Forsiden
Om Nettstedet
Tips Oss
Nyttige lenker



Frode Kleveland Baardsen reflekterer i denne bloggen over om en tilpasset Fritid med Bistand-modell kan brukes som en arbeidsmetode også for landets 340 frivilligsentraler.

Kan frivilligsentraler ha nytte av Fritid med Bistand som arbeidsmetode?Frode Klevland Baardsen

Av koordinator Frode Kleveland Baardsen, Menstad frivillighetsentral i Skien.

Det handler om å få folk til å trives. Det handler om å skape nettverk. "Personer med omfattende sosiale relasjoner og nettverk er bedre i stand til å kontrollere sitt liv og har større håp for framtida enn de som har mindre nettverk", skriver Aaslund og Stjernø (2009) i sin artikkel "Tilfreds med livet, men fattig og isolert". Som student ved studiet Organisering og veiledning av støttekontakter, avlastere og frivillig har jeg fått en innføring i FmB som arbeidsmetode for støttekontaktordningen. Hovedmålet for FmB er å hjelpe mennesker inn i selvvalgte aktiviteter for at de skal få en meningsfull fritid og føle seg inkludert. Disse målene kunne like gjerne fungert som en visjon for frivilligsentralenes arbeid. Det finnes i dag ikke noe felles arbeidsverktøy for mottak, veiledning og oppfølging av frivillige. Det er derfor interessant hvordan man kan nyttiggjøre seg metoden også i dette arbeidet. Under følger et forslag til hvordan metoden kunne fungert som et arbeidsverktøy for frivilligsentraler.

Tilpasset modell for frivilligsentraler:

Trinn 1. Første møte - Uforpliktende informasjonsmøte.
 På første møtet kan en frivilligsentral orientere kort om arbeidet ved sentralen og presentere ulike steder hvor den frivillige kan engasjere seg. I veilederen for frivilligsentraler fra Kulturdepartementet (2008) vektlegges det at sentralene skal jobbe tett mot organisasjoner, lag og foreninger. For at metoden skal brukes må derfor sentralen oppfylle disse retningslinjene. Metoden kan her bidra til at sentralene oppfordres til også å tenke arbeid mot organisasjoner. Det er selvsagt viktig at den frivillige ikke føler seg presset til å delta på noe av det som foreslås som aktuelle steder å jobbe, men at det kun presenteres som en oversikt over hva som finnes.

Trinn 2. Ønsker og drømmer - Kartlegging av interesser, ønsker og drømmer hos deltakeren.
 For at man skal beholde en frivillig, er det viktig at den frivillige får fram det som er av interesse og erfaring. Ser for meg at samtalen kan dreie seg om arbeidserfaring og hva den frivillige ønsker å bidra med. Det er her viktig å få fram om man ønsker èn-til-èn arbeid, engasjere seg på større møteplasser, praktisk arbeid, besøksvenn eller lignende. Vi må se på hvorfor den frivillige engasjerer seg, og hvilke oppgaver han/hun kan få som gjør at arbeidet virker meningsfylt. Asbjørn Kaasa (2010) skriver at "Idealet er å sette folk i stand til å velge, ikke bestemme hva de skal velge", noe som også er et viktig prinsipp i FmB-metoden.

Trinn 3. Fritidsaktivitet - Kartlegging av fritidsaktiviteters innhold
 Ved frivilligsentraler kan punktet kalles f. eks "Oppdrag". Før den frivillige oppsøker sentralen, bør sentralen ha kartlagt hvor det er behov for frivillige. Det er viktig at den frivillige vet at han/hun er ønsket, og at frivilligsentralen har en god dialog og oversikt over lokale organisasjoner, lag og foreninger. Frivilligsentralen bør da ha en oversikt over alt fra idrettslag, danseklubber, musikkorps, veldedige organisasjoner, offentlige institusjoner (hjemmetjenester, sykehjem, skoler) til kirker og moskeer. Frivilligsentralen må ikke utelukke eller sensurere noen på denne oversikten. Ved å presentere flest mulig steder øker sjansen for at den frivillige vil engasjere seg i et eller annet av tilbudene. Ved å skaffe seg denne oversikten vil også sentralene oppfylle mange av statens visjoner for det Lorentzen og Dugstad (2008) kaller "Den idealtypiske nærmiljøsentralen", hvor sentralene blant annet skal ha en rolle som videreformidling av frivillige. Dette er en oversikt de fleste frivilligsentralene bør skaffe seg før de eventuelt setter i gang egne aktiviteter.

