Personene vi har snakket med arbeider i Bodø, Eidsvoll, Sande, Stovner og Storfjord. De deltar alle i fylkesvise faglige nettverkene sammen med andre fagpersoner fra 60 kommuner og bydeler. Alle nettverksdeltakerne arbeider på ulike vis med å tilrettelegge fritid for andre. Her kan du lese hvordan de arbeider, utfordringene de opplever og betydningen deltakelsen i nettverkene har for arbeidet deres.
Steinar Andersen forteller at Bodø kommune vokser fort, og med
det opplever de større 
etterspørsel etter tjenesten. Han
forteller at gjennom nettverket har de innhentet gode ideer og
forslag som de har tatt i bruk i sin arbeidshverdag.
- Vi har de siste årene styrket tjenesten ved å revurdere
prosedyrer, forbedret våre rutiner og utarbeidet nye
informasjonshefter til støttekontaktene. Vi har også vært med som
samarbeidspartner og støttespiller, i forskjellige prosjekter
knyttet til fagfeltet. I tillegg har vi jobbet aktivt for å kunne
tilby de 3 løsninger i vår kommune. Bodø kommune nærmer seg
50 000 innbyggere, og har et enormt kultur- og foreningsliv.
Vi ser at mulighetene er mange, og gjennom de 3 årene vi har vært
med i nettverket har vi fått nye impulser, som vi vet kommer godt
med i fremtiden, forteller Steinar Andersen avslutningsvis.
Eidsvoll kommune har en godt utviklet støttekontakttjeneste for
de som trenger individuell
støttekontakt, men
utfordringen nå handler om å videreutvikle tjenesten innenfor
de to andre hovedløsningene som sikrer deltaklese i ulike
aktivitetsgrupper og ordinære fritidsorganisasjoner, mener Wenche
Bønaa. Hun uttrykker dette slik.
- Vi kjører opplærings- og informasjonsmøter for nye
støttekontakter og andre interesserte flere ganger i året. I
tillegg inviteres det til samtaler individuelt etter behov fra
brukere. En fast annonse på kommunens hjemmesider bidrar til at
stadig nye tar kontakt for å få anledning til å jobbe som
støttekontakter. Alle støttekontaktene får en fast kontaktperson de
kan forholde seg til gjennom oppdragsperioden. Utfordringen når det
gjelder de to andre hovedløsningene er å få til gode, tilpassede
løsninger, samarbeide og ikke minst forankring. Det jobbes med
saken og vi er på vei til å få til noe, og veien blir til mens vi
går. Akkurat nå jobber vi for å komme i gang med
deltagelse i forskjellige aktivitetsgrupper.
Bønaa mener også at tilknytningen til nettverkene har vært
viktig for utviklingen de siste årene.
- Jeg opplever at nettverket har vært av avgjørende betydning for
det arbeidet som gjøres hos oss nå. Det som formidles i
nettverket blir viktige ledesnorer som tas med hjem til bruk i
egen kommune. I tillegg blir informasjonen fra
nettverket tatt videre inn i de lokale nettverkene,
til kommuner som ikke er i det fylkesvise nettverket; altså en
vinn-vinn-satsning fra Helsedirektoratet; slik jeg ser
det forteller Wenche Bønaa.
Sande kommune er godt i gang med å etablere metoden Fritid med
Bistand som først ble prøvet ut i Kristiansand kommue, forteller
Hilde 
Iversen.
- Konseptet er godt etablert i forbindelse med saksbehandling. Vi
bruker kartleggingen og ser på det som et meget nyttig redskap.
Sande er en mellomstor kommune, så utfordringen i forbindelse
med Fritid med Bistand er å finne matching på aktivitet i vår
kommune. Men konseptet har bidratt til å tenke nye veier og har
fremmet samarbeidet spesielt med Lions og frivilligsentralen. Til
høsten starter vi et prosjekt som går på dagaktivitet for en
bruker. Her har vi brukt verktøyene til metoden Fritid med Bistand
i kartlegging og prosjektet er forankret i metodikken til denne
metoden.
Iversen forteller videre at den 3-delte modellen er forankret i
Sande kommune fra politikere og ned til saksbehandlere og
igangsetting av tjeneste. I løpet av det siste halvåret har vi
etablert en guttegruppe og er i oppstart av en jentegruppe. Vi
erfarer som mange andre kommuner at det er enklere å
rekruttere oppdragstakere til grupper, enn til 1:1 støttekontakt.
