Erfaringer med Fritid med bistand i Drammen

Tips en venn Skriv ut
Drammen kommune har tatt i bruk metoden Fritid med bistand som en del av støttekontaktordningen. Her reflekterer tre av saksbehandlerne over sine erfaringer med metoden og hvilke muligheter som ligger i den.

Heidi Smedsrud Hansen, Lars Aaserud og Gjermund Sørstad arbeider i Drammen med å tilrettelegge fritid for andre, de er også studenter på videreutdanningen "Organisering og veiledning av støttekontakter, avlastere og frivillige". I et arbeidskrav reflekterte de nylig over sine erfaringer knyttet til bruk av metoden Fritid med bistand som går ut på å hjelpe mennesker med ulike behov inn i selvvalgte fritidsaktiviteter.Erfaringer med Fritid med bistand i Drammen

Oppstart av metoden
I Drammen kommune ble metoden først tatt i bruk gjennom Senter for rusforebygging og prosjektet DELTA. Innenfor støttekontakttjenesten ble metoden tatt i bruk etter en omfattende omorganisering av hele tjenesten i 2008. Heidi Smedsrud Hansen har vært med fra starten. Hun forteller at de åpnet for bestillinger/vedtak av metoden for nesten 2 år siden, men at de først det siste året opplever å ha kommet skikkelig i gang. I løpet av denne tiden har de alle fulgt flere deltakere gjennom Fritid med bistand. Noen har klart seg veldig bra og ser ut til å være godt integrert i aktivitet i dag mens noen få har gått bort fra tilbudet om "Fritid med bistand" og er i dag deltakere i aktivitetsgrupper eller har ordinær støttekontakt.

Organisering av støttekontakttjenesten og utførers ansvar
I Drammen er støttekontakttjenesten organisert etter en bestiller-utførermodell med to bestillerkontorer og ett utførerkontor. Kontor for tjenestetildeling for de over 18 år og Senter for oppvekst, som inkluderer både barneverns- og habiliteringstjenesten for de under 18 år, bestiller tjenesten støttekontakt av utførerkontoret Kultur.

Kultur har ansvaret for utførelsen og oppfølgingen av støttekontakttjenesten for alle med vedtak etter lov om sosiale tjenester eller lov om barnevernstjenester i kommunen. Innenfor støttekontakttjenesten jobber de her etter de tre hovedløsningene som er skissert i heftet "Sammen med andre - nye veier for støttekontakttjenesten". Det vil si at de skal kunne tilby sine brukere enten Fritid med bistand, deltakelse i en aktivitetsgruppe eller individuell støttekontakt.

Heidi forteller at bestillerkontorene behandler søknadene om å få disse tjenestene og fatter vedtak om på hvilket nivå tjenesten skal gis. Vedtaket blir dermed bestillingen på den tjenesten Kultur skal utføre.
- I arbeidsgruppen vår jobber vi videre med alle delene av støttekontaktordningen, det vil si at vi i tillegg til Fritid med bistand også jobber med å rekruttere oppdragstakere, sette i gang og følge opp støttekontakter, vi starter opp og delvis driver aktivitetsgrupper, vi jobber med økonomi i forhold til bestiller-utførermodellen og fakturering på bakgrunn av denne, vi tar i mot timelister og lønner oppdragstakere.

Både Heidi, Lars og Gjermund erfarer at en Fritid med bistand-sak krever mye tid. De er samtidig enige om at det å bruke tid er en av forutsetningene for å lykkes. I Drammen opplever de at stadig flere får kjennskap til bruk av metoden og at de faktisk er i ferd med å opparbeide en venteliste på "Fritid med bistand" fordi det rett og slett er begrenset hvor mange saker hver av dem kan følge opp til en hver tid.

Utfordringer med å finne tilrettelegger.
Lars Aaserud forteller at de i Drammen arbeider etter metoden med utgangspunkt i de 6 fasene som ble utviklet og senere prøvet ut i Kristiansand kommune.
- Vi har jo foreløpig ikke veldig lang erfaring med metoden, men vi har fått prøvd ut saker i praksis både blant barn/unge og voksne som har fått et vedtak om fritid med bistand. Vi har flere saker der vi har høstet gode erfaringer ved bruk av metoden, men erfarer også utfordringer.