Trinn 4. Valg av aktivitet - Deltakeren velger en aktivitet/ den frivillige velger sin oppgave.
 FmB fokuserer på at mestring er viktig hele veien og at aktivitetene skal innfri deltakerens ønsker og drømmer. Det er lett å trekke paralleller til frivillighetsarbeid. En frivillig oppsøker et sted, og kan forsvinne ut like fort. Ved å fokusere på oppgaver som den frivillige ønsker og mestrer, vil sjansen øke betydelig for at den frivillige vil fortsette å engasjere seg. FmB tar i forkant kontakt og besøker det aktuelle stedet. Dette kan også en frivilligsentral gjøre, gjerne sammen med den frivillige dersom det er et ønske.

Trinn 5. Tilrettelegger - Hvordan finne en tilrettelegger.
Ved frivilligsentraler kan dette trinnet kalles "fadder". FmB jobber i trinn 5 med å finne en tilrettelegger. Organisasjoner tilknyttet en frivilligsentral, kan for eksempel opprette en fadder eller kontaktperson i organisasjonen, laget eller foreningen. Dette for å kvalitetssikre at den frivillige blir tatt godt i mot og får den informasjonen som trengs. Dersom man ønsker frivillige medarbeidere følger det også forpliktelser. En hyggelig velkomst, informasjon og oppfølging bør være et minimum å forvente når vi møter mennesker som ønsker å bidra i frivillighetsarbeid. Dette blir mer ansvarliggjort dersom man har en fadder/kontaktperson som er klar over oppgaven sin.

Trinn 6. Inkludering - Inkludering og evaluering.
 Målet for FmB er at deltakeren skal bli sosialt inkludert i den valgte fritidsaktiviteten. Målet for en frivilligsentral kan sies å være det samme: Den frivillige skal bli sosialt inkludert, og aller helst også engasjert i arbeidet han/hun jobber med. FmB har normalt sett et halvt år med aktiv oppfølging. Kanskje burde en frivilligsentral lære noe av dette? Bør frivilligsentraler kanskje bli mer opptatt av oppfølging av frivillige, eller skal sentralene kun være et bindeledd i en startfase? En evaluering og oppfølging av frivillige bør muligens vektlegges mer ved mange frivilligsentraler.

Aktører i FmB: Nye aktører i modellen for Frivilligsentraler:

Deltakeren 
Tilretteleggeren
Saksbehandleren
Aktivitetskontakt

= Ny frivillige medarbeider
= Kontaktperson ved stedet/ansvarlig for driften.
= Den ansatte ved frivilligsentralen.
= En inkludert frivillig som kjenner rutinene og fungerer som en fadder.

Hvilken nytte har frivilligsentraler av å benytte en tilpasset FmB-modell?

Arbeidsverktøy for daglig ledere:
 Det finnes i dag få sentrale retningslinjer for hvordan man skal ta imot, veilede og følge opp frivillige som oppsøker en frivilligsentral. Metoden kan overføres til arbeid med frivillige uten vesentlige endringer. Kanskje kunne en tilpasset modell blitt et nyttig arbeidsverktøy for daglig ledere ved landets 340 frivilligsentraler?

Tilbyr alternativer:
 Vi skal selvsagt ikke sette likhetstegn mellom en deltaker i FmB og en frivillig. Det er likevel mange frivillige som er usikre på hva de kan tenke seg å jobbe med, og som kan ha nytte av ulike alternativer. Dersom vi følger FmB's modell om å ha et uforpliktende møte i starten, kartlegging av interesser og drømmer og god informasjon om steder man kan engasjere seg, vil sjansene muligens øke for at finner et godt alternativ for den frivillige.

