Gjesteblogg nr 13/2010

Fritid med bistand - en metode for å forebygge at unge dropper ut av skolen?

Tips en venn Skriv ut

Målfrid Horne er student på videreutdanningen ”Organisering og veiledning av støttekontakter, avlastere og frivillige. Hun reflekterer i denne bloggen rundt bruk av Fritid med Bistand som et forebyggende tiltak overfor unge.

Målfrid HorneI mitt arbeid som attføringskonsulent og som tidligere kursinstruktør på AMO - kurs har jeg møtt mange deltakere som har droppet ut av skolen. Undersøkelser viser at stadig flere barn og unge dropper ut av skolen allerede på ungdomstrinnet. Et sentralt spørsmål handler om hvordan vi på en bedre måte kan fange opp et økt antall barn og unge som avslutter skolegang og som ikke klarer å fullføre grunnskole og videregående opplæring?  Oppfølging kan bli bedre. I dag erfarer jeg at mange av disse ender opp i NAV - systemet som ventelisteobjekter og sluses inn gjennom AMO - kurs for å settes i stand til aktivitet og arbeid. Og det er her jeg møter noen av ungdommene som jeg opplever har gått ledige over tid og dermed blitt passivisert. Manglende selvfølelse, usikkerhet og isolasjon preger mange, noe som er økende proporsjonalt med tiden de har vært inaktive.

Når jeg ser på metoden "Fritid med bistand", tenker jeg at et slikt tilbud ville gi en mulighet for å fange opp ungdommer tidlig for å redusere de negative konsekvensene ledighet får for den enkelte.

Mange kommuner sliter med at verken skolesystemet eller hjelpeapparatet er i stand til å gi et fullverdig tilbud til disse ungdommene. Det tar ofte for lang tid før elever blir meldt videre i systemet når skolen ikke er i stand til å møte behovene. I tillegg er ventetiden for en kartlegging gjennom pedagogisk-psykologisk tjeneste, så lang at veien tilbake til skolen blir vanskelig og ofte umulig.

Det som tiltaler meg med metoden "Fritid med bistand" er den positive vinklingen dette tilbudet har. Det retter seg mot det friske og sunne i mennesket med fokus på muligheter. De vektlegger å gi den enkelte opplevelser gjennom mestring, fellesskap og glede. Dette er viktige verdier som kan gi det beste grunnlag for vekst og utvikling.

Tverretatlig samarbeid.
Hvordan kan så "Fritid med bistand" linkes opp mot skolen?

En måte å gjøre dette på kan være å få til et samarbeid mellom kommune og skole. Helsesøstertjenesten er en kommunal tjeneste som skal ivareta og styrke barnets helse. I enkelte kommuner finnes også helsestasjon for ungdom - et lavterskeltilbud med mulighet for å stikke innom for en uforpliktende samtale med tilbud om videre oppfølging ved behov. Å få til et samarbeid mellom denne tjenesten og frivillige organisasjoner er en idè jeg tror det ville være mulig å utvikle. Jeg har tro på å bruke det som allerede fungerer og videreutvikle det. En samordning av ulike tjenester kunne da skje med utgangspunkt i helsesøstertjenesten som er i direkte kontakt med skolens barn og lærere parallelt med å være kommunens "forlengede arm" når det gjelder helsetjeneste. De frivillige organisasjonenes arbeid er en viktig ressurs kommunen og skolen kunne dra nytte av. Det er da nødvendig med informasjon og opplysning om tjenestetilbudet direkte til skolene gjennom skolebesøk. Tjenesten må være tilgjengelig og kjent av lærere, elever, foreldre og ansatte i hjelpeapparatet . Det bør utvikles informasjonsmateriell og informasjon må gis av de ulike frivillige organisasjonene for å spesifisere tilbudet og gi det et ansikt.

I barneverntjenesteloven heter det at: "Barneverntjenesten skal kunne yte hjelpetiltak som råd og veiledning, besøkshjem, støttekontakt eller andre ressurser som kan bidra for å gjøre hverdagen mer overkommelig". Et tilbud hvor en bruker metoden "Fritid med bistand" kan tilbys som et alternativ til bruk av individuelle støttekontakter eller være nettopp et eksempel på "andre ressurser" som kan være et viktig bidrag for barnet eller den unge som dropper ut av skolen. Da tenker jeg også på at barneverntjenesten på denne måte kan gå inn med et lavterskeltilbud med forebyggende effekt. I barneverntjenesteloven § 3.3 legges det vekt på at barnevernet bør samarbeide med frivillige organisasjoner. Videre kan vi se av § 4.4 i samme lov at barnevernet har en viktig oppgave med å sette i verk tiltak som kan stimulere barnets deltakelse i fritidsaktiviteter.

Støttekontakt er dessuten en lovpålagt tjeneste som omtales i sosialtjenesteloven. Også her vektlegges på en tilsvarende måte som i barnevernsloven betydningen av å arbeide forebyggende og samarbeide med frivillige organisasjoner bl.a. for å sikre en meningsfull fritid for den enkelte.

I "Fritid med bistand" er hovedformålet i skape et sosialt treffsted hvor brukeren blir sett og hjulpet på fritiden. Gjennom opplevelse av mestring sammen med en trygg person, øker brukerens handlingsrom og ny erfaring og opplevelse tilegnes. I neste omgang kan brukeren våge å utvide sitt handlingsrepertoar og tilegne seg ny lærdom. Dette er i tråd meg sosiokulturell læring som forutsetter aktivitet og samarbeid og som sier at kunnskap utvikles i samspill med mennesker. "Fritid med Bistand" kan tilbys i tråd med en slik tenkning ved at en tilrettelegger er sammen med brukeren i en selvvalgt aktivitet og i takt med brukerens tåleevne. Målet er at brukeren inkluderes i et fellesskap og at tilretteleggeren gradvis trekker seg tilbake.

Jeg har tro på å senke en lovpålagt tjeneste ned på "normalnivå" for å unngå en "sykeliggjøring" når barn faller ut av skolen. Ved å sette inn barneverntjenesten og barne- og ungdomspsykiatrisk tjeneste, står vi i fare for å skape en diagnosetenkning hvor problemet eller utfordringen sykeliggjøres. Et lavterskeltilbud om "Fritid med bistand" som gis på et tidlig stadium vil etter min mening være med på å styrke det friske og se muligheter for en løsning. Jeg har tro på at slikt forebyggende arbeid kan hindre eleven i å måtte vente på hjelp fra barneverntjeneste og ungdomspsykiatrisk tjeneste og kan muligens "frisk-melde" eleven tilbake til skole og aktivitet før det er for sent.

Problemet skoleskulk eller skolevegring er ingen sykdom, men en konsekvens av mangelsymptomer som f. eks lav selvfølelse, utrygghet, mangel på mestring etc.

"Fritid med bistand" kan være et bidrag til å styrke individuelle behov og dermed forebygge at barn og unge dropper ut av skolen.

Mer informasjon om metoden "Fritid med bistand" www.fritidmedbistand.no/" target="_blank">finner du her.