Linda Strand forteller at hun er fasinert over utviklingen bruk av sosiale medier har fått på få år.

- Dette mediet som har gått fra å være et lukket og ganske ukjent felt, har i løpet av de siste par årene "eksplodert". Nå har så og si "alle" et forhold til hva sosiale medier er. Sosiale medier brukes bare mer og mer i det offentlige rom, av stortingspolitikere, aviser og tv-kanaler og  enkeltpersoner i ulike aldre. Mange har en profil på Facebook eller de har vært inne på Youtube for å se på videoklipp. Denne enorme fremveksten av sosiale medier og interessen synes jeg det er viktig å undersøke om en også kan dra nytte av innenfor flere områder forteller Strand.

Hun valgt i sin eksamensoppgave å se fenomenet sosiale medier opp mot frivillige organisasjoner av den enkle grunn at hun hadde lite kjennskap til hvordan frivillige organisasjoner arbeider, spesielt i forhold til medlemsarbeid, og fordi hun ønsket å lære mer om dette. Selv jobber hun ikke med rekruttering, men gjennom studiet har hun fått økt forståelse av at dette er en av de største utfordringene en jobber med innenfor fagfeltet "støttekontakt, kultur- og fritidsdeltakelse".

Strand tenker at det kan være gode grunner for å ta i bruk nye metoder for å nå nye personer som ønsker å være frivillige, og siden sosiale medier er så utbredt mener hun det er verdt å prøve tiltak i den retningen. Hun tror også at bruk av sosiale medier kan hjelpe frivillige organisasjoner til å nå en ny gruppe mennesker som på sikt kan bli nye frivillige medlemmer.

- Bruk av frivillige er helt avgjørende for overlevelsen til så vel frivillige organisasjoner som i det offentlige hjelpeapparatet for øvrig. De frivillige og det offentlige er i stor grad avhengig av hverandre. De frivillige fungerer ofte som premissleverandør for det offentlige, mens det offentlige bistår de frivillige med økonomiske midler. Med andre ord er det avgjørende for et godt og velfungerende velferdssamfunn at vi har tilstrekkelig med frivillige. Selv sitter jeg igjen med et inntrykk av at man i dagens samfunn er mer opptatt av å realisere seg selv enn å delta på dugnad eller annet frivillig arbeid som i første rekke handler om andre. Vi har fått "mindre" fritid og fritiden vi har vil vi helst bruke med egen familie eller til å dyrke egne hobbyer. Sjelden sammenfaller dette med frivillig arbeid. Vi har i større grad mulighet til å kjøpe oss ut av dårlig samvittighet og dette, sammen med det som populært kalles tidsklemma, skaper bekymring i landets mange frivillige organisasjoner. Færre og færre er villig til å gi av sin tid.

Et utdrag fra hennes eksamensoppgave kan du lese her.

Av Anders Midtsundstad