I enkelte organisasjoner er det for eksempel ikke alltid like lett å skaffe tilretteleggere som har tid til å følge opp en fritid med bistand sak godt nok. Her ser vi et behov for å gå langsommere fram, for å sikre en god kvalitet og en grundigere gjennomgang med den spesifikke fritidsaktiviteten rundt tilretteleggerrollen. Det vil være særlig viktig for oss at våre deltakere kan sikres en god tilrettelegger. Vi har noen dårlige erfaringer på at tilrettelegger-rollen har blitt for svakt ivaretatt fra starten av en sak. Det kan føre til at enkelte fritid med bistand saker stopper opp. Vi erfarer i disse sakene at det kan være tungt å få dem i gang igjen, forteller Lars.

Gjermund Sørstad legger vekt på betydningen av å finne en tilrettelegger tidlig.
- Det kan noen ganger være en utfordring å finne en tilrettelegger. I en av mine første saker viste det seg veldig vanskelig å finne en person som kunne ta denne oppgaven. Jeg fikk tidlig god kontakt med treneren i klubben som var veldig positiv. Det var i dette tilfellet snakk om to brødre  som trengte transport til og fra fotballtreningen og en person som de kunne forholde seg til og som eventuelt kunne veilede dem i oppstarten. Trener tok kontakt med andre foreldre og trenere, men det viste seg vanskelig. Løsningen ble til slutt å sette inn en aktivitetskontakt som kunne bistå treneren. Dette har nå vart i et par måneder og fungerer veldig bra. Med å sette inn aktivitetskontakt sikret jeg at de har en kontaktperson som kan være med å gi dem nødvendig trygghet og veiledning i starten og jeg "kjøpte" meg litt ekstra tid på å finne noen som på permanent basis kunne kjøre til og fra trening. Jeg har ennå ikke funnet noen som kan kjøre, men nå har jeg god tid. Når aktivitetskontakten trekker seg ut om cirka en måned har de skiftet treningssted og hele sommeren kan guttene gå til og fra fotballbanen, forteller Sørstad.

Tre gode eksempler.
I Drammen kommune legges det stor vekt på å gi de som ønsker det et tjenestetilbud som sikrer den enkelte deltakelse inn i selvvalgte fritidsorganisasjoner. Mange har allerede blitt sikret et slik tilbud, og her er tre eksempler fra de tre:

Heidi
Heidi har den siste tiden jobbet med en jente med angstproblematikk og sosial angst.
- Da jeg skulle gjennomføre kartlegging med henne måtte jeg komme hjem til henne fordi hun hadde vanskeligheter med å komme ut av døra. Ut av samtalen kom det blant annet at hun likte kreative aktiviteter. Det å kunne fotografere og fremkalle egne bilder var noe hun drømte om og jeg begynte å undersøke mulighetene for en slik aktivitet i Drammen. Etter hvert fikk jeg henne med meg ut for å se på et par steder, men ingen av disse var riktig for henne. Det var enten for langt unna eller det var for mange mennesker. Vi kom etter hvert på ideen å bruke et tilbud som også ligger under virksomhet Kultur - et tilbud som for eksempel samarbeider med introduksjonssenteret i kommunen i forhold til praktisk norskopplæring. En dag i uken var det tomt her og jeg begynte å tenke på om dette kunne være et sted å begynne. Det lå i gangavstand og det var lite mennesker innom. Her fantes alt vi trengte for aktiviteten, men jeg var usikker fordi litt av poenget med Fritid med bistand var for meg å komme ut blant andre og å oppleve sosial mestring. Vi bestemte oss allikevel for å starte her.

I begynnelsen hentet jeg henne hjemme, men etter hvert syntes hun det var greit å møte meg der. Vi brukte god tid i starten bare til å møtes, snakke med han som er ansvarlig for tilbudet og prøve oss på mørkerommet. Etter hvert kom det opp et tilbud om nybegynnerkurs i foto på dette stedet og deltakeren sa ja til å være med så lenge jeg også deltok. Stedet var hun allerede trygg på, hun kjente meg og han som var ansvarlig for tilbudet. Første gang vi skulle være med var hun spent og vi brukte litt tid på å komme inn. Kurset hadde 10 påmeldte, men alle var damer/jenter på samme alder som henne og da med en felles interesse. Etter hvert ble det mer og mer ufarlig tror jeg og den tredje kurskvelden hadde deltakeren gått inn og startet før jeg kom.

