Doktorgrad om utviklingshemning, dagligliv og selvforståelse
Personer med utviklingshemming gis i offentlige dokumenter og
handlingsplaner rett til
deltakelse
og likestilling i dagligliv og samfunnsliv, men møtes av segregerte
og spesielt tilrettelagte tiltak som plasserer dem på avstand fra
andre. Et spørsmål i avhandlingen er hvordan det er å leve med
slike kryssende forventninger til hvem en er og hva en har behov
for.
- I min avhandling har jeg fulgt 7 unge voksne
personer med utviklingshemming (18-30 år) over en periode på ca. to
år. Jeg har vært til stede sammen med dem på flere arenaer; hjemme,
på jobb og i fritidsaktiviteter. Under samværene har vi snakket
sammen om hva som foregår og hva informantene opplever, og jeg har
observert hva de gjør og hvem de forholder seg til. De sju
personene er lett utviklingshemmet, og de fleste av
dem lever ganske aktive liv. Blant annet deltar de i en rekke ulike
fritidsaktiviteter som korps, dans, idrett og fritidsklubb. Det som
imidlertid kjennetegner så godt som alle aktivitetene, er at de er
spesielt tilrettelagt bare for personer med utviklingshemming.
Utvilsomt finnes det mange kvaliteter innenfor slike tilrettelagte
tiltak som bidrar til trivsel og opplevelse av livskvalitet.
Likevel er det mulig å se at dersom en tilbringer store deler av
sin hverdag (hjemme, på jobb og i fritid) i spesielt tilrettelagte
omgivelser, blir en systematisk holdt på avstand fra andre
mennesker og det en kan kalle vanlig hverdagsliv. Dette er i strid
med idealene om at personer med utviklingshemming skal kunne leve i
fellesskap med andre, forteller Kittelsaa.

Anna Kittelsaa legger til at støttekontaktordningen kan når
den fungerer godt, være et viktig bidrag til at personer med
utviklingshemming kan få erfaringer ut over de tilrettelagte
aktivitetene. Sentrale faktorer ved en god støttekontaktordning er
at den varer over tid slik at partene blir kjent med hverandre som
individer. At en trives sammen er helt sentralt, og at en tar
utgangspunkt i aktiviteter som personen med utviklingshemming har
glede av. I dette ligger også at en prøver ut ulike aktiviteter for
å finne ut hva som vekker engasjement. Det mest sentrale er likevel
at personen med utviklingshemming opplever at støttekontakten er
der for dem. Det handler om en person som stiller opp og er villig
til å være sammen med en på ens egne premisser og ikke som ledd i
trening eller opplæring.
Avhandlingen kan du lese her.