Helt innafor og sammen med andre

Tips en venn Skriv ut

Personer med ledsagerbehov er medborgere med rettigheter og plikter som andre. Det innebærer rettigheter til medvirkning i egne tjenestetilbud. På tross av økende vektlegging av brukermedvirkning erfarer personer med utviklingshemming fortsatt utfordringer med å bli tatt på alvor, lyttet til og være hovedaktør i eget liv.

Dette innlegget er skrevet av Anders Midtsundstad, Seniorrådgiver og prosjektleder ved Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser, Knutepunktet Fritid for alle, og ble opprinnelig publisert på vernepleieren.com

Jente med maling på hendene"I vårt samfunn velger ingen deltakelse helt fritt. Utvalget av organisasjoner i nærmiljøet, kostnadsnivå for å drive aktiviteter, kunnskapsnivået som trengs og tidspunkt for når medlemmene møtes er eksempler på forhold som vil være avgjørende for aktivitetsvalg for de fleste. For mange utviklingshemmede synes dagens situasjon å være annerledes. For dem er det utvalget av segregerte fritidsaktiviteter, tilbud om transport og tjenesteytere sine muligheter som danner grunnlag for deres valgmuligheter. Dette påpekes bl.a. i NOU 2016:17 På lik linje.

Det er alltid en fare for at tjenestetilbudet i en kommune blir standardisert slik at en mister oppmerksomheten rundt behovene til tjenestemottakere. I lov om helse- og omsorgstjenester vektlegges retten til individuelt tilpassede tjenester i § 3-2. De utviklingshemmede og deres pårørende setter ord på at kommunene i liten grad tilbyr tjenester på fritidsfeltet som tar utgangspunkt i den enkeltes interesser og ønsker (Gjertsen m.fl. 2017). De opplever i stor grad at de må tilpasse seg de tilbudene som faktisk tilbys. Overfor utviklingshemmede er det avgjørende at personer som kjenner den enkelte godt gis opplæring og veiledning slik at de kan gi den enkelte støtte til deltakelse i selvvalgte aktiviteter på sin fritid og ferie (Bliksvær 2015).

I over 20 årene har jeg vært opptatt av å tilrettelegge kultur- og fritidsaktiviteter for alle som trenger litt bistand. Det startet for meg med et spørsmål om hvordan vi kunne gi personer med utviklingshemming mulighet til å delta i selvvalgte kultur- og fritidsaktiviteter. I forhold til dette siste spørsmålet har jeg ofte forsøkt å finne svar hos pårørende, fagpersoner og i faglitteraturen. Det har ikke gitt meg klare svar. I løpet av det siste året har jeg begynt å spørre de utviklingshemmede selv. De har gitt meg gode svar på hva de opplever som utfordrende rundt sin fritid eller ferie for seg selv og for andre som de kjenner.

Vi har i løpet av disse årene utviklet metoder og verktøy som tydeliggjør hvordan offentlig og frivillig sektor kan organisere tilbud til beste for den enkelte. Utfordringen de utviklingshemmede selv peker på er betydningen av ledsagere som kan følge opp. Det kan handle om følge til klubben for Eva, mens det for Hans handler om viktigheten av at det kommer en mannlig ansatt på kveldsvaktene når han skal på svømmetrening. Det kan organiseres, men samtalene tydeliggjør også hvor viktig det er for mange at de har en nærperson som kjenner dem som har kunnskap om hvordan en kan kartlegge ønsker og behov, kjennskap til ulike fritidsaktiviteter og som kan være trygg på å følge dem opp i en inkluderingsprosess frem til deltakelse også i helt vanlige fritidsaktiviteter.

Vi starter nå et studie i Nordland som har fått navnet «Kultur, fritid og aktiv omsorg». Dette er en pilot hvor bl.a. Nordland fylkeskommune, KS Nordland, Frivillighet Norge og Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser samarbeider med utgangspunkt i følgende nasjonale satsninger:

  • Regjeringen og Frivillighet Norge sin satsning rundt Frivillighetserklæringen
  • KS sin satsning Helt innafor
  • Helsedirektoratet sine satsninger Fritid for alle og Leve hele livet
  • Regional folkehelseplan Nordland 2018-2025

Kollasj med ulike mennesker Studiet retter seg mot ansatte som arbeider overfor alle som trenger andres støtte. Skal vi klare å styrke og videreutvikle tilbudet lokalt må kunnskapen fra studiet også gis til både representanter fra brukerorganisasjoner, frivillig sektor, kommuner og spesialisthelsetjenesten. For noen vil kunnskapen kunne brukes inn mot organiseringen av støttekontakttjenesten, mens andre trenger kunnskapen i sin stilling ved et dagsenter, i skolen eller på et sykehjem. Overfor mange personer med utviklingshemming har det en klar og helt spesiell betydningen at nærpersoner som arbeider overfor dem bidrar i kartleggingen og inkluderingsprosessen frem til deltakelse i selvvalgte kultur- og fritidsaktiviteter. Det krever kunnskap som vi nå gir gjennom studiet.

Jobber du i Nordland håper jeg å se deg når studiet starter. Jobber du i andre fylker og synes dette var interessant oppfordrer jeg deg til å ta kontakt. Målet er nemlig å tilby opplæringsprogrammet som består av studiet på 15 vekttall og et innovasjonsprosjektet til alle landet regioner.

Universitetet i Sør-øst Norge har det faglige ansvaret for studiet. Her kan du kan lese mer om studiet slik det tilbys i Bodø, Svolvær, Stokmarknes, Mosjøen og Narvik

Her kan du laste ned brosjyren om studiet."

Kontakt Anders Midtsundstad