De opplever også at denne måten å organisere på, bidrar til bedre
kontinuitet i tilbudet for brukerne.
- For oss i Sande som har deltatt på nettverksamlingene har dette
bidratt mye for utvikling av tjenesten. Det har gitt inspirasjon,
faglig påfyll, økt forståelse, økt nettverk og samarbeid med andre
kommuner. Dette har igjen bidratt til videreutvikling av vår
støttekontakttjeneste. Fortsatt er det noen som har behov for 1:1
støttekontakt, men disse begynner å bli i mindretall i forhold til
våre vedtak. Målet framover er også å få til et tettere samarbeid
med psykisk helse, rus og barnevern knyttet til bruk av Fritid med
bistand. Vi har i dag ingen stillingshjemmel som arbeider med
Fritid med Bistand og dette er en utfordring. Vi ser at det er
viktig at støttekontakttiltaket er et fleksibelt tiltak slik at det
kan passe best mulig til den enkelte bruker. Fokuset som blir
satt på de tre hovedløsningene i nettverket, er en viktig
påminnelse og inspirasjon ifht. å se mulighetene til kreativitet og
mangfold i dette tiltaket, avslutter Hilde Iversen.
I Stovner bydel erfarer en at det er utfordrene og
tidkrevende å tenke nytt.
- Fritid med Bistand er en metode som krever omfattende oppfølging
av konsulentene for å lykkes. Dessverre er ressursene knyttet til
dette tiltaket i vår bydel ikke store nok til å satse på dette nå.
Jeg tror like fullt at det å sette fokus på den tredelte løsningen;
inspirere til og vise fordelene også økonomisk, på sikt vil gi
resultater. 3 år er ikke lang tid når det gjelder å få et stort
apparat til å tenke nytt. Jeg ser det som viktig å holde
nettverket i gang for å hjelpe kommunene og bydelene videre.
Kunnskap, informasjon, og ressurser er viktig i nybrottsarbeid og
antagelig er det sånn at kunnskapen må komme først. Nettverket er
et viktig redskap for å sette fokus på et fagfelt som skal løftes
frem, sier Gunn Elisabeth Støkken i Stovner bydel.
I Storfjord kommune har de fleste et tilbud innenfor
støttekontakttjenesten hvor det 
benyttes individuell
fritidskontakt, men i det siste året er det satt mer fokus på
muligheten for å tilby fritidstilbud i grupper. Kommunen har
etablert flere fritidstilbud i grupper, blant annet tur og
trimgrupper, kvinnegruppe, "Lavvo kammeratene" og
"Gutteklubben". Flere brukere har både tilbud om individuell
fritidskontakt og fritidstilbud i gruppe. Denne kombinasjonen
fungerer utmerket for disse brukerne forteller Anne-Lena Dreyer.
Hun forteller videre at utfordringen videre er å implementere den
tredje hovedløsningen i tjenestetilbudet; et individuelt tilbud i
samarbeid med en frivillig organisasjon. I løpet av høsten vil det
bli tilsatt leder for en nyopprettet frivillighetssentra i
kommunen, så en tenker et tett samarbeid med denne personen for å
få dette til på en god måte.
Storfjord opplever ellers at det å være medlem av et
fylkesfaglig nettverk for støttekontakt tjenesten har
stor betydning for utvikling av tjenesten i kommunen.
- I nettverket skjer det en informasjons-, praksis- og
erfaringsutveksling som en i det daglige arbeidet drar stor nytte
av. Ikke minst med tanke på å høre andre fortelle om suksess
historier, alternative måter å løse utfordringer på osv. Det gir
inspirasjon og motivasjon til å starte prosesser og drive utvikling
i egen kommune. Gjennom å være deltager i nettverket får en
også faglig oppdatering og kompetanse ved at det innhentes bl.a.
eksterne forelesere, brukerrepresentanter og representanter fra
ulike offentlige etater forteller Anne Lena Dreyer.
Dreyer avslutter med å komme med følgende visjoner for det videre arbeidet med å styrke feltet støttekontakt, kultur- og fritidsdeltakelse. Her er de i 5 punkter:
- Full implementering av den 3 delte løsningen i tjenesten
- Gi god og forsvarlig opplæring til fritidskontaktene
- Være dynamisk ifht å endre tjenesten i "takt med tiden"
- Søke gode løsninger for den enkelte - ha et mangfold å "spille på"
- Bli flinkere til å samarbeide med kommuner i regionen
Av Anders Midtsundstad