Motivasjon og fysisk aktivitet

Dalane og Abusdal tar utgangspunkt i arbeidsmetoden Fritid med bistand. Deres mål har vært å få søke økt kunnskap om hvordan en i rehabiliteringsprosessen bl.a. ved å lytte, forstå og å imøtekomme personens behov og ønsker kan bidra til å motivere enkeltpersoner til fysisk aktivitet.

I oppgaven legges det vekt på at motivasjon i hovedsak er indre prosesser og fysisk aktivitet er en aktiv handling. Motivasjon kan likevel påvirkes av ytre faktorer og fysisk aktivitet er avhengig av positive indre prosesser som virker på hverandre i en hermenautisk sirkel.

Arbeidet med oppgaven har gitt refleksjon. Dalane og Abusdal er utdannet ergoterapeut og sykepleier med henholdsvis 6 og 10 års erfaring fra helse- og sosialsektoren i første og andrelinjetjenesten. For tiden arbeider de i rehabiliteringsteam og Arbeid med Bistand i hver sin kommune.

- Vi har gjennom arbeidet med oppgaven fått økt oppmerksomhet på mestringsprosesser og følelser. Det er som en rekke selvstendige prosesser i rehabiliteringsprosessen. Det ene kan føre til det andre. Intervjupersonene våre som er en tilrettelegger og en deltaker i Fritid med bistand i en norsk kommune beskriver dette med ordene "å smitte over". I oppgaven skriver vi om dette med begrepet "positiv smitteeffekt" forteller Linde Beathe Dalane.

Arbeidet med oppgaven har gikk dem begge ny forståelse knyttet til slike prosesser. I mange tilfeller kan de betraktes som likeverdige med det langsiktige målet.

- Kombinasjonen mellom fysisk aktivitet og velvære blir en viktig del av prosessen. Målet for den enkelte er gjerne abstrakt og vil være forskjellig fra person til person.  Det er samtidig viktig å hele tiden være bevisst at dette er knyttet til identitet og livskvalitet utdyper Ingvild-Jorna Bø Abusdal.

I sin oppsummering utdyper Dalane og Abusdal dette slik:

"Fysisk aktivitet er gjerne en måte å oppnå andre høyere mål som vennskap, helse og regelmessig aktivitet. I denne prosessen er det lett å miste synet av de langsiktige målene dersom den fysiske aktiviteten blir uinteressant og ubehagelig i for lang tid. Det er mulig å tåle ubehag så lenge det er et kortsiktig mål om umiddelbar velvære knyttet til dette. Fysisk aktivitet kan gi psykisk velvære ved økt fysisk mestringsevne, mestringsopplevelser og fysisk helsegevinst. Sosialt velvære ved det å ha noe fast å gå til og å bli integrert i et sosialt miljø hvor vi møter mennesker i en felles samhandling. Relasjonelt velvære oppstår og stimuleres av å oppleve at egne meninger får tillit, og at egne drømmer om et fullverdig liv blir forsøkt ivaretatt på deltakers egne primisser".

Oppgaven kan du laste ned og lese her.

Av Anders Midtsundstad