Bedre oppfølging:
 FmB følger opp deltakeren i minst et halvt år. Spesielt viktig er det at en frivilligsentral kan foreslå nytt sted eller "oppdrag" dersom det første forslaget ikke var vellykket. Metoden kan ikke brukes mot alle frivillige. Noen klarer seg helt fint på egenhånd, mens andre ønsker hjelp til å komme i gang. Midtsundstad (2007) snakker om at det er deltakerens "egen inkluderingsprosess som skal lykkes", og at noen trenger bistand til dette. Kanskje bør frivilligsentralene bli flinkere til å tilby flere alternativer for frivillig arbeid, og å følge noen av modellens rutiner for oppfølging av deltakerne.

Støtter opp om eksisterende frivillighet:
 En FmB-modell for frivilligsentraler kan være et nyttig verktøy i-, og også en pådriver for arbeidet med å støtte opp om allerede eksisterende frivillighet i nærmiljøet, ettersom det krever at man har en oversikt over hva som finnes av organisasjoner, lag og foreninger.

En annen nyttig erfaring ved kartleggingen som modellen vil bidra til, er at organisasjoner, lag og foreninger må ta stilling til om de har behov for frivillige, og eventuelt til hva. Både for organisasjoner og frivilligsentralen er det nyttig å ha tenkt gjennom dette før en eventuelt frivillig melder seg.

Samarbeid mellom sivil og offentlig sektor:
 Dersom kommunalt eide frivilligsentraler tok i bruk en tilpasset FmB-modell ville samarbeidet med organisasjoner, lag og foreninger kunne bli sett på som en av strategiene for å bedre samarbeidet mellom sivil og offentlig sektor. Metoden kan dermed fungere som et av tiltakene som beskrives i Stortingsmelding nr. 39 (2007), der regjeringen ønsker å "finne fram til ulike lokale strategier for å bedre samarbeidet mellom kommunene og frivillig sektor" (s. 199).

Dersom frivilligsentraler skal ha nytte av modellen som et arbeidsverktøy for mottak, veiledning og oppfølging av frivillige, er kunnskap om nærmiljøet nødvendig. Menstad frivilligsentral jobber med en "lokalguide" på hjemmesiden hvor publikum kan finne en oversikt over lokale organisasjoner, lag, foreninger og offentlige institusjoner. (www.menstad.frivilligsentral.no). Det vil her bli lagt ut informasjon også om hvor man ønsker frivillige. Når denne er ferdig vurderes det å også trykke dette opp som et årlig informasjonsblad fra frivilligsentralen til nærmiljøet. Dette er bare ett eksempel på hvordan dette arbeidet kan gjøres. En tilpasset FmB-modell ville da oppfordret enda flere sentraler til å starte kartleggingen av frivillighet i nærmiljøet. Dugstad og Lorentzen (2008) skriver at:

  • "Enkelte frivillige organisasjoner rapporterer imidlertid at frivillighetssentralene noen steder har utviklet tilbud i konkurranse med de frivillige virksomhetene".
  • "Det kan synes som om noen frivilligsentraler selv identifiserer et behov, som de så etterlyser frivillige til å løse (…)"
  • "Noen frivillighetssentraler synes også å ha en oppfatning av at de i realiteten er å regne som en selvstendig organisasjon" (s. 28).

Dersom frivilligsentralene bruker en tilpasset FmB-modell ville flere sentraler startet en kartlegging. Frivilligsentralene kan da fungere som en god ressurs for andre frivillige aktører, i tillegg til at man unngår konflikter dersom sentralen skal sette i gang egne aktiviteter. På veien mot målet må vi ikke glemme de overordnede målene for både FmB og frivilligsentralene: Det handler om å få folk til å trives. Det handler om å skape nettverk.




Blank as