Sjøspeider og tilrettelegger Anette Holen (t.v) og ”Fritid med Bistand”- ansvarlig Tone Bjørnerud har vist at det går å få god integrering i foreninger og lag i Bamble. (Foto: Ingebjørg Jensen)
Dette er en av suksesshistoriene fra Bamble kommune (14. 000 innbyggere). De har brukt Fritid med Bistand (FmB) som et alternativ til støttekontakt siden 2008. Da deltok Tone Bjørnerud og 60 kommuneansatte både fra Bamle og andre Telemarkskommuner på et seminar der nettopp FmB - metoden var tema.
- Vi måtte teste at det virkelig var sånn som Anders Midtsundstad fortalte. I dag har vi tiltak for 35 barn og unge, halvparten av dem har valgt FmB, forteller Bjørnerud.
To typer tilbud
I Bamble brukes det samme søknadsskjemaet for de som vil ha FmB, som for de som velger støttekontakt, det gjelder å krysse av i riktig rute. Innenfor FmB har kommunen to typer tilbud: Deltakelse i aktivitetsgrupper, som de nå har to av, eller et individuelt tilbud ut fra søkerens interesser, med inkludering i et lag eller forening som mål. Ti barn, inkludert to fra barnevernet, er i år blitt integrert i lag og foreninger, mens fem har valgt gruppetilbud. En av gruppene er STIM, som er et tilbud for barn med ADHD eller lignende. Her samarbeider Bamble med Porsgrunn kommune. Den andre halvparten av deltakerne har støttekontakt.
Det er tiltakskontoret for barn- og unge med funksjonsnedsettelse som mottar søknadene, og gjør vedtak. Dersom søkeren vil ha FmB, kommer Bjørnerud på banen, og kartlegger interesser og forutsetninger.
- Da er det spennende om jeg finner lag eller foreninger som driver med akkurat det søkeren er interessert i, og om de har en som kan være tilrettelegger. For tre år siden fikk jeg en henvendelse. Det gjaldt en gutt på ni år som ville begynne i speideren. Jeg kjente litt til 1. Langesund sjø i Grenland Krets av Norges Speiderforbund fordi min sønn har gått der, og spurte om de hadde mulighet til å være tilretteleggere. Det tok lederen på strak arm, og løsningen ble at gutten fikk en fritidskontakt.
Fant ny tilrettelegger sjøl
Men etter to år måtte tilretteleggeren slutte. Hun skulle begynne å studere, så hva ville skje med gutten? Sjøspeidergruppens troppsleder visste råd: Anette Holen, speider i ti år og leder i tre, tok over.
- Sjøspeiderne er som annen speiding, med vanlig speiding i vinterhalvåret, men med en maritim ramme i vinterhalvåret. Målet er å utvikle selvstendige og ansvarsbevisste mennesker, forteller Holen. Blant barn og unge er det status å være med i sjøspeiderne: 50 er medlemmer, og mange står på venteliste.
Hun føler at hun lærer utrolig mye som tilrettelegger, både om seg selv om og barn. Og oppdraget har også vært veldig positivt for speidergruppen, mener Holen. Og hun trenger ikke løse alle problemer alene:
- Oppstår det for eksempel konflikter mellom gutten og de andre barna, føler jeg at jeg ikke har særlig autoritet. Men det har troppslederen vår. Når det oppstår uenighet mellom gutten og de andre barna, så er det ikke alltid like lett å ta det. Og gutten er opptatt av at jeg ikke skal passe på han hele tiden, ikke være så synlig. Han vil helst kunne menge seg med de andre og inkluderes. Men hvis det oppstår situasjoner, kommer han til meg. Er det alvorlige, går vi sammen til troppslederen og ordner opp mellom barna.
Holen får betalt for halvannen time per uke i vinterhalvåret, og to timer i sommerhalvåret. Den 35–fots skøyten de bruker, har plass til åtte passasjerer, og litt mer i messen. Drar hun på tur med gutten og sjøspeiderne, får hun betalt for tolv timer, uansett om det er en hel helg eller bare en dag.
- Det er stort sett jeg og moren som har kontakt. Vi har fin kontakt, og snakker sammen om utfordringer i hverdagen, om ting som kanskje burde blitt gjort annerledes og det vi synes fungerer fint. Det har vært en så positiv utvikling for gutten at de har bestemt seg for å slutte med fritid med bistand fra høsten 2011. Så fortsetter han som en vanlig sjøspeider i gruppen.
Jakten på tilrettelegger
Hvordan finne forening og tilrettelegger? Det er det store spørsmålet, mener Bjørnerud:
- Det gjelder å spørre mennesker: Jeg har tidligere jobbet i kultursektoren, og vet at de sitter på veldig mye kunnskap om lag og foreninger, og ikke minst, hvem man bør snakke med. Jeg bruker foreningsregistrene på kommunens nettsider, der det ligger oppdaterte telefonnumre og adresser til lederne. Vi har mange ideer til aktiviteter som kommunen ikke har tilbud om. Da er det til å google, med stikkord for tema og sted. Jeg kikker på Bamble, Grenland, Porsgrunn, for å se hva som dukker opp der. Og spørre kolleger, barn, venner og bekjente om de vet om en forening eller et tilbud. Ikke alle har lagt seg inn i et register eller kommer opp når man leter på nettet. Et eksempel: I en menighet var det en aktiv undergruppe som kjører bensindrevne, radiostyrte biler!
Når du har funnet en aktuell forening, bør du ringe og si at du ringer fra kommunen. Alle vil i utgangspunktet ha flere medlemmer, og er veldig positive, forteller Bjørnerud:
- Mange blir gjerne mer reserverte når de hører at det er et barn med litt mer behov for tilrettelegging enn det som er vanlig. Jeg har valgt å ikke fokusere på diagnoser og vanskelig fagspråk. Jeg spør heller om de har en person som kan være tilrettelegger.
Utgangspunkt i søkeren
I Bamble blir ikke alle lag og foreninger invitert til informasjonsmøte om FmB, eller for å snakke om hvordan de kan bidra.
- Vi tar utgangspunkt i den enkelte søker, søkerens interesser og forutsetninger, og tar direkte kontakt med de som driver med det vi er ute etter. Når kontakten er gjort, møtes saksbehandler fra FmB, deltaker, foresatte og tilrettelegger. Jeg tar en telefon til tilrettelegger etter første klubbkveld, og gjerne en telefon til foresatte for å høre hvordan det har gått. Så tar jeg ny kontakt etter tre- seks måneder. Men det formelle med avlønning og timelister, er det tiltakskontoret som står for. De skal også stå for veiledning, i den grad det trengs, og ofte blir mor spurt om hvordan barnet fungerer, forteller Bjørnerud, som også jobber med andre oppgaver innenfor fritidssektoren, som klubbvirksomhet.
Nå har kommunen åpnet for å ta imot søknader også fra voksne. Bjørnerud har en hel vedtaksbunke hun må finlese før hun kan ta ferie. Kommunen har også et annet samarbeid med speideren, der gruppen stiller kollektivt opp som tilretteleggere. Når det ikke er et 1-1-forhold, kan kommunen overføre en skattefri engangssum på kr. 4.000 til foreningen. De kan selv avgjøre om de vil bruke pengene til pizzafest, bensin eller seil!
Ingebjørg Jensen