Lars
Lars forteller at han bl.a. har fått følge opp en tidligere tung rusmisbruker inn i en bordtennisklubb.
- Jeg husker godt det første møtet. Det startet med en smule mistenksomhet overfor nok en instans som skulle kartlegge ham, men mistanken forsvant ganske fort da han så hvilke mulighet som lå i dette tilbudet. Det var spennende også for meg å se hvordan han lyste opp og skapte seg drømmer om å utvikle seg som bordtennisspiller. For meg som saksbehandler er det betryggende å følge malen og erfaringene som er gjort i Kristiansand.

I Drammen utvikler bordtennisspilleren seg stadig. Jeg ser fysikken hans stadig blir bedre. Jeg ser gleden over å få til et godt slag på ballen, og jeg ser det lyser og gnistrer i hans øyne når vi møtes til hver trening. Vi har gode samtaler underveis. Han ser lyst på sin egen framtid og har oppdaget den indre rus når hans egne naturlige endorfiner bobler i kroppen hans etter ei skikkelig treningsøkt. Han er i ferd med å finne tilbake til sitt tidligere aktive liv, og han er godt ivaretatt i det nye miljøet han er kommet i. Han har også fått en god tilrettelegger i klubben som følger ham opp.

Gjermund
Gjermund erfarer at det er viktig å sette av god tid til kartlegging og opplever i den sammenheng at fritidsprofilen som er utviklet er et nyttig redskap.
- I flere av sakene jeg har hatt har denne vært svært nyttig. Mange punkter har jeg hoppet over, men det er noen sentrale punkter i dette skjemaet som det er viktig å vite noe om. Blant annet gjelder dette hva som må tas hensyn til, om det for eksempel er ting som er vanskelig i lokalmiljøet (offentlig transport, butikkbesøk, kino etc.) eller om det er omgivelser som bør unngås (livssyn, sted, rus, alder m.m).

I vinter var det en ung mann  som hadde fått innvilget fritid med bistand. Han hadde tidligere slitt med rus, og hadde lite nettverk. Han ønsket å starte med kampsport. Jeg tok kontakt med en kampsportsklubb  i Drammen. Vi hadde et lite møte med en av trenerne før første trening. Jeg var med og var litt usikker på hvordan min rolle ble i selve treningen. Skulle jeg holde meg litt i bakgrunnen og bare være der, eller skulle jeg være med på selve treningen? Jeg snakket med han om dette også når vi fylte ut fritidsprofilen, at han måtte si ifra om hvordan han ønsket å bruke meg i treningen. Vi sto og ventet på å gå inn i lokalet for å starte treningen da han fortalte at han hater å starte på nye ting. Da ble det litt klarere for meg hvilken rolle jeg måtte ta. Jeg ble med på selve treningen, vi gjorde teknikker sammen og etter treningen ga han uttrykk for å være veldig fornøyd. Dagen etter fikk jeg mail fra instruktøren om at han hadde fått en trener som ønsket å påta seg oppgaven som kontaktperson/tilrettelegger, forteller Sørstad.

Fritid med bistand
De er alle enige om at Fritid med bistand har et virkelig potensiale for mange av de som får innvilget et støttekontaktvedtak. De fremhever alle viktigheten av å kunne bruke tid på kartleggingsprosessen og prosessen med å finne en aktivitet som virkelig passer deltakeren. Kvalitativt mener de også at tilbudet på mange måter blir bedre for de som ønsker et slikt vedtak. De begrunner dette med at arbeidsmetoden fører til mindre avhengighet av kun en person, og også at mange får muligheten til å komme et skritt lenger på denne måten.
- Hver enkelt sak må finpusses litt i forhold til fasene i Fritid med bistand, mens selve metoden er oversiktlig og god å jobbe etter, sier Gjermund.

Etter omorganiseringen av støttekontakttjenesten i Drammen har en også fått et større fokus på muligheten for å sikre progresjon for hver enkelt deltaker innenfor støttekontakttjenesten. I dag har en fått en organisering av støttekontakttjenesten hvor bruk av Fritid med bistand er en av tre hovedløsninger. Dette innebærer at en kan gi ulike tilbud og skreddersy opplegget for hver enkelt i Drammen kommune.

Av Anders Midtsundstad