Huus opplever i sitt arbeid i Førde kommune at mange av de elde
hun møter har et udekket behov knyttet til sosiale behov. Eldre har
som alle andre behov for opplevelser og samvær med andre. Dette
inspirerte henne til å gjennomføre videreutdannelsen "Organisering
og veiledning av støttekontakter, avlastere og frivillige" i
Bergen. Underveis i studiet fattet hun interesse for hvordan
tjenestetilbudet støttekontakt kan brukes for eldre mennesker.
Dette var også tema i hennes eksamensoppgave som hadde
tittelen;
"Hvordan kan støttekontakter bidra til å fremme fysisk aktivitet
hos eldre ?".
- Mange eldre mennesker føler seg utstøtt av samfunnet når de ikke kan eller får mulighet il å delta i aktiviteter. Deres livssituasjon fører for flere til en inaktiv tilværelse som for mange forsterkes ved at de lever alene, skriver hun.
Huus stiller i denne sammenheng i sin oppgave spørsmål ved om
kostnader som fysiske skader og depresjoner overfor denne
målgruppen kunne reduseres om kommunene hadde et godt
støttekontakttilbud overfor de eldre.
- Støttekontaktene kan gjennom å være en god venn, aktivitør og modell fremme fysisk aktivitet hos eldre. Sykepleiere som jobber i eldreomsorgen er i en unik posisjon til å formidle behov av støttekontakter med tanke på å bedre de eldres fysiske aktivitet. Dette er med på å fordele ansvar for forebygging av helse til de eldre, men krever at sykepleier har tilstrekkelig kunnskap om både hvor en slik henvendelse skal rettes og viktigheten av fysisk aktivitet, skriver hun videre.
Huus legger også vekt på betydningen av en samfunnsendring i synet på i forhold til aldring.
- Endringen må springe ut fra den enkeltes medborgers revurdering av sine holdninger til eldre mennesker. Kommunene må også ta mer høyde for å ansette flere støttekontakter som kan være med å gjøre fritiden og livet meningsfylt for de eldre. Målet med støttekontakt til eldre må være at skal oppleve å være sosialt verdsatt. De eldre skal på lik linje med andre mennesker få muligheter til å delta på ulike arenaer i samfunnet og ha en meningsfull fritid, vektlegger hun i sin oppgave.
Hun legger videre vekt på at aldring må ses på som en normal fysisk og psykisk prosess.
- Den som får lov å leve må også finne seg i å bli gammel. Aldringsprosessen skjer i hver kropp, men den er ikke lik og derfor må heller ikke eldre møtes som en homogen gruppe mennesker. En støttekontakt løser i denne sammenheng ikke alle utfordringene som mange eldre har til å meste dagliglivet og men dette tjenestetilbudet overfor eldre kan være en god investering for kommunene, vektlegger hun.
Hun peker på at en støttekontakt for noen kan være den trygghetsfaktoren som skal til for at de våger å bo hjemme.
- Støttekontakten kan hjelpe den eldre som sliter med ensomhet og depresjon til å opplever tilhørighet og vennskap. Den eldre får en relasjon til et menneske som en kan oppleve noe sammen med og som kan bidra til at en får større tro på seg selv. Dette gir økte muligheter til deltakelse på ulike arenaer i samfunnet som er en sosialpolitisk målsetning i vårt samfunn. Hun legger også vekt på at en i kommunene må sikre en god kunnskap om tjenestetilbudet støttekontakt for eldre som målgruppe ansatte i hjelpeappratet og de pårørende.
Huus er opptatt av at betydningen fysisk aktivitet har for mange eldre, men legger vekt på at dette kan handle om mye mer en det vi tenker på som trim og trening.
- Den eldre må i samarbeid med støttekontakten legge opp aktiviteter som oppleves som meningsfulle og som er i balanse med den enkeltes ressurser og evner å mestre, skriver hun i avslutningen av sin oppgave.
Utdrag fra Lillemor Eriksson Huus sin oppgave er publisert med hennes samtykke.
Ønsker du informasjon om videreutdanningen Huus har
gjennomført, klikk her.