Fritid og fritidens betydning
Et menneske som arbeider normal 40
timers uke og som sover 7 timer pr døgn har i overkant av 4000
timer til fri disposisjon hvert år. Denne tiden omtales gjerne som
fritid og de fleste av oss knytter denne tiden til forventninger om
det gode liv. Andre knytter den til ensomhet og
eksklusjon.
Av førsteamanuensis Reidar Säfvenbom, Seksjon for kroppsøving og pedagogikk, Norges idrettshøgskole
Hva er fritid?
I dagligtalen brukes begrepet fritid om den tiden som er til overs
etter at tiden til produktivt arbeid er unnagjort. Dette er fri tid
i den forstand at vi selv råder over den. Konsekvensen av en slik
forståelse er at f.eks arbeidsløse har 100% fritid. Studier viser
imidlertid at arbeidsløse ikke opplever det slik og at fritid også
har med opplevelse å gjøre. Fritiden kan derfor betraktes på to
måter, enten som objektiv "residualtid" (mengde tid som er til
overs) eller som en subjektiv opplevelse som i stor grad har med
kvalitet å gjøre.
Å takle tiden som er til overs
Den britiske sosiologen Chris Rojek hevder at overskudd av tid
faktisk kan være roten til alt vondt og at det som i dagliglivet
omtales som fri tid, representerer et tveegget sverd både med
hensyn til det gode liv, frydefulle øyeblikk, helse og menneskelig
utvikling. Rojeks studier (Rojek, 1999) viser at avvikende atferd
stort sett foregår på tiden vi har til overs og at
mellommenneskelige problemer vokser når tiden vi har til overs
øker. Det er på den frie tiden vi spiser og drikker det vi strengt
tatt ikke trenger, og det er på den tiden som er til overs vi slåss
og forgriper oss på hverandre. På den andre siden kan tiden som er
til overs oppleves som den gode tiden der man opplever
frihet fra ikke ønskede roller eller
restriksjoner som ligger på oss til daglig og frihet til å
involvere seg eller utfolde seg selv innefor et sosialt fellesskap.
Opplevelse av ekte fritid er en opplevelse av frihet til å
være seg selv eller sågar frihet til å bli noe mer enn hva vi
trodde vi var. Fritiden handler ikke bare om å hente nye krefter
til en ny arbeidsdag eller å nyte friheten fra arbeidsgivers
kontroll. Fritiden i dag er kanskje den viktigste kilden for
konstruksjon av identitet. Det er på fritiden vi viser hvem vi
egentlig er. Vi viser det både gjennom aktivitet, steder vi
frekventerer, venner vi omgås og ikke minst symboler vi bærer med
oss i form av kropp, klær, biler osv.
Lik rett og lik mulighet
Å gjøre tiden som er til overs til et bærekraftig element i vår
egen eksistens er det moderne menneskets store utfordring. Oppgaven
vokser proporsjonalt med mengde tid en har til overs og mennesker
uten arbeid sitter således med den største utfordringen.
Sosiologen Celia Brackenridge og hennes kolleger (2000) hevder at
det er stor forskjell på lik rett til fritid - og lik
mulighet til fritid og fritidsopplevelser. Å ha rett til
fritid og fritidsopplevelser gir ingen reell likhet i befolkningen
med mindre dette synliggjøres i den offentlige politikken.
Rettferdig fritidstilbud krever en forståelse av
samfunnsutviklingen som viser økende skjevheter, urettferdighet og
undertrykkelse. Frihet er ikke et absolutt fenomen, og
«empowerment» (følelsen av å kunne handle/styre sitt eget liv) må
være den primære oppgaven også når det gjelder tilgangen på fritid.
Et fritidstilbud kan ikke være basert på nasjonens, kulturens, de
rikes eller ressurssterke foreldrenes premisser hvis det finnes
flerkulturelle, ikke-rike eller barn uten ressurssterke foreldre i
det samme samfunnet. Hvis fritid skal være utviklende for alle, må
den være ideologisk fundamentert. Det må finnes en «justice of
leisure» - en rettferdig fritidsfordeling. Likhet med hensyn til
tilgang på kvalitativt gode fritidskontekster er et spørsmål om
etisk vurdering på samme måte som likhet til utdanning. En
rettferdig fordeling av fritidsgodene må inkluderes i en etisk og
moralsk debatt rundt fordelingen av goder i ethvert samfunn.
Brackenridge, C., Howe, D. og Jordan, F. (red.).(2000) Just
Leisure: Equity, Social Exclusion and Identity. LSA Publication,
72.
Rojek, C. (1999). Abnormal Leisure: Invasive, Mephitic and Wild
Forms. Society and Leisure, 22:21-37.
Säfvenbom, R. (2002). Serving underserved Youth Through Physical
Activity. A Personal Inquiry Approach. Sportswissenschaft,
32(1):16-33.
Säfvenbom, R (2005) Fritidsaktiviteter i moderne oppvekts. Grunnbok
i aktivitetsfag. Oslo: Universitetsforlaget