Gjesteblogg nr 6/2010

Fritid og fritidens betydning

Tips en venn Skriv ut

Førsteamanuensis Reidar Säfvenbom reflekterer i denne gjestebloggen rundt begrepet fritid. Noen forbinder fri tid med det gode liv, mens andre først og fremst knytter begrepet til ord som ensomhet og eksklusjon.

 Reidar SäfvenbomEt menneske som arbeider normal 40 timers uke og som sover 7 timer pr døgn har i overkant av 4000 timer til fri disposisjon hvert år. Denne tiden omtales gjerne som fritid og de fleste av oss knytter denne tiden til forventninger om det gode liv. Andre knytter den til ensomhet og eksklusjon.

Hva er fritid?
I dagligtalen brukes begrepet fritid om den tiden som er til overs etter at tiden til produktivt arbeid er unnagjort. Dette er fri tid i den forstand at vi selv råder over den. Konsekvensen av en slik forståelse er at f.eks arbeidsløse har 100% fritid. Studier viser imidlertid at arbeidsløse ikke opplever det slik og at fritid også har med opplevelse å gjøre. Fritiden kan derfor betraktes på to måter, enten som objektiv "residualtid" (mengde tid som er til overs) eller som en subjektiv opplevelse som i stor grad har med kvalitet å gjøre.

Å takle tiden som er til overs
Den britiske sosiologen Chris Rojek hevder at overskudd av tid faktisk kan være roten til alt vondt og at det som i dagliglivet omtales som fri tid, representerer et tveegget sverd både med hensyn til det gode liv, frydefulle øyeblikk, helse og menneskelig utvikling. Rojeks studier (Rojek, 1999) viser at avvikende atferd stort sett foregår på tiden vi har til overs og at mellommenneskelige problemer vokser når tiden vi har til overs øker. Det er på den frie tiden vi spiser og drikker det vi strengt tatt ikke trenger, og det er på den tiden som er til overs vi slåss og forgriper oss på hverandre. På den andre siden kan tiden som er til overs oppleves som den gode tiden der man opplever frihet fra ikke ønskede roller eller restriksjoner som ligger på oss til daglig og frihet til å involvere seg eller utfolde seg selv innefor et sosialt fellesskap. Opplevelse av ekte fritid er en opplevelse av frihet til å være seg selv eller sågar frihet til å bli noe mer enn hva vi trodde vi var. Fritiden handler ikke bare om å hente nye krefter til en ny arbeidsdag eller å nyte friheten fra arbeidsgivers kontroll. Fritiden i dag er kanskje den viktigste kilden for konstruksjon av identitet. Det er på fritiden vi viser hvem vi egentlig er. Vi viser det både gjennom aktivitet, steder vi frekventerer, venner vi omgås og ikke minst symboler vi bærer med oss i form av kropp, klær, biler osv.

Lik rett og lik mulighet
Å gjøre tiden som er til overs til et bærekraftig element i vår egen eksistens er det moderne menneskets store utfordring. Oppgaven vokser proporsjonalt med mengde tid en har til overs og mennesker uten arbeid sitter således med den største utfordringen.  Sosiologen Celia Brackenridge og hennes kolleger (2000) hevder at det er stor forskjell på lik rett til fritid - og lik mulighet til fritid og fritidsopplevelser. Å ha rett til fritid og fritidsopplevelser gir ingen reell likhet i befolkningen med mindre dette synliggjøres i den offentlige politikken. Rettferdig fritidstilbud krever en forståelse av samfunnsutviklingen som viser økende skjevheter, urettferdighet og undertrykkelse. Frihet er ikke et absolutt fenomen, og «empowerment» (følelsen av å kunne handle/styre sitt eget liv) må være den primære oppgaven også når det gjelder tilgangen på fritid. Et fritidstilbud kan ikke være basert på nasjonens, kulturens, de rikes eller ressurssterke foreldrenes premisser hvis det finnes flerkulturelle, ikke-rike eller barn uten ressurssterke foreldre i det samme samfunnet. Hvis fritid skal være utviklende for alle, må den være ideologisk fundamentert. Det må finnes en «justice of leisure» - en rettferdig fritidsfordeling. Likhet med hensyn til tilgang på kvalitativt gode fritidskontekster er et spørsmål om etisk vurdering på samme måte som likhet til utdanning. En rettferdig fordeling av fritidsgodene må inkluderes i en etisk og moralsk debatt rundt fordelingen av goder i ethvert samfunn.

Brackenridge, C., Howe, D. og Jordan, F. (red.).(2000) Just Leisure: Equity, Social Exclusion and Identity. LSA Publication, 72.
Rojek, C. (1999). Abnormal Leisure: Invasive, Mephitic and Wild Forms. Society and Leisure, 22:21-37.
Säfvenbom, R. (2002). Serving underserved Youth Through Physical Activity. A Personal Inquiry Approach. Sportswissenschaft, 32(1):16-33.
Säfvenbom, R (2005) Fritidsaktiviteter i moderne oppvekts. Grunnbok i aktivitetsfag. Oslo: Universitetsforlaget