Fysisk aktivitet i skolehverdagen

Sosial- og helsedirektoratet engasjere Per-Egil Mjaavatn (NTNU) og Jan-Oddvar Skisland (Høgskolen i Vest-Agder) for å utarbeide en vitenskapelig rapport om skolen som arena for å fremme økt fysisk aktivitet.
Rapporten skulle inneholde en litteraturgjennomgang og fokusere på effekten av ulike tiltak. Videre ønsket man en oppsummering vedrørende erfaringer fra ulike virkemidler og tiltak foretatt i skolen.

Rapportens sammendrag
Mange har lenge trodd at nordmenn flest har en fysisk aktiv livsstil og at livsstilssykdommer knyttet til fysisk inaktivitet ikke er så fremtredende i Norge. I de senere år har vi fått grundig dokumentert at også Norge i høy grad er rammet av det moderne samfunns helsesvekkende livsstil. Sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse er i dag godt dokumentert. Vi har etter hvert også svært gode holdepunkter for å kunne si at dagens barn og unge er mindre fysisk aktive og i dårligere fysisk form enn barn og unge i tidligere generasjoner. I USA har en lenge kjempet for å få befolkningen mer fysisk aktiv, og særlig fra USA og Australia er det dokumentert positiv effekt på barn og unge av en rekke kampanjer og spesielle undervisningsopplegg knyttet til bedret kosthold og økt fysisk aktivitet. Det synes å være stor enighet om at den negative utviklingen møtes best ved økt fysisk aktivitet i barn og unges skolehverdag. Denne rapporten er et resultat av en gjennomgang av et stort antall artikler og bøker først og fremst på engelsk og nordiske språk om fysisk aktivitet i skolen og effekter av ulike tiltak.

Det er godt dokumentert at utvidet timetall i kroppsøving bidrar til generelle forbedringer i fysisk form hos barn og unge og dermed bidrar til å forebygge helseplager. Det er også godt dokumentert at fysisk aktivitet har positive effekter på mental helse og at økt aktivitet i skolen dermed også kan bidra til økt stressmestring og mindre depresjon blant barn og unge. En rekke prosjekter viser at økt timetall i kroppsøving særlig vil kunne ha betydning for de fysisk sett svakeste elevene og elever med en generelt fysisk inaktiv livsstil. Særlig for barnetrinnet synes økt fysisk aktivitet i skolehverdagen å kunne bidra til bedre klasseromadferd.

Økt intensitet i kroppsøvingsundervisningen ser ikke ut til å føre til at elevene blir slitne og mindre aktive etterpå. Økt fysisk aktivitet i skolehverdagen bidrar ofte til økt fysisk aktivitet også etter skoletid. Det er ut fra litteraturen sannsynlig at økt fokus på fysisk aktivitet i skoletiden også fører til økt aktivitet på fritiden ikke bare i barne- og ungdomsårene, men også langt inn i voksen alder. Effekten synes å være størst for barn fra sosialgrupper med lav inntekt og utdanning, herunder også barn av innvandrere.

Økt fysisk aktivitet i skolehverdagen gir større effekt dersom en øker kompetansen for lærere på området fysisk aktivitet, helse og livsstil. Også økt forelderinvolvering synes å bidra positivt til økt fysisk aktivitet blant barn og unge, og blant elevene ser det ut til å være en sammenheng mellom informasjon og kunnskap om fysisk aktivitet og helse og reell fysisk aktivitet.

Et flertall av elevene trives i kroppsøvingsfaget, og en stor andel av elevene ønsker seg flere kroppsøvingstimer enn de har i dag. Dette gjelder særlig de yngste elevene, og særlig guttene. Fysisk aktivitet i dagens skole synes i særlig grad å være tilpasset de elevene som mestrer feltet best. Dette rammer de barna som først og fremst trenger å øke aktivitetsnivået. Dagens kroppsøving er ofte tilpasset gutter mer enn jenter. Utstrakt bruk av ballspill ser ut til å ha negativ innvirkning på trivselen hos en del elever. Flertallet av elevene ønsker kroppsøving felles for jenter og gutter, men andelen som ønsker separat undervisning er størst blant jentene, og den øker med økende alder.

Mange skoler i Norge har i dag uteskole en dag i uka på småskoletrinnet. Vi har lite kunnskap om effekten av denne undervisningsformen på elevenes aktivitetsnivå og fysiske form. Det ser imidlertid ut til at elever som har uteskole også er mer fysisk aktive i friminuttene. Vi har indikasjoner på at uteskolen bidrar til økt interesse for friluftsliv og dermed til mer aktivitet utenom skoletiden. Graden av fysisk aktivitet i friminuttene henger sammen med skolegårdens utforming og størrelse. En bedre tilrettelegging av skolegården vil kunne ha en særlig stor effekt på ungdomstrinnet. Lengre friminutt og/eller midttime med fri aktivitet ser ut til å føre til økt fysisk aktivitet i skolehverdagen.

Skoleveien må i større grad tas i bruk som arena for daglig fysisk aktivitet. Mange barn ville kunne bedre sin fysiske form dersom de får gå eller sykle til skolen i stedet for å bli kjørt. Tall fra andre land viser at mange barn får mer enn en tredjedel av sin daglige fysiske aktivitet på skoleveien.

Flere store studier av forsøk med økt fysisk aktivitet i skolehverdagen, med randomiserte utvalg med pre og posttester, viser positive endringer i forhold til kontrollgruppene ved en rekke risikofaktorer for ulike sykdommer. Felles for mange av disse studiene er at en kan dokumentere endret kosthold og endret kunnskapsnivå - særlig om kosthold, men at det er vanskeligere å oppnå noen markert endring av mosjonsvaner for elever flest utover det som skjer i skoletiden. Det blir derfor desto viktigere å øke omfanget av fysisk aktivitet på skolen. Timetallet i kroppsøving må økes. Det bør samtidig etableres etterutdanningstilbud for lærere der de får lære mer om tilrettelegging av trening for å bedre elevenes fysiske form og der de lærer enkle testmetoder for å overvåke fysisk form. I alle kommuner bør det etableres en tilsynsordning der fagfolk regelmessig oppsøker skolene for å assistere lærerne i kroppsøving og stimulere skolen til økt fysisk aktivitet i skolehverdagen generelt.

Økt forelderengasjement ser ut til særlig å ha betydning i forhold til minoritetsgrupper og en del av de inaktive guttene. Det bør lages undervisningsopplegg med hjemmeoppgaver som trekker foreldrene med, og foreldrene bør gis tilbud om kurs og oppfølging på skolen Mange forsøk som er gjennomført i skolen har lagt mer vekt på å bedre elevenes form enn å gi dem bevegelsesglede og lyst til å trene på egen hånd. Det kan være mye å vinne på et tettere samarbeid mellom skole og idrett for å bekjempe fysisk inaktivitet. I idretten er det ofte stort forelderengasjement. Foreldre, lærere og trenere bør engasjeres i ulike opplegg som kan gjøre både idrett og kroppsøvings mer populært og lystbetont.

Rapporten i sin helhet kan du lese her.

Av Rune Øyen