I denne oppgaven stilles det et spørsmål ved om sosialarbeidere kan benytte fritidsaktiviteter som er verktøy når målet er å legge til rette for at mennesker under rusrehabilitering kan få økt livskvalitet.
Marit Winsjansen tar utgangspunkt i bruk av arbeidsmetoden Fritid
med bistand. Hun legger vekt
på at deltakelse i
fritidsaktiviteter kan gi den enkelte muligheter til å utvikle sine
evner, oppleve mestring og kjenne på en økt livsglede. Hun
synliggjør også det sosiale aspektet ved fritidsaktiviter som gir
grunnlag for at venneskap og nettverk mellom mennesker som har en
felles interesse. Dette er relasjoner som hun mener kan bidra til å
øke følelse av tilhørighet og normalitet i et liv som tidligere var
preget av marginalisering. Deltakelse i fritidsaktiviteter kan
dessuten ha positive ringvirkninger langt utover en
meningsfylt
Hele fordypningsoppgaven kan du lese
her.