Selv om opptrappingsplanen for psykisk helse nå er avsluttet, vil kommunene fremdeles motta de samme midlene til psykisk helsearbeid. 3,4 milliarder kroner vil i 2009 gå inn i rammebevilgningene til kommunen. Den store forskjellen er at midlene ikke lenger vil være øremerkede.

En ny rapport fra SINTEF Helse viser hvordan de økonomiske midlene har blitt benyttet i perioden 1999 til 2007.

10 000 nye støttekontakter.
I opptrappingsplanen for psykisk helse ble det formulert en målsetning om 10 000 nye støttekontakter innen psykisk helse. Rapporten fra SINTEF viser at mange årsverk innenfor støttekontakttjenesten i kommunene har blitt finansiert av øremerkede midler. Fra 2006 til 2007 økte antall støttekontakter med 823 til 6125 - den største veksten mellom år i hele perioden. Først når tallmaterialet fra 2008 foreligger får vi frem de endelige tallene, men det ser ikke ut til at en når målsetningen knyttet til antall.

I bruk av tilbudet støttekontakt for voksne synliggjør rapporten at en noe mindre andel av de øremerkede midlene gikk til å finansiere slike tilbud  i 2007 (tre prosent) enn i 2001 (4,5 prosent). Det er de minst folkerike kommunene som bruker størst andel av midlene her med over ti prosent i 2001 og over seks prosent i 2007. Alle fylkene har redusert sin andel knyttet til tiltaket støttekontakt for voksne. Kommunene i Østfold og Nord-Trønderlag har redusert mest.

Det er ellers en svært beskjeden andel av de øremerkede midlene som er bruk på støttekontakt for barn og unge. I 2007 gikk beskjedne 1.1 prosent av de øremerkede midlene til støttekontakter for barn og unge. Kommuner med under 2000 innbyggere bruker imidlertid tre prosent av årsverkene sine her i 2007.

Den største nedgangen på fylkesnivå kom i Oslo, mens andelen i kommunene i Finnmark økte mest. Kommunene i Oppland, Buskerud og Finnmark hadde den høyeste andelen midler i slike tiltak for de under 18 år i 2007. En når kanskje ikke målsetningene, men denne nasjonale satsningen har vært med på å bidra til et økt fokus på den lovpålagte tjenesten støttekontakt. I denne sammenheng er det viktig å peke på at tjenesten støttekontakt i mange kommuner og bydeler gjennom de øremerkede midlene har gitt rom for nytenkning knyttet til hvordan en kan utforme et vedtak om støttekontakt for barn, ungdom og voksne.

Utfordringen videre.
Kommuner og bydeler må videreutvikle tjenestetilbudet støttekontakt kvalitativt og kvantitativt innenfor hovedløsningene:

• Individuell støttekontakt
• Deltakelse i en aktivitetsgruppe
• Et individuelt tilbud i samarbeid med en frivillig organisasjon

I den nasjonalke satsningen knyttet til dette feltet, som Kristiansand kommune har et knutepunktansvar for, er det etablert 6 fylkesvise faglige nettverk med 51 kommuner og bydeler som arbeider aktivt med å videreutvikle tjenestetilbudet støttekontakt.
Erfaringene fra dette prosjektet og prosjektet Følgesvennen synliggjør at mange kommuner og bydeler ønsker å både videreutvikle og styrke sin støttekontakttjeneste. Hele rapporten kan leses her.

Av Anders Midtsundstad