til å inneholde informasjon om forskjellige støtteordninger som lag og organisasjoner kan søke om i forbindelse med integreringstiltak, dette på forespørsel fra organisasjonene. Med denne workshopen vil Sola kommune gi noe tilbake til frivillige lag og organisasjoner.

SLT-koordinator i kommunen har satt i gang et arbeid i forhold til kartlegging av øst-europeiske arbeidsinnvandrere i Sola kommune, ettersom det ikke finnes noen god oversikt. Vi vet at de representerer den største gruppen innvandrere i kommunen, men de er vanskelig å fange opp. Når tanken er at oppholdet i Norge er midlertidig, fører dette i flere tilfeller til segregering. Målet må være at mennesker av etniske minoriteter som bor i Norge skal være delaktige og føle seg som en del av samfunnet. Gjennom prosjektet har vi en mulighet til å bygge relasjoner og hjelpe mennesker i å nå dette målet.  

Konklusjon

Prosjektet i sin helhet er et veldig bra tiltak som når ut til mange som ellers ville blitt sittende hjemme, rastløse og isolert fra resten av venneflokken og samfunnet. At det tar utgangspunkt i enkeltindividets behov gjør at den største faktoren for å lykkes, motivasjon, er på plass i oppstarten.

Prosjektet gir mulighet for tverretatlig samarbeid, som er nødvendig for at deltakerne kan bli inkludert i samfunnet. Det er utrolig tøft, utfordrende og vanskelig å flytte til et nytt land hvor du ikke kan språket, spesielt i en alder hvor du er så avhengig av venner, bli sett og uttrykke deg.

Vi ser at metoden Fritid med Bistand fungerer i praksis, gjør oss gode erfaringer og etablerer viktige kontakter, og har derfor søkt om midler for å videreføre prosjektet utover det første året. Sola kommune håper at prosjektet på sikt kan bli implementert i daglig drift.

Sola -kommune